Tann- og munnhelse

De vanligste sykdommene i munnhulen hos eldre er hull i tennene (karies), betennelser/sår (stomatitt/mucositt), soppinfeksjoner i munnslimhinnen (oral candidose), tannkjøttsbetennelse (gingivitt) og tannløsning (periodontitt). Godt renhold og faste rutiner for munnstell kan bidra til å hindre at disse sykdommene oppstår. Det kan også bidra til at vi kan beholde egne tenner lengre.

Karies

Karies oppstår når bakterier blir liggende på tennene over tid. Bakteriebelegg dannes lettere på tennenes overflate når det spises eller drikkes sukkerholdig mat eller drikke. Bakteriene danner syre som gjør tannemaljen svakere og svakere. Til slutt brytes emaljen ned og det dannes hull. Dette bakteriebelegget kan enkelt fjernes ved å pusse tenner morgen og kveld.

Tannkjøttbetennelse og tannløsningssykdom

Tannkjøttbetennelse og tannløsningssykdom oppstår når bakteriene har ligget ved tannkjøttskanten over en lengre periode. Dette gjør at tannkjøttet blir rødt, hovent og kan ha lett for å blø. Etter en tid kan plakket forkalkes og tannstein dannes. Dersom tannsteinen får ligge på tennene og dannes ned i tannkjøttlommen kan periodontitt utvikles. Grundig tannpuss to ganger daglig kan forebygge og begrense disse tilstandene.

Munntørrhet

Munntørrhet er en vanlig bivirkning ved en rekke medikamenter, og eldre mennesker går ofte på flere typer medikamenter. Spyttet er kroppens eget forsvar mot sykdom i munnhulen, og spyttsekresjonen kan endres opp igjennom årene. Munntørrhet kan oppstå ved sykdom eller, som tidligere nevnt, ved medisinering. Ved munntørrhet er det økt risiko for at flere sykdommer i munnhulen oppstår, særlig soppinfeksjoner og karies. Siden spyttet ikke får virke på samme måte og gi tennene beskyttelse eller forebygge sykdom. Dersom det mistenkes at personen er munntørr som følge av medikamenter kan det være lurt å be ev legen om en legemiddelgjennomgang, for å se om noe skal eller kan justeres.

Personer med demens har en økt risiko for redusert spyttsekresjon og økt risiko for karies. Det gjør at personer med demens trenger et godt munnstell, for nettopp å unngå utvikling av karies. Nedsatt spyttsekresjon kan også føre til at det blir vanskeligere med å svelge, spise og kommunisere* .

Munnstell

Behovet for munnstell varierer

Enkelte trenger mer munnstell og mer hjelp enn andre. Standard anbefaling for personer med egne tenner eller faste tannerstatninger (slik som implantater, kroner, broer eller lignende), er at munnstell bør gjøres to ganger daglig: etter frokost og før personen legger seg. Det bør bli utført vanlig tannpuss og renhold mellom tennene med interdentalbørster eller tanntråd.
I noen tilfeller kan det være nødvendig med hyppigere munnstell. Mange eldre har nedsatt evne til å rengjøre munnen etter måltid. Dette er særlig aktuelt etter slagsykdom eller ved andre tilstander som reduserer følelse og motorikk i munnen, og kan sees ved at det er mye matrester igjen i munnen etter måltidene. I slike tilfeller er det ofte nødvendig å også rengjøre munnen etter hvert måltid.

Tannløse har også behov for godt munnstell

Tannløse personer med proteser trenger også godt munnstell. Alle proteser, hel- eller delproteser, skal tas ut før natten.

Protesen skal rengjøres med såpe og protesebørste. Ved puss av protesen kan det være lurt å fylle vasken med litt vann, om du da mister protesen er det mindre sannsynlig at protesen skades. Det finnes både rensetabletter og festemiddel å bruke i forbindelse med protese-bruk. Festemiddel bør alltid fjernes ved munnstell, både på protese og i slimhinnen.

Protesen bør oppbevares utenfor munnhulen om natten, avhengig av protesetype er det forskjellige anbefalinger for hvordan den skal oppbevares. Men som regel anbefales det å oppbevare protesen i et glass vann med rensetablett. Hvis man ikke har tilgang på en slik tablett, bør protesen oppbevares tørt over natten. Er du usikker, hør med din tannlege hva som gjelder for deg eller protesen du har ansvaret for.

Det kan også være lurt å ta ut protesen etter måltider for å få fjernet matrester. Slimhinnene kan rengjøres med en myk tannkost eller en munnsvamp.

Dersom personen sliter med soppinfeksjoner kontakt tannklinikken for videre hjelp.

Tannkrem med økt fluorinnhold

Tannleger og tannpleiere anbefaler at personer som har økt kariesrisiko bruker Duraphat-tannkrem. Denne inneholder større mengde fluor og kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Forhør deg med tannlege eller tannpleier om kariesrisikoen er økt. I likhet med vanlig tannkrem er det viktig at munnen ikke skylles med vann etter tannpuss med Duraphat-tannkrem, ettersom det skyller bort fluoren og effekten av tannkremen reduseres betydelig.

Munnstellkort

Munnstellkort kan gjøre det lettere for pleiere å vite hva slags tenner eller tannerstatninger den enkelte personen har. Munnstellkortene forklarer hvordan munnstell for den enkelte bør gjennomføres.

Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) har utviklet munnstellekort til bruk hos eldre og har også utviklet en håndbok i munn- og tannstell som er laget for pleiepersonell i hjemmetjenesten.

• Munnstellekortene finner du her.
• Håndboken finner du her.

Hvem trenger ekstra hjelp med munnstell?

Noen trenger ekstra hjelp til tann- og munnstell. Når tannhelsepersonell kikker i munnen til en person kan tannstatus, mengden bakteriebelegg på tennene og tilstanden til slimhinnene i munnen fortelle om tilstrekkelig munnstell er utført, dette er noen av momentene som bør vurderes for om personen trenger hjelp til munnstell eller ikke. Personens evne til å gjennomføre munnstell i egen munn må også vurderes før tannhelsepersonell anbefaler ekstra hjelp til munnstell.
Det kan være ulike årsaker til at munnstell blir vanskeligere å gjennomføre med økende alder, deriblant demens, nedsatt førlighet i hender eller redusert munnmotorikk. Dersom personen ikke lenger klarer å opprettholde god munnhygiene selv må vedkommende ha hjelp til daglig munnstell for å forebygge sykdommer i munn og tenner.

Fluortilskudd ved demenssykdom

Studier viser at det å ha gode rutiner for tann- og munnstell tidlig i et demensforløp kan bidra til å gjøre både tannbehandling og munnstell enklere senere i forløpet. Enkelte studier viser også at dersom personer med demens i en tidlig fase starter å bruke el-tannbørste, kan det lette munnstellet for pleierne. Fluortilskudd i form av fluorskyll eller fluortabletter bør implementeres tidlig i et demensforløp som en daglig rutine* .

Dersom det sees tegn på mye belegg, tannstein, ødelagte tenner, sår, rødhet eller om personen har smerter bør hen undersøkes ved en tannklinikk.

Hjelpemidler, tips og triks