Notiser

Tirsdag 10.oktober 2023 arrangerte Nordens velferdssenter et webinar om forebygging av demens ved utviklingshemming. Er det mulig å forebygge demens? Målet med webinaret var å undersøke hva forskning sier, og å presentere nordiske eksempler på hvordan det jobbes med forebygging av demens hos personer med utviklingshemming. Opptaket er tilgjengelig i 14 dager.

70 er det nye 60, sier vi gjerne når vi blir eldre nå til dags. Nå viser en ny studie at det også er tilfelle for hodet, og ikke bare kroppen. Forskerne har gjort en mengde tester av fysikken til folk, samt spurt dem om hva slags utdanning, helse og livsstil de har. De som var født i et senere årstall, gjorde det jevnt over bedre. Eldre holder seg klarere i hodet lenger, og den kognitive helse er bedre. – Vi gjør veldig mye rett som samfunn, sier forsker Bente Johnsen ved UNN.

Forskerne Ekaterina Zotcheva og Vegard Skirbekk fra Aldring og helse m.fl. har funnet at jobber som innebærer langvarig fysisk aktivitet kan ha skadelige effekt på hjernen. Store krav til fysisk innsats, mangel på hvile og at man blir utmattet på jobben kan føre til stor slitasje, og kan dermed øke demensrisikoen. Forskerne mener det er behov for strategier for å følge opp personer med jobbrelatert fysisk aktivitet over tid med tanke på å forebygge risikoen for å få demens.

Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs forsvarte mandag sin doktorgradsavhandling om dagtilbud for personer med demens. Dagtilbudene har en positiv innvirkning på deltakernes helse og livssituasjon. Men det trengs mer fleksible og individuelt tilpassede dagtilbud. Strandenæs foreslår å inkludere deltakerne mer i aktiviteter, tilby ulike aktiviteter som fremmer helse og stimulerer kognitiv funksjon. Sosial stimulering er også viktig, både som egen aktivitet og som del av andre aktiviteter.

I sin doktorgradsavhandling har Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs utforsket hvordan personer med demens opplever tilrettelagte dagaktivitetstilbud, innholdet i tilbudet og hvordan tilbudet påvirker deres hverdag. Hun har innhentet brukernes erfaringer, kartlagt hvorvidt dagaktivitetstilbud oppfyller sitt tiltenkte formål, og sett på hvordan tilbudet påvirker livskvaliteten. Margits prøveforelesning har fått temaet Betydningen av korsang for livskvalitet hos personer med demens.

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.

Høstens første Ger-IT har tittelen Psykologiske og juridiske aspekter knyttet til selvbestemmelse hos eldre med kognitiv svikt. Bli med tirsdag 5. september kl. 12.00 på Zomm. Det er psykolog Ingeborg Halse ved alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, som holder foredraget. Opptak av foredraget blir lagt ut på Ger-IT sidene i uke 37 på lenken under. Vel møtt!

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.

En ny sesong av suksess-serien Demenskoret planlegges ifølge NRK sendt i begynnelsen av 2024. Demenskoret har fortsatt å øve etter at kameraene ble slått av og har nå enda flere medlemmer. Kim Wigaard leder koret videre sammen med musikkterapeut Jelena Golubovic, mens Ingrid Gjessing Linhave går ut: – Da vi spilte inn serien fikk faren min demensdiagnosen, men nå har situasjonen jeg står i som pårørende blitt vanskeligere og mye mer omfattende, så jeg ble ikke med videre, sier hun til NRK.