Hvordan støtter en hverdagsaktiviteter hos personer med demens?

I månedens Om aldring tar Geir Berg oss gjennom bruken av verktøyet PAL-N. Dette brukes til å kartlegge hvilken kapasitet personer med demens har til å utføre hverdagsaktiviteter, og lage en individuell aktivitetsplan.

– Økt kunnskap gjør det lettere å ta gode valg for hjernehelsen

I høst vil alle innbyggere i aldersgruppen 50-65 år i seks utvalgte kommuner inviteres til å delta i en forstudie om hjernehelse og…

Kari i praksis: Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering

Kari Midtbø Kristiansen har vært med med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering på jobb. Der møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som…

En fotoutstilling om rus som påvirker deg

Et knippe personer med utviklingshemming formidler fint, direkte og brutalt ærlig om sine erfaringer med rus. Gjennom egne fotografier og sterke…

Hvorfor bør en bruke tid på frivillig arbeid?

– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus. Han er spesielt opptatt av de positive effektene for eldre menn,…

Målte bevegelsesmønsteret til 8000 eldre: Ståing og gåing tok mer plass i hverdagen enn forventet

Stillesitting utgjør den største delen av våkentiden til eldre som bor hjemme, og den øker med alderen. Men forsker og fysioterapeut Karen…

Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?

Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos…

Kan vi få redusert fall, brudd og benskjørhet?

Skal vi redusere antallet hoftebrudd, må vi forebygge det første bruddet, skriver fysioterapeut Sunniva Bakken Jørgensen og fysisk trener Nina Lunde Solberg fra Abel Instituttet i en kronikk. Mange er utsatte for brudd, og Norge er i verdenstoppen i forekomsten av brudd. Innen 2050 kan antallet hoftebrudd fordobles. Dette krever en bedre forståelse av hva som er god forebygging. Det betyr blant annet et sterkere fokus på livsstil og varige livsstilsendringer.

Les kronikken her Les mer om fallforebygging

Ensomhet formes også av samfunnet rundt oss

En nylig utgitt bok om makroperspektiv på ensomhet viser at ensomhet påvirkes av mer enn personlige forhold og mangel på sosial kontakt. Det påvirkes av utformingen av nabolag, lokalsamfunn, kulturelle faktorer og velferdsordninger. Ifølge forskerne er nordmenn blant de minst ensomme i Europa. En mulig forklaring er et verdisett som verdsetter selvstendighet, kombinert med gode velferdsordninger og relativt lave forventninger til støtte fra familie og nettverk i krisesituasjoner.