Notiser

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.

Forskningsprosjekt vil finne svar på hvordan det går med oss etter pandemien. Nå er SMS-er med invitasjon til en spørreundersøkelse sendt til 107.000, for å få svar fra dem som bor i sørlige deler av Trøndelag. Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, oppfordrer alle til å ta seg tid til spørreundersøkelsen.

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.

Pasjonsfrukt kan bidra til å bremse Alzheimers sykdom, viser norskledet forskning. – Det er mange teorier bak opprinnelsen til demens og Alzheimers, men en av de mest interessante er teorien om at cellene i kroppen vår kan bli «trette» når vi blir eldre, noe som gjør det vanskeligere for dem å jobbe effektivt, sier prosjektleder Evandro F. Fang. Pasjonsfruktekstrakt kan forbedre noen av symptomene. Mer forskning trengs for å se om ekstrakten kan brukes i en preventiv medisin mot Alzheimers.

Sykepleier Daniel Prause ved Signo Conrad Svendsen senter har de siste årene forsket på hvordan eldre, som er blitt døvblinde etter fødsel, erfarer å være mottakere av omsorgstjenester. Han fant gjennom masteroppgaven at det handler mye om eksistensielle behov; å oppleve naturen, utfolde sin kreativitet og å føle tilhørighet. Han ser i doktorgraden på hvordan slike behov kommer til uttrykk, hvordan omsorgsgivere identifiserer dem og hvordan de tilpasser omsorgen til de individuelle behovene.

Feltstasjonen til forskningsprosjektet Aldring i Trøndelag befinner seg for tiden i Steinkjer, den sjette kommunen av de totalt 17 på kjøreplanen. Der gjennomføres en helseundersøkelse, som samler helsedata fra deltakere over 74 år. Aldring i Trøndelag deler feltstasjon med HUNT COVID, som skal undersøke hvordan CoVID-19 har påvirket folkehelsa. Prosjektleder for Aldring i Trøndelag, Vigdis Hjulstad Belbo, rapporterer om meget god respons fra nordtrønderne.