Notiser

Forskerne Ekaterina Zotcheva m.fl. fra Aldring og helse har undersøkt hvordan alder ved pensjonering henger sammen med demens og mild kognitiv svikt, både for vanlige alderspensjonister òg for uførepensjonister, som gikk av før ordinær pensjonering. De fant at uførepensjonister hadde større risiko for å få demens enn dem som gikk av med vanlig pensjon. Denne gruppen uførepensjonister bør overvåkes tettere, og forebyggende tiltak bør vurderes for å minimere demensrisikoen, mener forskerne.

Overgangsperioden var svært belastende for pårørende til personer med demens da demenssymptomene forverret seg. Pårørende optimaliserte hverdagen til sine med demens, på bekostning av egen velvære. De fleste pårørende opplevde støtte fra gårdsbaserte tjenester, helsetjenester og uformelle nettverk. God kvalitet på tjenesten, tett dialog, informasjon, støtte mellom de ulike delene i overgangsprosessen og en egen kontaktperson er viktig, viser en ny studie av Aldring og helses Liv Taranrød m.fl.

Nylig kom en av de første studiene, som systematisk undersøker hvordan internettbruk påvirker risikoen for demens. – Der fant forskerne en viss beskyttende effekt, som kan passe med teorien om at vi bygger opp kognitiv reserve, en økt motstandskraft mot demenssykdommer, når vi aktiviserer hjernen. Samtidig bør vi tolke resultatene fra denne studien med forsiktighet. Studien har i liten grad korrigert for andre faktorer, som kan påvirke risikoen for demens, sier Geir Selbæk i Aldring og helse.

Årets kongress 23.-24. oktober har tittelen «Aldring i en ny tid». – Det er en møteplass med spennende og fremtidsrettet forskning om aktiv aldring, bolig, forebygging og behandling, helsetjenester, livskvalitet, omsorg, sosial ulikhet, sosiale nettverk, teknologi, yrkesaktivitet blant eldre, og mye mye mer, forteller Ellen Melbye Langballe, fagsjef aldring i Aldring og helse.

Afasi er, i følge Store norske leksikon, svikt i evnen til å bruk og forstå ord, selv om både musklene og nervene til musklene er intakt. Nå har Bergen kommune fått Folkehelseinstituttet (FHI) til å lage en forskningsomtale av effekten av musikkterapi på pasienter med afasi etter hjerneslag. Her kommer det blant annet frem at musikkterapi trolig gjør pasientens evne til å formidle sine tanker bedre, og at evnen til gjentagelse av ord muligens blir bedre.

Siden 1960 har Nasjonalforeningen for folkehelsen delt ut over 1,2 milliarder til hjerte- og karforskning, og 242 millioner til demensforskning. Nå kan du søke om midler til demensforskning og forskning innen hjerte- og hjerneslagsforskning. Midlene kommer fra Nasjonalforeningens mange givere. Du kan søke om følgende: - Midler til postdoktor med mulighet til å søke om ekstra driftsmidler innen demensforskning - Midler til postdoktor, stipendiat og drift innen hjerte- og hjerneslagsforskning

I følge Demenskartet vil det skje nær en dobling av personer med demens i 2040. Det er fordi vi blir stadig flere eldre. Nå viser nye studier en trend der risikoen for demens for hver og en av oss går nedover. Hvis trenden fortsetter, så kan det bli langt færre mennesker i vestlige land som utvikler demens de neste årene, sammenliknet med tidligere. Hvorfor det? Forskerne peker på ett utviklingstrekk; at folk har utdanning. Å bruke hjernen mye, særlig når du er ung, beskytter deg mot demens.

Fysioterapeuter og annet helsepersonell, som regelmessig møter pasienter/brukere med osteoporose, inviteres til å delta i en ny studie. Det er forskere tilknyttet OsloMet, som utfører studien. De ønsker å innhente kunnskap om hva klinikere ønsker å vite mer om når det gjelder osteoporose, også kalt benskjørhet, og fysisk aktivitet. Dette vil de bruke til å skrive nye forskningsartikler, og til å utvikle fremtidige forskningsprosjekter og helsetilbud.

Fysioterapeuter vektlegger tradisjonell fysioterapi, som trening, over tid til beboere i sykehjem, men er ikke involvert i sluttfasen av livet til beboerne. Det viser ny forskning av Elisabeth Wiken Telenius fra Aldring og helse m.fl. Fysioterapeuter bør bidra med behandling, som øker livskvaliteten og lindrer smerter i livets siste fase, mener forskerne. Det bør være et mål å få på plass retningslinjer, som kan veilede fysioterapeuter i denne fasen.