Notiser

Team Pølsa og deltaker Syver Blindheim har satt barnedemens på kartet blant folk. 200 år etter at en nordmann oppdaget sykdommen kan det komme en behandling. Med tilstrekkelig forskningsfinansiering kan vi utvikle en kur mot barnedemens. Det skriver professor Magnar Bjørås ved NTNU. Han forsker på medisiner mot barnedemens, der testresultatene «ser uhyre lovende ut».

Når noen rammes av et slag er de avhengige av at omgivelsene kjenner igjen symptomene. Desto raskere man kommer til sykehus og får begynt behandling, desto bedre er sjansen for å unngå irreversibel hjerneskade eller død. En ny undersøkelse viser at kvinner har bedre kjennskap til de viktigste symptomene enn menn. Mange unge voksne kjente ikke igjen de sentrale faresignalene ved hjerneslag.

Fristen er mandag 14. september. Prisen skal gå til den eller de som har vist evne til å skape «dager med mening» for eldre. Og særlig de som har bidratt med tiltak og aktiviteter for eldre med nedsatt fysisk funksjonsevne, de som har utfordringer med psykisk helse, de som har demens eller de som har andre særlige behov.

I en kronikk på forskning.no argumenterer forskere ved Høgskulen på Vestlandet for at styrketrening må bli et viktig virkemiddel for å møte eldrebølgen. De viser til at 22 prosent av de over 67 år trener styrke regelmessig, til tross for at muskelstyrke er avgjørende for å klare hverdagsoppgaver og bo hjemme lenger. Studier viser at én til to styrkeøkter i uka kan gi mye bedre funksjon og selvstendighet. Forskerne etterlyser derfor sterkere satsing på forebyggende styrketrening i kommunene.

En artikkel hos NRK viser hvordan flere eldre betaler for privat hjelp til sosial kontakt, aktiviteter og praktisk støtte i hverdagen. Forskere advarer om at utviklingen kan føre til et økende klasseskille i eldreomsorgen, der eldre med god økonomi får bedre muligheter til å være sosiale og høyere livskvalitet enn dem som ikke har råd. Samtidig peker de på at kommunale tjenester i økende grad må prioritere medisinske og pleiefaglige oppgaver framfor sosial oppfølging.

Kronisk smerte er blant de vanligste lidelsene hos eldre i dag. De hyppigste årsakene er artroser, slitasjegikt i ryggen eller nakken og smerter i musklene. Kroniske smerter er ofte underbehandlet. Paracetamol er fortsatt førstevalget, og bruk av opioider og ikke-steroide betennelsesdempende midler innebærer risiko. Annen behandling, som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi, utnyttes ofte i for liten grad, til tross for dokumentert effekt, forteller en ny studie.

– Dårlig munnhelse kan føre til smerter, infeksjoner, dårlig ernæring og økt uro hos personer med demens. Det øker også risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Likevel havner munnstell ofte nederst på prioriteringslisten, skriver Anne-Marte Stubhaug Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (Vest). I et debattinnlegg i Sykepleien skriver hun at munnstell lett glipper, men at små grep kan gi stor gevinst for personer med demens.

Sammen med sykepleiere, kan helsefagarbeidere «sørge for mer kontinuitet og tilgjengelighet i veiledningen», konkluderer en ny studie publisert på sykepleien.no. Få sykepleiere med endrede arbeidsoppgaver på vakt, gjør at det er behov for nye veiledningsmodeller for førsteårsstudenter i praksis. Gitt riktig organisering, økt veiledningskompetanse og en tydelig rolleavklaring, kan en modell med helsefagarbeidere som medveiledere være en løsning, slik det allerede er ved noen sykehjem.

Halvparten av menn over 60 har prostatakreft. Med en aldrende befolkning, brukes det stadig mer ressurser på diagnostisering av sykdommen. Et ledd i diagnostiseringen er å ta MR-bilder av prostata og omgivende vev. Disse bildene tolkes i dag av radiologer. Forskning.no melder om et lovende NTNU-prosjekt hvor radiologene tester ut et KI-drevet verktøy som kan lette på arbeidet. Det er ennå uvisst når et slikt verktøy kan tas i bruk utenfor prosjektet.