Notiser

Biomedisinsk vitenskap forutsetter at folk ønsker å leve så lenge som mulig. Det gjør de ikke, skriver Washington Post. – Demens topper listen over listen av hypotetiske forhold der folk foretrekker å leve kortere liv, sa forsker Vegard Skirbekk da studien ble lansert før sommeren.

Nylig lanserte Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde brosjyren Eldre med nedsatt syn og hørsel. Brosjyren inneholder fakta om syn og hørsel, men først og fremst mange praktiske råd og tips. Boken henvender seg hovedsakelig til personale i eldreomsorg og helsevesen. Samtidig passer den for eldre selv, deres nærpersoner og venner.

Dagen er viet en ny dokumentar om Stig Atle Aavik, som fikk Alzheimers sykdom i en alder av 50 år. Det blir innledning og første visning av «Hvor skal du bror»? av John Trygve Aavik, og en dialog med Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.

Forskere har undersøkt hvordan alderisme under koronapandemien påvirker hvordan eldre oppfatter sin egen aldring.

Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Samtidig øker også tiden med sykdom. De gamle vil dermed kreve mer helse og omsorg i fremtiden. En ny helseundersøkelse i Trøndelag vil gi svar på hvordan Norge best kan møte denne massive utfordringen. Det skriver et knippe anerkjente forskere, med Geir Selbæk i spissen, i Adresseavisen om en helseundersøkelse som startet i Stjørdal mandag.

– Med stadig flere eldre og en knapphet på helse- og omsorgspersonell er velferdsteknologi et viktig tiltak, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Aldring og helse drifter KVALAP, et register for personer som utredes og behandles ved alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Høsten 2019 ble det sendt søknad om å bli nasjonalt kvalitetsregister. Slike registre skal bidra til å forbedre helsetjenesten. Tanken er at KVALAP skal bidra til bedre utredning og behandling innenfor alderspsykiatrien. Det er VG som omtaler saken, og ifølge avisen så er prosessen nå på oppløpssiden. Helsedirektoratet tar den endelige beslutningen.

– Det vi vet er at jo større slaget er, desto større er risikoen for å få demens. Alder er også en risikofaktor. Jo eldre man blir, desto flere påkjenninger har hjernen fått, sier nevroradiolog Mona Beyer. Hun er med i den store hjerneslagstudien NorCOAST.

I dette intervjuet forteller demenskoordinator og vernepleier Solveig S. Hanssen om en spennende metode i arbeidet med personer med demens. De gjør «mer av det som virker» i møtet med personen med demens, og får økt samarbeid og redusert motstand i det daglige.