Digitalt utenforskap blant eldre: – Noe vi må snakke om, uten skam
Så mange som én av fem nordmenn regnes som digitalt sårbare. Flere frykter at de som følge av manglende digitale ferdigheter vil falle utenfor samfunnet i eldre år. Hverdagslige gjøremål som å betale regninger, kjøpe bussbillett eller…
Generasjonsfestivalen 2026: Hvor ligger håpet?
Generasjonsfestivalen 2026 i Bergen setter håp på agendaen. 29.–30. mai samles yngre og eldre til samtaler, mesterklasser og feiring av et mer…
Flere eldre i norske fengsler bekymrer: – Vi mangler både kompetanse og fasiliteter til å håndtere eldre innsattes behov, sier ansatt i Kriminalomsorgen
At vi blir flere eldre er et faktum også i norske fengsler. Stadig flere eldre soner lange straffer, noe som skaper store utfordringer – for…
Vil sikre bedre kosthold og livskvalitet for personer med utviklingshemming
Mange ufaglærte, varierende ernæringskompetanse, lite systematikk, usikkerhet om tvangsbruk – det er ikke bare kos rundt middagsbordet ute i…
Kim og søstrene satte livet på vent for å passe på pappaen sin
Kim Wigaard hadde jobbet hard for å lykkes i New York. Midt i finalerunden av en audition kom beskjeden hjemmefra: Du må komme hjem. – Vi satte…
Palliativ plan for personer med utviklingshemming
Dette caset handler om Ida som fikk kreft, og hvordan hun ble ivaretatt av helse- og miljøpersonell gjennom sykdomsforløpet og den palliative fasen…
Hvordan kan en forfatter få Alzheimers og fortsette å skrive bøker i årevis?
Når vi tenker på en typisk Alzheimers sykdomsdebut, tenker vi ofte på hukommelsestap. Men noen ganger begynner sykdommen i andre deler av…
Bli med på studie om eldre og digitale tjenester
En ny studie skal undersøker hvordan eldre i Norge opplever digitale tjenester og kunstig intelligens (KI), og hvordan digital erfaring henger sammen med kunnskap og holdninger til KI. Målgruppen er personer over 55 år, og undersøkelsen tar omtrent 10-15 minutter å besvare. Alle svar behandles anonymt og konfidensielt. Studien gjennomføres i regi av NTNU.
Hvis du bare skal gjøre en type hjernetrim…
Forskere har sett på tre typer hjernetrim, og en av øvelsene viser seg å ha effekt 20 år etter. En ny studie fant at de som hadde gjennomført en type reaksjonstrening hadde lavere risiko for å få demens 20 år senere. – Men det er vel fremdeles et åpent spørsmål hvor mye det reduserer risikoen for demens, sier forskningssjef Geir Selbæk til forskning.no. For å forebygge demens anbefaler Selbæk ellers å satse på det vi vet kan ha effekt, for eksempel høreapparat eller blodtrykksbehandling.
Alzheimers demens vanligere hos de eldste enn tidligere antatt – og sykdomsforandringer langt mer utbredt
Anslagsvis hver tiende person over 70 år har Alzheimers demens i Norge. Det støttes av en ny norsk studie publisert i det prestisjetunge…
Geir Selbæk er Årets formidler ved Sykehuset i Vestfold
Professor og forskningssjef Geir Selbæk har nettopp blitt tildelt nok en pris for sitt arbeid som forsknigsformidler, denne gangen fra Sykehuset i…
Trekk et kort og føl deg trygg
Når det gjelder taushetsplikt, vurdering av samtykkekompetanse og vurdering av symptomer hos brukere, kan selv erfarent helsepersonell bli litt…
Ny behandling av Alzheimers sykdom og Amyloid-relaterte bildefunn
Et av de største og mest lovende sporene handler om å fjerne plakk, opphopninger av proteiner, som bygges opp i hjernen hos personer som utvikler…
Ny Om aldring: Førerkortvurdering ved psykisk helsesvekkelse hos eldre
Det er ikke bare synet og reaksjonsevnen som må være god nok for å kjøre bil. Førerens psykiske helse må også vurderes. Og selv om det først…
Psykisk helse taper mot fysisk i hjemmesykepleien
Ny forskning viser at mange sykepleiere i hjemmesykepleien føler seg usikre i møte med tegn på depresjon og ensomhet hos eldre brukere.
Pårørende med minoritetsbakgrunn trenger bedre støtte i demensomsorgen
Hvordan kan helsetjenestene nå bedre ut til pårørende med minoritetsbakgrunn i demensomsorgen? Et nytt webinar fra Nasjonalt senter for aldring og…
Magefett midt i livet kan sette fart på aldringsprosessen
Mange opplever at midjemålet blir større med alderen uansett hva de spiser. Nå viser ny forskning at magefett kan sette fart på aldringsprosessen.