Hvordan støtter en hverdagsaktiviteter hos personer med demens?

I månedens Om aldring tar Geir Berg oss gjennom bruken av verktøyet PAL-N. Dette brukes til å kartlegge hvilken kapasitet personer med demens har til å utføre hverdagsaktiviteter, og lage en individuell aktivitetsplan.

– Økt kunnskap gjør det lettere å ta gode valg for hjernehelsen

I høst vil alle innbyggere i aldersgruppen 50-65 år i seks utvalgte kommuner inviteres til å delta i en forstudie om hjernehelse og…

Kari i praksis: Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering

Kari Midtbø Kristiansen har vært med med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering på jobb. Der møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som…

En fotoutstilling om rus som påvirker deg

Et knippe personer med utviklingshemming formidler fint, direkte og brutalt ærlig om sine erfaringer med rus. Gjennom egne fotografier og sterke…

Hvorfor bør en bruke tid på frivillig arbeid?

– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus. Han er spesielt opptatt av de positive effektene for eldre menn,…

Målte bevegelsesmønsteret til 8000 eldre: Ståing og gåing tok mer plass i hverdagen enn forventet

Stillesitting utgjør den største delen av våkentiden til eldre som bor hjemme, og den øker med alderen. Men forsker og fysioterapeut Karen…

Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?

Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos…

Ensomhet formes også av samfunnet rundt oss

En nylig utgitt bok om makroperspektiv på ensomhet viser at ensomhet påvirkes av mer enn personlige forhold og mangel på sosial kontakt. Det påvirkes av utformingen av nabolag, lokalsamfunn, kulturelle faktorer og velferdsordninger. Ifølge forskerne er nordmenn blant de minst ensomme i Europa. En mulig forklaring er et verdisett som verdsetter selvstendighet, kombinert med gode velferdsordninger og relativt lave forventninger til støtte fra familie og nettverk i krisesituasjoner.

Les hele saken på Oslomet sine sider.

Hvem oppdaget barnedemens, hva er det egentlig og står vi overfor et gjennombrudd?

Team Pølsa og deltaker Syver Blindheim har satt barnedemens på kartet blant folk. 200 år etter at en nordmann oppdaget sykdommen kan det komme en behandling. Med tilstrekkelig forskningsfinansiering kan vi utvikle en kur mot barnedemens. Det skriver professor Magnar Bjørås ved NTNU. Han forsker på medisiner mot barnedemens, der testresultatene «ser uhyre lovende ut».