Notiser

Årets vinner av Hjernerådets forskningspris er Charalampos Tzoulis. Han er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Tzoulis får prisen for sin forskning på Parkinsons sykdom og relaterte hjernesyldommer. – Jeg er dypt takknemlig og ydmyk over denne anerkjennelsen, sier han. Tzoulis kombinerer grunnforskning, biomarkørutvikling og kliniske studier for å forstå sykdommene bedre, utvikle behandling og på sikt forebygge.

Fagskolen Aldring og helse har fått innvilget sin søknad i Bransjeprogram 2026–2027. Totalt deler regjeringen ut 142 millioner kroner, hvor fagskolen mottar 1,9 millioner. Prosjektet Utviklingshemming og aldring skal utvikle og gjennomføre to moduler om somatisk helseoppfølging og lindrende omsorg for eldre med utviklingshemming. Ringerike kommune er med som samarbeidspartner i utviklings- og gjennomføringsarbeidet.

Kun nær 50 av 13000 psykologer har spesialisering i eldrepsykologi. Eldre voksne utgjør en stadig større del av befolkningen, og helsemyndighetene må sikre kompetanse i alle tjenestene som møter eldre pasienter. En spesialisering i eldrepsykologi er planlagt med oppstart i mai 2026, men det er foreløpig få påmeldte. – Kommuner og helseforetak må tilby og legge til rette for at flere kan ta denne utdanningen, skriver psykologspesialistene Elisabeth Evje og Ida Anette Bjørk i Dagens medisin.

Aldring og helse er invitert inn som organisasjon i brukerrådet til Pasient- og brukerombudet. Jurist Ane Stavrum er utpekt til fast medlem og psykologspesialist Thale Kinne Røhnqvist er vararepresentant. Det nye brukerrådet møtes første gang i februar 2027, og så vil det være jevnlige møter på Teams i løpet av året. – Oppgaven er å gi innspill til områder hvor ombudet bør legge fokus, både ombudsfaglig og de tjenestene ombudet tilbyr, herunder tekniske løsninger de har, sier Ane Stavrum.

Hva er beboeraggresjon på sykehjem, og hva betyr det? I den nye episoden av foredragsserien Om aldring forteller ekspert Bjørn Lichtwarck blant annet om en ny studie, som gir helt ny kunnskap. Han er PhD/Postdoc, overlege ved alderspsykiatrisk avdeling/Forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet.

En ny studie skal undersøke hvordan eldre i Norge opplever digitale tjenester og kunstig intelligens (KI), og hvordan digital erfaring henger sammen med kunnskap og holdninger til KI. Målgruppen er personer over 55 år, og undersøkelsen tar omtrent 10-15 minutter å besvare. Alle svar behandles anonymt og konfidensielt. Studien gjennomføres i regi av NTNU.

Forskere har sett på tre typer hjernetrim, og en av øvelsene viser seg å ha effekt 20 år etter. En ny studie fant at de som hadde gjennomført en type reaksjonstrening hadde lavere risiko for å få demens 20 år senere. – Men det er vel fremdeles et åpent spørsmål hvor mye det reduserer risikoen for demens, sier forskningssjef Geir Selbæk til forskning.no. For å forebygge demens anbefaler Selbæk ellers å satse på det vi vet kan ha effekt, for eksempel høreapparat eller blodtrykksbehandling.

Regelmessig bruk av høreapparat kan gi betydelig lavere risiko for å dø av helseutfordringer. En ny studie føyer seg inn i en rekke studier som ser på sammenheng mellom hørselstap og helseutfordringer. – Det er enighet om at ved hørselstap får du redusert lydstimuli til hjernen og at det kan ha negative helsekonsekvenser for den enkelte. For eksempel sosial isolasjon, muskel- og skjelettplager, kognitiv reduksjon og økt risiko for demens, sier Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund.

Maja forteller om vanskelige valg når faren har fått demensdiagnosen: Skal hun flytte for å studere, eller bli i nærheten? Hvordan er det å dra når man egentlig vil være nær – og kan avstand også gi et pusterom i hverdagen? Dette er en episode om å ta egne valg, dårlig samvittighet og om å prøve å leve sitt eget liv mens en forelder blir syk.