– Vi er både stolte og glade over resultatene. De samsvarer godt med tilbakemeldingene vi får fra studentene, sier Signe Gjelstad, rektor Fagskolen Aldring og helse.
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som i år har gjennomført den årlige nasjonale spørreundersøkelsen om hvordan fagskolestudentene opplever kvaliteten på utdanningen sin. Resultatene oppsummeres i rapporter for den enkelte fagskolen.
Gå til Studiebarometeret 2026.
Helt i tetsjiktet
Helsefaglige utdanninger skårer generelt godt på Studiebarometeret 2026.
– Men også blant disse ligger vi veldig høyt. Noen stor overraskelse er det egentlig ikke, studielederne våre arbeider hele tiden i tett kontakt med studentene og deres tillitsvalgte. Men det er kjekt å få deres positive tilbakemeldinger bekreftet, sier Signe Gjelstad.
Fra dataene kan nevnes at:
95 prosent av alle studentene ved Aldring og helses fagskoler opplever at utdanningen har bidratt til å øke deres evne til å utøve yrket sitt
100 prosent av studentene som tar utdanningen Demens og psykisk helse hos eldre er fornøyde med utdanningen
Aldring og helses fagskoler avviker positivt fra det nasjonale gjennomsnittet når det gjelder tilbakemeldinger fra veiledere, eksterne foredragsholdere, helhetlig faglig innhold og formålet med læringsaktivitetene.
Modellen utpeker seg
Etter Signe Gjelstads mening utpeker Aldring og helses fagskolemodell seg ved at studentene har praksis på egen arbeidsplass.
– De er ansatte og utøver læringen mens de tar studiet. Vi legger også opp til at hele studieprogrammet vårt er praktiske studiekrav, understreker Signe Gjelstad.
– Slik bygges temaer og aktuell kunnskap til de styrte studiekravene fagskolen har, som er «Good practice».
En ressurs for arbeidsplassen
Ferdig uteksaminert blir fagskolestudentene en ressurs på egen arbeidsplass.
– Det håper jeg at arbeidsgiverne forstår. Det er jo denne kompetansen helse- og omsorgstjenesten så sårt trenger mere av. Mange tenker sikkert: «Utdanning, nei det har vi ikke tid til». Men dette er et arbeidsplassbasert opplæringstilbud, som inngår i det daglige arbeidet og som må være anerkjent og ønsket av arbeidsplassen.
– De som starter på en slik utdanning, må samtidig være klar over at det treårige løpet ikke er et venstrehåndsarbeid. Du må yte og satse for å få læring. De må satse noe selv også, ut over det å gå på jobb, understreker Signe Gjelstad.
– Får en dypere forståelse
Foto: Privat
Studentrådsleder forrige skoleår, Jon Alver Lilleengen,er en av de mange fornøyde studentene.
– Jeg har alltid vært interessert i demens og når jeg gikk inn i helsefag så visste jeg at det var i den retningen jeg ville gå. Jeg jobber på en avdeling som er tilrettelagt personer med demens, så det var egentlig for å få en dypere forståelse av atferden, hva de har behov for og på en måte, at jeg tok utdanningen Demens og psykisk helse hos eldre, forteller han.
For Jon er «detektivvirksomheten» en spennende del av arbeidet med eldre og personer med demens.
– Det å lete fram hva det er som gjør at «Per» opplever det sånn og sånn, og hva som gjør at Olga opplever det sånn og sånn. Så derfor tenkte jeg at fagskole var riktig valg for meg videre, og da særlig Fagskolen aldring og helse, sier han.
