Ved å bruke ABC-opplæringen som arena for både språk- og kompetanseheving har ansatte med norsk som fremmedspråk blitt tryggere i jobben, samtidig som tjenesten har fått et faglig løft.
– Vi har brukt ABC-opplæringen i mange år i hjemmesykepleien. Fagdagene, gode foredragsholdere og arbeidet i grupper har fungert veldig bra for oss. De ansatte liker denne måten å jobbe på, sier teamleder Cecilie Skuggevik Gustavsen.
Da Birkenes kommune ble en språkvennlig arbeidsplass i 2023, begynte de å tenke nytt om hvordan språkopplæringen kunne kobles til arbeidshverdagen.
– Da vi skulle rekruttere deltakere til ny ABC-opplæring, kom ideen om å lage en egen ABC-gruppe for ansatte som ikke har norsk som morsmål. Jeg ble gruppeleder, forteller Gustavsen.
Hun forteller videre at de ansatte føler seg verdsatt og heldige som får lov til å lære mer, og gruppen oppleves som en trygg arena for dem.
– Jeg blir bedre kjent med de ansatte, får større faglig innsikt og ser forbedringsmuligheter i tjenesten. Felles refleksjon gir en sterkere og mer samlet faglig forståelse.
Fokus på både språk og fag
Gruppa består av fem deltakere med ulik språkbakgrunn. Opplegget følger ABC-modellen, men med ekstra oppmerksomhet på språk.
– Deltakerne oppfordres til å lytte til lydfilene og lese heftene hjemme. På gruppemøtene leser vi høyt sammen, reflekterer over etiske problemstillinger og diskuterer eksempler fra egen arbeidshverdag. På den måten får vi jobbet med både språk, forståelse og kommunikasjon i en trygg arena, sier hun.
Hun forteller at arbeidet også har gitt nye innsikter.
– Det som overrasket meg mest, var hvor vanskelig norsk, og ikke minst helsenorsk, faktisk er. Vi tror gjerne at det er enkelt, men nå forstår jeg bedre hvorfor det kan oppstå kommunikasjonsutfordringer.
Mer aktive i faglige diskusjoner
For deltakerne har kombinasjonen av språk- og fagopplæring gjort en forskjell i hverdagen.
– Jeg har fått mulighet til å lære mer norsk og få mer kunnskap om demens, sier helsefagarbeider Fiyori Bereket, som kommer fra Eritrea og har bodd i Norge i elleve år.
Hun opplever at opplæringen har gjort henne tryggere i møte med både kolleger, pasienter og pårørende.
– Det er blitt lettere å kommunisere. Vi bruker ulike case fra heftene og knytter dem til situasjoner vi møter på jobb.
Kollega Meaza Ghebreab Habtemicheal, som også kommer fra Eritrea, har bodd 10 år i Norge og kjenner seg igjen i erfaringene.
– Det er lettere å kommunisere med kolleger og pårørende, og lettere å utføre arbeidet i hverdagen. Jeg har blitt tryggere i jobben og fått mer kunnskap gjennom ABC-kurset, sier hun.
Kombinerer språkopplæring og familieliv
Gustavsen forteller at hun er gruppeleder for de fem første heftene, og de fem siste fordeles på deltakerne.
– De har fått ansvar for ett hefte hver som de skal presentere. Spørsmål og refleksjon blir gjort som vanlig fortløpende i møtet, men det er økt fokus på språk, forståelse og kommunikasjon.
Både Bereket og Habtemicheal sier denne opplæringen er mulig å kombinere med familielivet og hverdagen. De har undervisning i arbeidstiden og kan lese hjemme når barna har lagt seg.
– Det lar seg kombinere veldig greit, sier Bereket.
Ifølge Gustavsen har effekten vært tydelig også på gruppenivå.
– Vi har fått mer aktive ansatte på fagmøtene. Det har gitt oss et faglig løft og et engasjement som er bra for oss. Målet er å ta faget ut i praksis og skape et større fagmiljø og fellesskap for refleksjon.
Kan inspirere andre kommuner
Rådgiver Sølvi J. Bryn ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Agder øst mener Birkenes har funnet en smart måte å møte flere behov samtidig.
– De har laget en effektiv språkopplæring samtidig som deltakerne utvikler kompetanse og forståelse innen demensomsorg. Det er et veldig lurt grep, sier hun.
Hun peker også på at lederens rolle i gruppa gir ekstra gevinster.
– Når lederen deltar i refleksjonene, får hun bedre innsikt i hvilke utfordringer deltakerne møter, hvilke fagområder de trenger mer kunnskap om og hvordan språket påvirker arbeidshverdagen. Det gir et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling.
Bryn mener erfaringene fra Birkenes kan være relevante for både små og store kommuner.
– Dette er en metode som kan overføres til mange steder. Lederen kommer tett på de ansatte, får vite hvor skoen trykker og kan lettere følge opp både faglige og språklige behov. Samtidig styrkes refleksjonen og læringen i gruppa. Det gjør dette til et spennende eksempel på hvordan ABC-opplæringen kan brukes på nye måter.
