Notiser

Det er håpet til forskerne som nå skal sette inn stamceller fra befruktede egg i hjernene til åtte personer med Parkinson. Målet er at stamcellene skal produsere dopaminet de eksisterende hjernecellene ikke lenger klarer å lage. Dopamin er nødvendig for at hjernen skal kunne sende signalene, som forvandler tanke til konkret reaksjon i en muskel. Det er snakk om en regenerativ behandling der man kan gjøre noe med bestemte symptomer, spesielt bevegelsesforstyrrelser, men ikke helbrede sykdommen.

Fjernundervisningen Ger-IT har i tirsdag temaet «Kan legemiddelsamstemming bli en fest?». Foredragsholder er Silje Christine Nitteberg. Hun er lege i spesialisering i geriatri ved geriatrisk avdeling på Ahus. I følge Helse Norge er legemiddelsamstemming en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon om pasientens legemiddelbruk.

Da har du gode sjanser for å leve lenger. De som ikke klarer å stå på ett ben i 10 sekunder har nesten doblet risiko for å dø i løpet av de neste ti årene. – God balanse indikerer at man har god helse, forklarer professor Linda Hildegard Bergersen til forskning.no. Hennes anbefaling er å komme seg ut på tur i ulendt terreng. Men det hjelper også med en løpetur på tredemølla. Hun synes flere bør skaffe seg et balansebrett, og ta det i bruk som daglig trening.

At hørselen blir dårligere med årene er et kjent problem. Årsaken har man til nå trodd at skyldtes nedslitte hårceller i sneglehuset i øret. Etter forsøk på unge og gamle mus, fant forskere ut at hjernecellene til eldre mus ikke klarte å filtrere ut støy fra relevant lyd. Dersom funnene stemmer også hos mennesker er håpet at man skal kunne trene hjernen til å fokusere på de riktige lydene igjen. På den måte vil man kunne motvirke hørselstap.

Tirsdag 7. februar kl. 12.00 er temaet i Ger-IT: Delirium, et forskningsprosjekt. Det er lege i spesialisering innenfor geriatri, Mathias Hella, ved Stavanger Universitetssykehus, som holder foredraget.

– Eldreomsorgen er underernært, mener Lill Sverresdatter Larsen i Norsk sykepleierforbund, Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Anita Vatland i Pårørendealliansen. De har skrevet innlegg i Sykepleien: – Flere regjeringer har unnlatt å sørge for å møte det økende behovet våre innbyggere har for kommunale helsetjenester med bedre utbygde tjenester, økt kompetanse og strukturert samarbeid og oppfølging av pårørende. Resultatet er det vi ser på TV nå, mener de.

Hår i nesa kan også være et tema når vi snakker om det å bli eldre, mener Geir Selbæk. Hver første torsdag i måneden snakker han om ulike temaer relatert til aldring på NRKs P1+. – Nesehår gjør ingen skade og kan til og med ha en viktig funksjon. Fjerning av nesehår ved å rykke dem ut med rota kan imidlertid være skadelig. Jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen i problemstillingen rundt nesehår, sier forskningssjefen i Aldring og helse.

Temaet denne gang er utviklingen i biomarkører ved demens: Advances in the development of new biomarkers for Alzheimer’s disease. Det er PhD Eva Birgitte Aamodt på klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Rikshospitalet, som holder foredraget på Zoom.

Denne uken sendte Hjernerådet innspill til statsbudsjettet for 2024. Blant særlig viktige saker er kravet om en forlengelse av dagens Hjernehelsestrategi, som utløper i 2024. Behovet for mer hjerneforskning er et annet tema. – Derfor er vi tydelige i vårt innspill på behovet for at det gjøres reell opptrapping av finansieringen til hjerneforskning og gis tydelig støtte til etablering av nasjonale registre, sier generalsekretær Henrik Peersen. Aldring og helse er faglig medlem i Hjernerådet.