Forskning - Nasjonalt senter for aldring og helse

Forskning

Vi har en bred forskningsprofil i Aldring og helse, med et særlig fokus på det som er virkelighetsnært. Nye ideer og løsninger blir tatt i bruk så snart de er gjennomførbare – både på helseinstitusjoner og hjemme hos folk.

Vi har et nasjonalt forskningsmiljø innen aldring og helse, med samarbeid på tvers av land, regioner, profesjoner og tjenestenivåer. Forskningsprofilen er bred, med et særlig fokus på virkelighetsnær forskning med klinisk relevans.

Forskningen skal bidra til nettverksbygging og økt kunnskap innen fagfeltene demens, alderspsykiatri, funksjonshemning og aldring og utviklingshemning og aldring. Forsknings- og utviklingsprosjekter Aldring og helse gjennomfører skal ha fokus på å bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til eldre og deres pårørende. Kunnskapen som skapes, videreformidles raskt og på en forståelig måte.

Våre vitenskapelige artikler

Våre medarbeidere er hoved- eller medforfattere på over 50 vitenskapelige artikler hvert år. Her finner du en oversikt over alle artiklene, med sammendrag og lenke til publikasjonen.
Se alle vitenskapelige artikler

Kvalitets- og forskningsregistre

Aldring og helse drifter to nasjonale kvalitets- og forskningsregistre. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre har som sitt hovedformål å sikre kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten.

KVALAP

Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatrien. KVALAP er et register for personer som utredes og behandles ved alderspsykiatriske avdelinger i spesialhelsetjenesten.

Les mer om Kvalap
NorKog

Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialhelsetjenesten. The Norwegian register of persons assessed for cognitive symptoms (NorCog)

Les mer om Norkog

Forskningsnyheter

Eldre person i rødt i korridor.
Delirium kan forbindes med økt demensrisiko

En episode med delirium kan knyttes til økt demensrisiko og varige skader på hjernen hos personer i alderen 65+. Det viser en nylig publisert studie…

Trond Viggo Torgersen, Reidar Hjermann og Anna Helle Valle. Foto
Møt oss på Arendalsuka 2023!

Aldring og eldrehelse blir satt ordentlig på dagordenen under Arendalsuka 14. til 18. august med foredrag, debatter og personlige historier. Vi har…

Dame løser kryssord. Foto
En ny Alzheimer-medisin er godkjent i USA, men vil vi ha råd til å bruke medisiner mot demens?

Legemiddelet lecanemab ble nylig godkjent til bruk mot Alzheimers sykdom i USA. I Europa foregår det fremdeles vurderinger. Forskere har sett på hva…

Tre eldre utenfor et konditori. Foto
Dette motiverer oss til en livsstil som gir god helse i eldre år

Gode opplevelser, frykt for ikke å klare seg selv, eller ønske om å kunne bo hjemme, motiverer eldre til å gjøre valg i hverdagen, som kan…

Kvinnelig helsepersonell hjelper eldre kvinne med å pusse tennene. Foto
Ny kartlegging av tvang ved sykehjem i Oslo viser blandede resultater

Tvungne tiltak overfor pasienter i sykehjem krever vedtak, for å bli gjennomført. – Godt over halvparten av pasientene, som er utsatt for tvang i…

Eldre dame tar balansetest hjemme ved kjøkkenborde, tester står klar til å støtte. Foto.
– Hvem skulle trodd at så mange ville stille opp, igjen og igjen?

Inne i lokalet er det varmt, det er en liten hetebølge på gang, men i den lokale byggevaren er det kun varmevifter å få tak i. Vi er på den siste…

Eldre kvinne holder omsorgsarbeider på skulderen. Foto
Hvorfor er det demens som koster helsevesenet mest?

Demens troner klart øverst av de sykdommene som koster Norge aller mest, ifølge en ny studie fra blant annet Folkehelseinstituttet. Her har…

Rytmer og rave for personer med Parkinsons sykdom

Rytmisk musikk dunker i det dunkle rommet. Fargesprakende bilder projiseres på en vegg. Gulvet fylles av dansende i alle aldre, deriblant flere med…

Se flere nyheter
Hvordan påvirkes det sosiale livet til unge personer med demens og deres pårørende?

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.

Tar kunstig intelligens i bruk for å avdekke demensrisiko

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.

Les flere notiser
Geir Selbæk og Kaare Bønaa står med en blomsterbukett etter å ha mottatt Nasjonalforeningesn forskningspriser. Foto

Våre forskere

Du finner en oversikt over våre forskere på ansattsidene.
Ta meg dit
Bøker står på hylle i et bibliotek. Foto.

Biblioteket Aldring og helse

Vi hjelper deg med å finne litteratur og kunnskap innenfor våre fagområder. Biblioteket er betjent daglig 08.30-15.30.
Til biblioteket