Notiser

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

– Det bør ikke være mer tabu eller vanskeligere å snakke om demens enn hjerteinfarkt, skriver eldreforsker Anette Hansen i en kronikk på forskning.no. Hun har snakket med mange pårørende til eldre. Hun mener det fortsatt gjenstår mye arbeid for mer åpenhet om demens, og slår et slag for mer helseopplysning: Kanskje hviler det et ekstra ansvar på helsetjenestens personell og ledere, utdanningsinstitusjoner og politikere, som bevilger midler til helseopplysning.

– Det er fint å ha lett tilgang på et verktøy som er så enkelt å bruke, sier Anita Stenhaug, demenskoordinator i Hamar kommune. Veiviser demens skal gjøre det enklere for helse- og omsorgstjenestene å gi rett tiltak til rett tid til personer med demens og deres pårørende. Veiviser demens er også for pårørende, og er både relevant og nyttig og skrevet i et lettfattelig språk.

Hva skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme når sykdom og sviktende helse inntreffer? Det er i dag et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Kronikkforfatterne skriver at eldre over 80 år ikke har tatt del i veksten innen kommunal pleie- og omsorg. Behovene er også stadig i endring. De argumenterer for vi at må spørre eldre om hva som er viktig for å bo hjemme lenger og ha gode dager. Pårørende må få støtte, og tjenestene må bli mer målrettede.

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.

Forskningsprosjekt vil finne svar på hvordan det går med oss etter pandemien. Nå er SMS-er med invitasjon til en spørreundersøkelse sendt til 107.000, for å få svar fra dem som bor i sørlige deler av Trøndelag. Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, oppfordrer alle til å ta seg tid til spørreundersøkelsen.

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.

Fagskolen Aldring og helse og Fagskolen Vestfold og Telemark har fått midler fra Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, og kan nå sette i gang samarbeidet med å tilby en ny fagskolegrad i eldrehelse (60 studiepoeng). Målgruppen for utdanningen er helsefagarbeidere i samarbeidskommunene Notodden og Midt-Telemark, samt omkringliggende kommuner. De første studentene vil etter planen starte høsten 2023. Det fireårige prosjektet skal gi en fleksibel, desentralisert og modulbasert utdanning.