Notiser

– Et virkelig stort gjennombrudd, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse til NRK. Han er spent på om medisinen blir godkjent her i landet. Det USA-godkjente legemiddelet Leqembi inneholder virkestoffet lecanemab. Lecanemab ser ut til å ha en effekt både på sykdomsutviklingen óg på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen. Det er faren for bivirkninger, som blir et sentralt spørsmål for godkjenning i Europa og Norge.

Årets første Ger-it er tirsdag 10. januar, med temaet Hudlidelser hos eldre. Foreleser er konstituert overlege Kari Thune Uglane, som jobber ved Bærum sykehus. Velkommen skal du være!

Demens med lewylegemer er den nest vanligste formen for demens i Norge. Til en ny studie søkes personer mellom 50-85 år i en tidlig fase eller med milde symptomer på demens eller kognitiv svikt, som skyldes lewylegemesykdom. Studien foregår over hele landet. Den vil undersøke om ambroksol, som blir brukt som hostemedisin, kan ha effekt mot en sentral sykdomsmekanisme ved demens med lewylegemer. Ambroksol er vurdert som trygt å bruke.

Cellene våre fungerer dårligere når vi blir eldre. Forskere kan nå ha funnet en måte som kan hjelpe cellene til å fungere bedre når vi eldes. De tilførte krillolje til små larveliknende dyr, såkalte rundormer. Rundormene bevarte da hukommelse, funksjonen til nerver og muskler og de var mye mer aktive enn andre aldrende rundormer. Målet til forskerne er ikke at vi skal bli så mye eldre, men at vi skal ha best mulig helse. Videre forskning vil vise om krillolje også bremser aldring hos mennesker.

I ett år fikk 260 personer med hjerneslag overvåket hjerterytmen. Den norskledede studien hadde som mål å avdekke en mulig sammenheng mellom hjerteflimmer og hjerneslag. Nesten 30% hadde hjerteflimmer, som ble regnet å være den underliggende årsaken til hjerneslaget. Over 90% hadde ingen symptomer. Langvarig overvåkning kan dermed være nøkkelen til færre slag. – Denne studien er en viktig nyhet for rundt 10.000 nordmenn som hvert år rammes av hjerneslag, sier overlege og forsker Anne H. Aamodt.

Foredraget Ger-IT tirsdag 13/12 kl. 12.00 har temaet Førerkortvurdering hos eldre. Foreleser er Cathrine Helgesen ved Diakonhjemmet sykehus. Hun er Lege i spesialisering innenfor geriatri.

Generell sykdomsfølelse, kraftløshet, angst, kvalme og hodepine – dette var symptomer 30% av kvinnene i en australsk undersøkelse oppga i sammenheng med hjerneslag. Dette i motsetning til de klassiske symptomene som er vansker med å prate, smile, eller løfte armene. Ambulansepersonell kan feiltolke symptomene som migrene, forvirring, eller høyt blodtrykk. Det utgjør en risiko for å ikke komme til sykehus i tide, og betyr at kvinner kan gå glipp av viktig, tidssensitiv behandling.

Det handler om Cerebral amyloid angiopati: Hva kan være nyttig for geriateren å vite? Foreleser er overlege Audhild Egeland Torp ved geriatrisk avdeling på Sykehuset i Arendal. Cerebral amyloid angiopati er mikroblødninger som skjer i hjernen. Det er en sykdom med avleiring av beta amyloid i veggen til små og mellomstore arterier i hjernen, og en viktig årsak til hjerneblødning hos eldre.

Mer enn 1 million mennesker i Norge har problemer med hørselen, og bare få av dem som har høreapparat bruker det jevnlig. – Et godt tilpasset høreapparat kan være alt som skal til for å øke livskvaliteten betraktelig, skriver avdelingssykepleier Tor Engevik. Engevik er opptatt av forebygging. – Hørselshemming er og blir et folkehelseproblem, og i likhet med alt annet er det både bedre og rimeligere å forebygge enn å reparere. Nedsatt hørsel kan også være en risikofaktor for demens.