Notiser

– Når all tilgjengelig litteratur om psykososiale konsekvenser av covid-19-pandemien er samlet, blir det lettere å orientere seg og fatte gode beslutninger, sier prosjektleder Maria Teresa Grønning Dale, NKVTS. – Oversikt over relevant forskning er en forutsetning for kunnskapsbaserte råd som vi som nasjonale helsemyndigheter er avhengige av for å håndtere pandemisituasjonen i Norge, sier Freja Ulvestad Kärki, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, som står bak opprettelsen av koronabiblioteket.

Kuttet med med 86 prosent: De første to månedene av nedstengningen førte stengte dagsentre og reduksjon i hjemmetjenesten til at personer med demens mistet i gjennomsnitt 20,5 timer offentlig omsorg per måned. Det ga en 100 prosent økning i omsorgen fra de pårørende. – Vår studie viser at nærmere 70 prosent av de pårørende opplevde en enda større belastning under nedstengningen. For fremtidige kriser og den kommende perioden etter pandemien må helsemyndighetene planlegge bedre, sier forsker.

Marit Mjørud og Janne Røsvik mottok under Demensdagene 2021 Leon Jarners forskningsstipend på 200 000,-. Forskerne fra Aldring og helse ønsker å gjøre en pilotstudie for å finne egnende, personsentrerte miljøtiltak som lar seg gjennomføre i sykehus.

– Frivillighet kan redusere ensomhet og styrke aktivitet og fellesskap – men det må tilrettelegges for et godt og systematisk samarbeid. Det sier Beate Magerholm ved Verdighetsenteret i en kommentar til artikkelen om Svanhild Vigdis Kolden (90), som har arbeidet frivillig i 30 år.

Forskningssjef Geir Selbæk er fast gjest i P1+, og har presentert noen av funnene i en studie om hvor gamle folk ønsker å bli. Det har forskerne Vegard Skirbekk, Ellen Melbye Langballe og Vegard Heine Strand nemlig spurt nesten 1000 stykker over 60 år og eldre om i en undersøkelse i gamle Oppland fylke.

– Hos pleietrengende kan tennene gå til grunne på få måneder. Det skriver professor Alix Young Vik ved Universitetet i Oslo og medforfattere i en kronikk i Dagens medisin. De oppfordrer helsemyndighetene til å utvikle retningslinjer for tann- og munnhelse til beste for pleietrengende pasienter.

Forskning viser at personer med demens som deltar på aktiviteter som stimulerer hjernen kan få bedret livskvalitet. Forskningen viser også at pårørende som er involvert i terapien har færre depressive symptomer enn andre pårørende. Kognitiv stimuleringsterapi er en standardisert metode som består av aktiviteter som stimulerer orientering, språk, eksekutive funksjoner, oppmerksomhet og hukommelse hos personer med mild til moderat grad av demens.

Den nye opplæringen gir oppdatert, grunnleggende kunnskap om bruk av musikktiltak i miljøbehandlingen i de kommunale tjenestene, det være seg bo- og hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og institusjoner tilrettelagt for personer med utviklingshemming.

Siri Rostoft vil snakke om bruk av spesialisert palliativ behandling siste leveår i Norge - betydning av alder og sosio-demografiske faktorer. Christina Moen vil fortelle om Røde Kors sin våketjeneste, som organiserer frivillige som er til stede for døende i deres siste dager eller timer. Caroline Kreppen Overen vil fortelle om PhD-prosjektet sitt, som omhandler palliasjon og symptomlindring hos sykehjemsbeboere med demens. Seminaret skjer 2. desember på OsloMet: Pilestredet 46, rom PA318.