Hvordan støtter en hverdagsaktiviteter hos personer med demens?
I månedens Om aldring tar Geir Berg oss gjennom bruken av verktøyet PAL-N. Dette brukes til å kartlegge hvilken kapasitet personer med demens har til å utføre hverdagsaktiviteter, og lage en individuell aktivitetsplan.
– Økt kunnskap gjør det lettere å ta gode valg for hjernehelsen
I høst vil alle innbyggere i aldersgruppen 50-65 år i seks utvalgte kommuner inviteres til å delta i en forstudie om hjernehelse og…
Kari i praksis: Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering
Kari Midtbø Kristiansen har vært med med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering på jobb. Der møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som…
En fotoutstilling om rus som påvirker deg
Et knippe personer med utviklingshemming formidler fint, direkte og brutalt ærlig om sine erfaringer med rus. Gjennom egne fotografier og sterke…
Hvorfor bør en bruke tid på frivillig arbeid?
– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus. Han er spesielt opptatt av de positive effektene for eldre menn,…
Målte bevegelsesmønsteret til 8000 eldre: Ståing og gåing tok mer plass i hverdagen enn forventet
Stillesitting utgjør den største delen av våkentiden til eldre som bor hjemme, og den øker med alderen. Men forsker og fysioterapeut Karen…
Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?
Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos…
Hvem oppdaget barnedemens, hva er det egentlig og står vi overfor et gjennombrudd?
Team Pølsa og deltaker Syver Blindheim har satt barnedemens på kartet blant folk. 200 år etter at en nordmann oppdaget sykdommen kan det komme en behandling. Med tilstrekkelig forskningsfinansiering kan vi utvikle en kur mot barnedemens. Det skriver professor Magnar Bjørås ved NTNU. Han forsker på medisiner mot barnedemens, der testresultatene «ser uhyre lovende ut».
Færre kjenner de viktigste symptomene ved hjerneslag
Når noen rammes av et slag er de avhengige av at omgivelsene kjenner igjen symptomene. Desto raskere man kommer til sykehus og får begynt behandling, desto bedre er sjansen for å unngå irreversibel hjerneskade eller død. En ny undersøkelse viser at kvinner har bedre kjennskap til de viktigste symptomene enn menn. Mange unge voksne kjente ikke igjen de sentrale faresignalene ved hjerneslag.
Gratis webinar: Støtte til yngre personer med demens og deres pårørende i hverdagen
Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterer til webinar 8. oktober om hvordan tjenestene kan støtte disse familiene bedre.
Kan egg beskytte mot demens?
Egg kobles til lavere risiko for Alzheimers i en ny studie. Men hvor mye betyr det egentlig, og bør vi begynne å spise mer egg?
Sommertid ved biblioteket
Tilgjengelighet og utlån
– Mangler du dette kan du finne på noe annet å gjøre
Helene Eikel mener et brennende engasjement er helt avgjørende, og at det i kombinasjon med tydelig ledelse er nøkkelen til både kvalitet i…
Fra ord til handling i aldringsfeltet
Under lanseringen Psykologitidsskriftets nye temanummer om aldring, presenterte psykolog og festivalsjef Anna Helle-Valle «Generasjon – en…
Ny nasjonal strategi: Hjernehelse skal styrkes gjennom hele livet
Regjeringen lanserte i dag Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036. Strategien skal bidra til bedre hjernehelse i befolkningen, raskere diagnose, mer…
Hva skal en gjøre når samtaleterapi og legemidler ikke er nok?
Elektrosjokk møtes fortsatt med skepsis, på tross av behandlingens imponerende virkning mot depresjon. Hvor kom ideen til å koble elektroder til…
Gi sommervikarene en trygg start
Mange sommervikarer i helse- og omsorgstjenestene møter en ny og krevende arbeidshverdag. Med gode opplæringsressurser kan virksomheter gi dem en…