Notiser

En ny studie fra OsloMet viser at mange eldre bor i boliger som ikke er tilrettelagt for alderdom og nedsatt funksjonsevne. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste eldre ønsker å bo hjemme, også hvis det skulle oppstå et hjelpebehov. Forskningsleder Hans Christian Sandlie sier at eldre dermed står ovenfor to valg: Enten må de gjøre boligen sin aldersvennlig, eller flytte til en mer egnet bolig. Ettersom flytting innebærer store omveltninger er rådet til forskerne klart: Flytt mens du kan.

70 er det nye 60, sier vi gjerne når vi blir eldre nå til dags. Nå viser en ny studie at det også er tilfelle for hodet, og ikke bare kroppen. Forskerne har gjort en mengde tester av fysikken til folk, samt spurt dem om hva slags utdanning, helse og livsstil de har. De som var født i et senere årstall, gjorde det jevnt over bedre. Eldre holder seg klarere i hodet lenger, og den kognitive helse er bedre. – Vi gjør veldig mye rett som samfunn, sier forsker Bente Johnsen ved UNN.

Forskerne Ekaterina Zotcheva og Vegard Skirbekk fra Aldring og helse m.fl. har funnet at jobber som innebærer langvarig fysisk aktivitet kan ha skadelige effekt på hjernen. Store krav til fysisk innsats, mangel på hvile og at man blir utmattet på jobben kan føre til stor slitasje, og kan dermed øke demensrisikoen. Forskerne mener det er behov for strategier for å følge opp personer med jobbrelatert fysisk aktivitet over tid med tanke på å forebygge risikoen for å få demens.

Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs forsvarte mandag sin doktorgradsavhandling om dagtilbud for personer med demens. Dagtilbudene har en positiv innvirkning på deltakernes helse og livssituasjon. Men det trengs mer fleksible og individuelt tilpassede dagtilbud. Strandenæs foreslår å inkludere deltakerne mer i aktiviteter, tilby ulike aktiviteter som fremmer helse og stimulerer kognitiv funksjon. Sosial stimulering er også viktig, både som egen aktivitet og som del av andre aktiviteter.

I sin doktorgradsavhandling har Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs utforsket hvordan personer med demens opplever tilrettelagte dagaktivitetstilbud, innholdet i tilbudet og hvordan tilbudet påvirker deres hverdag. Hun har innhentet brukernes erfaringer, kartlagt hvorvidt dagaktivitetstilbud oppfyller sitt tiltenkte formål, og sett på hvordan tilbudet påvirker livskvaliteten. Margits prøveforelesning har fått temaet Betydningen av korsang for livskvalitet hos personer med demens.

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.

Linda Gjøra m.fl. fra Aldring og helse har sett på forekomsten av demens og mild kognitiv svikt i Trøndelag. De fant at vekting for frafall og bostatus påvirket forekomsttallene når de sammenlignet Trondheim med det gamle fylket Nord-Trøndelag. Forekomsten av demens ble nærmest identisk, på litt i overkant av 16 prosent. For mild kognitiv svikt var de justerte forekomsttallene på nærmere 36 prosent. Å vekte har stor betydning for å få representative tall i forekomstundersøkelser.

Den svenske forskeren Elias Ingebrand ga ti personer med demens et nettbrett, som de skulle bruke for første gang. Den eneste føringen var at de skulle bruke nettbrettet som de selv ønsket. Forskeren ble ganske så overrasket. Det viste seg at nettbrettet var populært, og at deltakerne var fokuserte og rettet oppmerksomheten mot det. De lærte seg gradvis å bruke nettbrettet på egen hånd, og gjennom samarbeid og av å lære av hverandre. Dette bør gjenspeiles i demensomsorgen, mener forskeren.