Notiser

Helsepersonell baserer i stor grad sine vurderinger av delirium hos personer med demens på sykehjem på intuisjon eller klinisk blikk. Sykepleier Emilie Eilertsen har sett på kartleggingsverktøy for delirium for sykehjemsbeboere med demens i en fagartikkel i Sykepleien. – Mine funn viser at det finnes flere verktøy for å kartlegge delirium på sykehjem, men at ingen av dem er klart egnet for pasienter med demens. Å bruke anbefalte verktøy krever erfaring og kompetanse, sier Eilertsen.

Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik ved Aldring og helse m.fl. har funnet at sykehjemsbeboere med demens, som får foreskrevet smertestillende medikamenter, har mer smerte enn de uten smertestillende. De har høyere sannsynlighet for dårligere livskvalitet enn beboere med demens uten smertestillende. Vi må ha fokus på god smertebehandling, og forskerne fremhever behov for behandling både med og uten legemidler. – Vi må unngå bivirkninger av behandling som kan forringe livskvaliteten, sier Helvik.

En ny studie viser at voksne med svekket hørsel, som jevnlig bruker høreapparat, kan redusere risiko for tidlig død med nesten 25 prosent. Studien, omtalt på forskning.no, omfattet 10.000 amerikanere, hvorav 1.800 hadde svekket hørsel. Bare 237 av disse brukte høreapparat jevnlig. Studien fant at de som ikke brukte høreapparat hadde høyere dødelighet. Siden alder, inntekt og utdanning er med i betraktningen indikerer studien at regelmessig bruk av høreapparat kan gi lavere risiko for tidlig død.

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.

LIBRA-verktøyet (LIfestyle for BRAin health) innbefatter 12 risikofaktorer for demens det individuelt er mulig å gjøre noe med, som kolesterol, røyking og fysisk aktivitet. Forskere peker nå på tre nye faktorer, som de mener bør inkluderes i verktøyet, nemlig hørsel, sosial kontakt og søvn. – For å redusere demensrisiko og for å kunne forebygge demens mer effektivt bør denne typen demensverktøy oppdateres jevnlig, sier en av forskerne bak studien, forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

Aldring og helses forskningssjef Geir Selbæk tok onsdag imot Skadevernprisen fra UNI-stiftelsen. Denne prisen går til personer, organisasjoner eller institusjoner, som har gjort en fremragende innsats for å forebygge personskader eller tingskader i Norge. Aldring og helse fikk prisen for omfattende forskning på eldre og personer med demens, som bidrag til vern av mennesker, som ofte står i sårbare situasjoner.

I dag forsvarer Liv Bjerknes Taranrød sin doktorgrad om erfaringene til pårørende til personer med demens, som deltar i gårdsbasert dagtilbud. Hun har blant annet funnet ut at pårørende opplever at de får støtte gjennom gårdstilbudet til deres kjære. Demensomsorgen på gården virker positivt både på omsorgsbyrden og på livskvaliteten deres. Taranrød mener disse erfaringene er mulig å overføre til andre tjenester slik at pårørende får god avlastning og støtte der også.

Fersk forskning peker mot at omsorgen du får som eldre, blant annet påvirkes av hvor du bor, utdanningen din, og om du har pårørende som følger opp. En studie som fulgte 15 eldre i Oslo avslørte klare sosiale forskjeller i helsevesenet. I følge studien kan eldre med mindre ressurser slite med å få nødvendig omsorg. De risikerer å ikke få tjenester de har rett til. Forskerne mener at staten og kommunene må ta grep for å sikre rettferdige tjenester.

Delirium, også kjent som akutt forvirring, er forbigående. Men tilstanden kan føre til alvorlige komplikasjoner og økt risiko for demens. Delirium kan komme av blant annet infeksjoner, brudd eller operasjoner. Nå har forskere oppdaget at personer med akutt forvirring har endringer i spinalvæsken som minner om det man ser hos pasienter med diabetes. Funnene tyder på at man har en redusert evne til å utnytte glukose i hjernen ved delirium.