Notiser

I følge Demenskartet vil det skje nær en dobling av personer med demens i 2040. Det er fordi vi blir stadig flere eldre. Nå viser nye studier en trend der risikoen for demens for hver og en av oss går nedover. Hvis trenden fortsetter, så kan det bli langt færre mennesker i vestlige land som utvikler demens de neste årene, sammenliknet med tidligere. Hvorfor det? Forskerne peker på ett utviklingstrekk; at folk har utdanning. Å bruke hjernen mye, særlig når du er ung, beskytter deg mot demens.

Fysioterapeuter og annet helsepersonell, som regelmessig møter pasienter/brukere med osteoporose, inviteres til å delta i en ny studie. Det er forskere tilknyttet OsloMet, som utfører studien. De ønsker å innhente kunnskap om hva klinikere ønsker å vite mer om når det gjelder osteoporose, også kalt benskjørhet, og fysisk aktivitet. Dette vil de bruke til å skrive nye forskningsartikler, og til å utvikle fremtidige forskningsprosjekter og helsetilbud.

Fysioterapeuter vektlegger tradisjonell fysioterapi, som trening, over tid til beboere i sykehjem, men er ikke involvert i sluttfasen av livet til beboerne. Det viser ny forskning av Elisabeth Wiken Telenius fra Aldring og helse m.fl. Fysioterapeuter bør bidra med behandling, som øker livskvaliteten og lindrer smerter i livets siste fase, mener forskerne. Det bør være et mål å få på plass retningslinjer, som kan veilede fysioterapeuter i denne fasen.

Det er mye fokus på vekt og ernæring på norske sykehjem. I en ny studie, som utgikk fra Sykehuset Innlandet, så Sverre Bergh fra Aldring og helse m.fl. på hvordan kroppsvekten endret seg i løpet av det første året på sykehjem. 1044 deltakere var med i studien. En av tre sykehjemsbeboere var alvorlig eller moderat undervektige ved innleggelse på sykehjemmet. I løpet av det første året på sykehjem økte vekten. De som var normalvektige eller overvektige endret ikke vekt i løpet av det første året.

En svensk studie viser at personer, som bærer den viktigste genvarianten for Alzheimers sykdom, såkalt APOE–ε4, kan ha større risiko for å få demens hvis de blir utsatt for varig luftforurensning. Forskningssjef Geir Selbæk i aldring og helse mener dette ikke betyr at hver og en av oss i Norge skal gå rundt å bekymre seg, eventuelt vurdere å flytte. Han mener heller at vi som samfunn kan bruke dette som en «inspirasjon» til å jobbe videre for å redusere luftforurensningen.

Kols er den vanligste lungesykdommen blant eldre, og vanlig årsak til sykehusinnleggelser og dødsfall. – Vi samarbeider med flere kommuner som har pasienter som bor hjemme og bruker teknologi for å overvåke kols-sykdommen sin hjemme. De kan måle lungefunksjon, oksygenmetning i blodet, vekt og blodtrykk enten daglig eller ukentlig, forteller Sverre Bergh ved Sykehuset Innlandet. Færre kan da komme på sykehus, flere skal kunne behandles hjemme, og flere skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Middelhavsdietten handler om frukt og grønnsaker, fullkornsbrød, nøtter, belgfrukter og fisk, og om lite mettet fett og moderat med alkohol. En ny studie har vist at en slik diett minsket risiko for demens med 23 prosent blant deltakerne. Ekaterina Zotcheva i Aldring og helse mener det er vanskelig å si hvor mye risikoen for demens blir redusert. Hun er likevel enig i at å innta slik mat og drikke er bra for kognitiv funksjon, som hukommelse, konsentrasjon og planleggingsevne og å uttrykke seg.

En ny stor analyse av resultater fra mange like studier, viser en sterk sammenheng mellom det å være sosial og kognitiv funksjon. Kognitiv funksjon handler om hukommelse, konsentrasjon og planleggingsevne, og det å uttrykke seg. – Funnene kan forklares ved at regelmessig deltakelse i sosiale aktiviteter kan øke den kognitive stimuleringen og dermed bevare kognitiv funksjon. Samtidig kan det å bo alene og føle seg ensom forårsake stress og tap av kognitiv funksjon, sier Knut Engedal.

Det er håpet til forskerne som nå skal sette inn stamceller fra befruktede egg i hjernene til åtte personer med Parkinson. Målet er at stamcellene skal produsere dopaminet de eksisterende hjernecellene ikke lenger klarer å lage. Dopamin er nødvendig for at hjernen skal kunne sende signalene, som forvandler tanke til konkret reaksjon i en muskel. Det er snakk om en regenerativ behandling der man kan gjøre noe med bestemte symptomer, spesielt bevegelsesforstyrrelser, men ikke helbrede sykdommen.