Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

dame handler inn grønnsaker.jpeg

Personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som handler om å ta hensyn til hvordan en person opplever sin situasjon og verden rundt seg. Omsorgen skal tilrettelegges slik at personens perspektiv på situasjonen blir ivaretatt. Hvordan en person opplever en situasjon er preget av personlighet, vaner og grunnleggende psykologiske behov.

Hos personer med demens er opplevelsen også preget av demenssymptomene. Utfordringen i personsentrert omsorg er at personen med demens ofte har problemer med å uttrykke sine ønsker og si noe om hvordan demenssymptomene gjør hverdagen vanskelig for ham eller henne.

Nasjonal retningslinje demens (ref: 4.1) slår fast at helseinstitusjoner skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenester er personsentrerte.

Eksempler på personsentrert omsorg

Hvordan påvirker personsentrert omsorg det vi gjør i praksis, hva skal vi gjøre annerledes?

Kari bor i eget hjem og hun er glad i å gå på butikken og handle. Nå gjør hukommelsessvikten at hun ikke lenger husker hva hun trenger eller klarer å betale for varene i butikken.

I stedet for å sette inn et standardtiltak som for eksempel å ta over innkjøp av matvarer, vil man i personsentrert omsorg legge vekt på det som er viktig for Kari slik at både ernæringsbehov og psykososiale behov ivaretas. Etter å ha snakket med Kari, vet pleierne at det er viktig for henne å få fortsatt kunne gå på butikken for å treffe folk og se på varene. Spørsmålet blir dermed: Hvordan kan vi tilrettelegge for dette og samtidig sørge for at hun får kjøpt inn det hun trenger?

Per er ny på sykehjemmet. Han vil ikke kle av seg før han legger seg i sengen om kvelden og blir sint når han får tilbud om hjelp.

I stedet for å fokusere på hvordan man kan få Per til å gjøre det pleierne vil, blir spørsmålet i personsentrert omsorg: Hvordan er Per vant til å ha det, hva er viktig for ham? Etter å ha observert ham noen kvelder fant pleierne ut at Per hadde for vane å legge seg i sengen først og så kle av seg der. Det var slik Per ville ha det så da fikk han selvfølgelig fortsette med det.

Grunnleggende psykologiske behov

Personsentrert omsorg handler om å hjelpe personen til å ivareta de grunnleggende psykologiske behovene; trøst, identitet, tilhørighet, inklusjon og meningsfull aktivitet/beskjeftigelse. Demens medfører tap av evner og ferdigheter, og personen trenger derfor etter hvert hjelp til å ivareta behovene. Mange får forsterket behov for trøst på grunn av de mange tapene. Når hukommelsen svikter, kan personer med demens trenge støtte til å holde fast på fakta om seg selv og identiteten sin.

Demens kan føre til at omgivelsene føles fremmede, noe som aktiverer behovet for tilhørighet. Personsentrert omsorg innebærer også å legge til rette for beskjeftigelse og aktivitet, at personen får være engasjert i livet på en måte som personen opplever som meningsfull. Å skape et sosialt fellesskap der personen med demens deltar og kan bruke ressursene sine er viktig i personsentrert omsorg.

Atferd som kommunikasjon

I personsentrert omsorg ses all atferd som meningsfull. Når en person med demens er urolig eller frustrert har det en bakenforliggende årsak, som hos alle andre. Atferden kan for eksempel være uttrykk at han kan trenge trøst, kjeder seg eller føler seg utenfor fellesskapet, eller for fysiske eller psykiske plager som smerter, forstoppelse, ensomhet eller depresjon.

Personen må få nok tid til å uttrykke seg, og kunnskap om personens vaner og livshistorie, observasjoner og informasjon fra pårørende må brukes for å tolke atferd som kan være vanskelig å forstå. I eksempelet over betydde ikke Pers atferd at han ikke ville kle av seg, men at han ville gjøre det på sin måte.[JR3]

Det som bryter ned og det som bygger opp

(Malignant social psychology og positive person work)

Helsepersonell kan av vanvare eller mangel på kunnskap la være å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever det som skjer, eller overse de grunnleggende psykologiske behovene hos personen. Dette kalles «malignant social psychology». Det motsatte er når personen med demens støttes og de grunnleggende psykologiske behovene ivaretas. Det kalles «positive person work».

