Notiser

Skal vi redusere antallet hoftebrudd, må vi forebygge det første bruddet, skriver fysioterapeut Sunniva Bakken Jørgensen og fysisk trener Nina Lunde Solberg fra Abel Instituttet i en kronikk. Mange er utsatte for brudd, og Norge er i verdenstoppen i forekomsten av brudd. Innen 2050 kan antallet hoftebrudd fordobles. Dette krever en bedre forståelse av hva som er god forebygging. Det betyr blant annet et sterkere fokus på livsstil og varige livsstilsendringer.

En nylig utgitt bok om makroperspektiv på ensomhet viser at ensomhet påvirkes av mer enn personlige forhold og mangel på sosial kontakt. Det påvirkes av utformingen av nabolag, lokalsamfunn, kulturelle faktorer og velferdsordninger. Ifølge forskerne er nordmenn blant de minst ensomme i Europa. En mulig forklaring er et verdisett som verdsetter selvstendighet, kombinert med gode velferdsordninger og relativt lave forventninger til støtte fra familie og nettverk i krisesituasjoner.

Team Pølsa og deltaker Syver Blindheim har satt barnedemens på kartet blant folk. 200 år etter at en nordmann oppdaget sykdommen kan det komme en behandling. Med tilstrekkelig forskningsfinansiering kan vi utvikle en kur mot barnedemens. Det skriver professor Magnar Bjørås ved NTNU. Han forsker på medisiner mot barnedemens, der testresultatene «ser uhyre lovende ut».

Når noen rammes av et slag er de avhengige av at omgivelsene kjenner igjen symptomene. Desto raskere man kommer til sykehus og får begynt behandling, desto bedre er sjansen for å unngå irreversibel hjerneskade eller død. En ny undersøkelse viser at kvinner har bedre kjennskap til de viktigste symptomene enn menn. Mange unge voksne kjente ikke igjen de sentrale faresignalene ved hjerneslag.

Fristen er mandag 14. september. Prisen skal gå til den eller de som har vist evne til å skape «dager med mening» for eldre. Og særlig de som har bidratt med tiltak og aktiviteter for eldre med nedsatt fysisk funksjonsevne, de som har utfordringer med psykisk helse, de som har demens eller de som har andre særlige behov.

I en kronikk på forskning.no argumenterer forskere ved Høgskulen på Vestlandet for at styrketrening må bli et viktig virkemiddel for å møte eldrebølgen. De viser til at 22 prosent av de over 67 år trener styrke regelmessig, til tross for at muskelstyrke er avgjørende for å klare hverdagsoppgaver og bo hjemme lenger. Studier viser at én til to styrkeøkter i uka kan gi mye bedre funksjon og selvstendighet. Forskerne etterlyser derfor sterkere satsing på forebyggende styrketrening i kommunene.

En artikkel hos NRK viser hvordan flere eldre betaler for privat hjelp til sosial kontakt, aktiviteter og praktisk støtte i hverdagen. Forskere advarer om at utviklingen kan føre til et økende klasseskille i eldreomsorgen, der eldre med god økonomi får bedre muligheter til å være sosiale og høyere livskvalitet enn dem som ikke har råd. Samtidig peker de på at kommunale tjenester i økende grad må prioritere medisinske og pleiefaglige oppgaver framfor sosial oppfølging.

Kronisk smerte er blant de vanligste lidelsene hos eldre i dag. De hyppigste årsakene er artroser, slitasjegikt i ryggen eller nakken og smerter i musklene. Kroniske smerter er ofte underbehandlet. Paracetamol er fortsatt førstevalget, og bruk av opioider og ikke-steroide betennelsesdempende midler innebærer risiko. Annen behandling, som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi, utnyttes ofte i for liten grad, til tross for dokumentert effekt, forteller en ny studie.

– Dårlig munnhelse kan føre til smerter, infeksjoner, dårlig ernæring og økt uro hos personer med demens. Det øker også risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Likevel havner munnstell ofte nederst på prioriteringslisten, skriver Anne-Marte Stubhaug Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (Vest). I et debattinnlegg i Sykepleien skriver hun at munnstell lett glipper, men at små grep kan gi stor gevinst for personer med demens.