Vi har et nasjonalt forskningsmiljø innen aldring og helse, med samarbeid på tvers av land, regioner, profesjoner og tjenestenivåer. Forskningsprofilen er bred, med et særlig fokus på virkelighetsnær forskning med klinisk relevans.
Forskningen skal bidra til nettverksbygging og økt kunnskap innen fagfeltene demens, alderspsykiatri, funksjonshemning og aldring og utviklingshemning og aldring. Forsknings- og utviklingsprosjekter Aldring og helse gjennomfører skal ha fokus på å bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til eldre og deres pårørende. Kunnskapen som skapes, videreformidles raskt og på en forståelig måte.
Forskningsprosjekter
Forskningsnyheter
Sammen for bedre aldring
Kan det å bremse aldringsprosessen bidra til at færre eldre blir syke, for eksempel med demens? Det var ett av temaene som ble løftet under det…
Delirium kan forbindes med økt demensrisiko
En episode med delirium kan knyttes til økt demensrisiko og varige skader på hjernen hos personer i alderen 65+. Det viser en nylig publisert studie…
Møt oss på Arendalsuka 2023!
Aldring og eldrehelse blir satt ordentlig på dagordenen under Arendalsuka 14. til 18. august med foredrag, debatter og personlige historier. Vi har…
En ny Alzheimer-medisin er godkjent i USA, men vil vi ha råd til å bruke medisiner mot demens?
Legemiddelet lecanemab ble nylig godkjent til bruk mot Alzheimers sykdom i USA. I Europa foregår det fremdeles vurderinger. Forskere har sett på hva…
Dette motiverer oss til en livsstil som gir god helse i eldre år
Gode opplevelser, frykt for ikke å klare seg selv, eller ønske om å kunne bo hjemme, motiverer eldre til å gjøre valg i hverdagen, som kan…
Ny kartlegging av tvang ved sykehjem i Oslo viser blandede resultater
Tvungne tiltak overfor pasienter i sykehjem krever vedtak, for å bli gjennomført. – Godt over halvparten av pasientene, som er utsatt for tvang i…
– Hvem skulle trodd at så mange ville stille opp, igjen og igjen?
Inne i lokalet er det varmt, det er en liten hetebølge på gang, men i den lokale byggevaren er det kun varmevifter å få tak i. Vi er på den siste…
Hvorfor er det demens som koster helsevesenet mest?
Demens troner klart øverst av de sykdommene som koster Norge aller mest, ifølge en ny studie fra blant annet Folkehelseinstituttet. Her har…
Hvordan påvirkes det sosiale livet til unge personer med demens og deres pårørende?
Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.
Tar kunstig intelligens i bruk for å avdekke demensrisiko
EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.