Det er gjort studier som viser at implementering av personsentrert omsorg kan ha effekt på nevropsykiatriske symptomer ved demens.

Verktøy for helsepersonell

Oversikt over ulike behandlingsmetoder og hvordan de kan tas i bruk i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og på sykehjem. Innholdet har faglig karakter.

Metoder for implementering av personsentrert omsorg

Det finnes ulike metoder for implementering av personsentrert omsorg eller tilsvarende verdigrunnlag. Metodene har forskjellige innfallsvinkler og kan kombineres. Temaheftet Implementering av personsentrert omsorg – fire metoder som utfyller hverandre presenterer resultatene fra et prosjekt der VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og planverktøy i demensomsorgen ble brukt samtidig i to sykehjem. Erfaringer fra bruk av metodene i hjemmetjenesten er også presentert.

right-arrow-icon.svg
VIPS praksismodell (VPM)

Involverer hele personalet og gjør personsentrert omsorg til del av de daglige rutinene

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM løfter fram perspektivet til personen med demens og gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og få kontinuerlig faglig utvikling.

Pleierne som er nærmest personen med demens i det daglige har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VIPS praksismodell er et ukentlig fagmøte med fast struktur der pleierne og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til hva pleierne kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte.

right-arrow-icon.svg
Marte Meo

Gir bedre forståelse for pasienten og forebygger utfordrende situasjoner

Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer, analyserer og veileder ulike situasjoner.

Marte Meo kommer fra det latinske begrepet «mars martis» og betyr «av egen kraft». Dette er det sentrale fokuset i Marte Meo – å oppmuntre folk til å bruke sin egen styrke.

right-arrow-icon.svg
Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)

Gir hjelp til å utrede og behandle utfordrende atferd

Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Personellet som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og eventuelt psykolog. De bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte.

Gjennomføringen av TID skjer i tre faser, som kan overlappe. I den første fasen registrerer personalet symptomer ved bruk av døgnregistreringsskjema. I tillegg brukes ulike verktøy for å få oversikt over symptomer, funksjonsnivå, sykehistorie osv. I fase to holder den tverrfaglige personalgruppen såkalte TID-møter der de analyserer og løser ett problem av gangen ved hjelp av egnet verktøy. Siste fase er tiltak og evaluering.

right-arrow-icon.svg
Strukturert miljøbehandling

Bruker kompetansen til ansatte og tilpasser miljøbehandling til hver enkelt pasient

Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som tar vare på pasientens medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Modellen er godt egnet ved implementering av personsentrert omsorg, eller hvis praksisen skal videreutvikles.

Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides holdningsplan for hver pasient ut fra kunnskaper om demenssykdom, kjennskap til pasienten og basert på prinsipper om brukermedvirkning.

Hva er forskjellen på personsentrert omsorg og miljøbehandling?

Ofte nevnes personsentrert omsorg i forbindelse med miljøbehandling. Generelt kan vi si at personsentrert omsorg tar i bruk miljøbehandling, men omfatter mer. Miljøbehandling bør bygge på personsentrert omsorg.

Hvordan miljøbehandling gjøres i praksis

Vil du implementere personsentrert omsorg på ditt arbeidssted?

Det finnes ulike metoder for implementering av personsentrert omsorg eller tilsvarende verdigrunnlag. Metodene kan kombineres. Temaheftet presenterer resultatene fra et prosjekt der VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og planverktøy i demensomsorgen ble brukt samtidig i to sykehjem. Erfaringer fra bruk av metodene i hjemmetjenesten presenteres også.

Kjøp eller last ned (gratis) temaheftet Implementering av personsentrert omsorg – fire metoder som utfyller hverandre

Skjermbilde 2020-06-17 kl. 12.46.40.png
Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn