Notiser

Forskningsmagasinet Apollon stiller i dette intervjuet med forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse spørsmålet: Korona eller demens? – Svaret er klart: når 2,5 ganger så mange kommer til å trenge helse- og omsorgstjenester på grunn av demens, blir dette vår største utfordring, svarer Selbæk.

Forskere har undersøkt hvordan alderisme under koronapandemien påvirker hvordan eldre oppfatter sin egen aldring.

Aldring og helse drifter KVALAP, et register for personer som utredes og behandles ved alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Høsten 2019 ble det sendt søknad om å bli nasjonalt kvalitetsregister. Slike registre skal bidra til å forbedre helsetjenesten. Tanken er at KVALAP skal bidra til bedre utredning og behandling innenfor alderspsykiatrien. Det er VG som omtaler saken, og ifølge avisen så er prosessen nå på oppløpssiden. Helsedirektoratet tar den endelige beslutningen.

Hjernerådet har laget en podkast som heter Hjernepodden. Her forteller eksperter om hva søvn, mat, trening og hjernetrim kan gjøre med hjernehelsen din. Hjernrådet er en paraplyorganisasjon for brukerorganisasjoner og fagmiljø innen forskning, forebygging, behandling og mestring. Aldring og helse er med i Hjernerådet.

Forskere ved universitet i Ottawa publiserte nylig kalkulatoren. Den er laget for voksne over 55 år som ikke har en demensdiagnose. Ved hjelp av et kort spørreskjema, beregner kalkulatoren sannsynligheten for at man diagnostiseres med demens de neste fem årene, og hvilke livsstilsendringer som kan redusere risikoen for å få demens noe. – Det trengs en gjennomgang av bakgrunnsmaterialet for å finne ut om dette kan bli en ressurs i Norge, kommenterer Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Ikke spesielt avanserte MR-bilder kan hjelpe oss å finne ut hvilke pasienter som er i faresonen for kognitiv svikt og demens etter hjerneslag. Inntil nå har dette vært nærmest umulig.

– Selv ved en beskjeden økning i depresjonssymptomer, øker risikoen for død betydelig, sier overlege og alderspsykiater Tom Borza ved ved Sykehuset Innlandet. Men heldigvis finnes det også lyspunkter i forskernes materiale.

Men selv om en medisin mot Alzheimers nylig ble godkjent i USA, og godkjenning er på gang EU og Norge, så mener forskere vi må ha flere tanker i hodet på samme tid. Vi vil aldri kunne behandle alle med demens. – Vi må tenke forebygging og behandling samtidig, mener forskningssjef Geir Selbæk.

- Smertestillende medisiner har ikke alltid samme effekt på pasienter med demens som på friske personer. Bivirkninger av medisinene kan lett forveksles med demenssymptomer, og tolkes feilaktig som en utvikling av selve demenssykdommen, sier Rune Samdal, som er brukerrepresentant ved SEFAS, Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Han var i mange år pårørende til sin kone som hadde demens.