Notiser

– Vi er godt i gang med å rekruttere personer med demens til høstens kursgrupper om hvordan leve best mulig med demens. Høstens første kurs er allerede i gang. Vi vil gjerne at flere melder seg, sier Janne Røsvik i Aldring og helse. Deltakerne må være over 65 år, og ha demens i en tidlig fase. Forskningsresultater viser at kurset hjelper – blant annet får deltakere mindre depressive symptomer. Kurset er en del av SHAPE, som er et omfattende, internasjonalt forskningsprosjekt om demens.

Knut Engedal og Linda Gjøra fra Aldring og helse la onsdag fram forskningen bak de nye norske normene for demenstesten MoCA (Montreal Cognitive Assessment) for Hukommelsesteamkonferansen. Med et nytt, norsk normsett kan kliniker vurdere sin pasients MoCA-skåre opp mot hva som er normalt for en frisk person av samme kjønn, likt utdanningsnivå og lik alder. Dette kan gjøres med den såkalte MoCA-kalkulatoren.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.

Forskningsprosjekt vil finne svar på hvordan det går med oss etter pandemien. Nå er SMS-er med invitasjon til en spørreundersøkelse sendt til 107.000, for å få svar fra dem som bor i sørlige deler av Trøndelag. Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, oppfordrer alle til å ta seg tid til spørreundersøkelsen.

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.