Kari i praksis: Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering
Kari Midtbø Kristiansen har vært med med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering på jobb. Der møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som sliter med senskader etter å ha blitt påkjørt. – Kognitiv rehabilitering gir meg hverdagen…
En fotoutstilling om rus som påvirker deg
Et knippe personer med utviklingshemming formidler fint, direkte og brutalt ærlig om sine erfaringer med rus. Gjennom egne fotografier og sterke…
Hvorfor bør en bruke tid på frivillig arbeid?
– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus. Han er spesielt opptatt av de positive effektene for eldre menn,…
Målte bevegelsesmønsteret til 8000 eldre: Ståing og gåing tok mer plass i hverdagen enn forventet
Stillesitting utgjør den største delen av våkentiden til eldre som bor hjemme, og den øker med alderen. Men forsker og fysioterapeut Karen…
Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?
Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos…
Gratis webinar: Støtte til yngre personer med demens og deres pårørende i hverdagen
Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterer til webinar 8. oktober om hvordan tjenestene kan støtte disse familiene bedre.
Kan egg beskytte mot demens?
Egg kobles til lavere risiko for Alzheimers i en ny studie. Men hvor mye betyr det egentlig, og bør vi begynne å spise mer egg?
Styrketrening kan hjelpe oss å møte eldrebølgen
I en kronikk på forskning.no argumenterer forskere ved Høgskulen på Vestlandet for at styrketrening må bli et viktig virkemiddel for å møte eldrebølgen. De viser til at 22 prosent av de over 67 år trener styrke regelmessig, til tross for at muskelstyrke er avgjørende for å klare hverdagsoppgaver og bo hjemme lenger. Studier viser at én til to styrkeøkter i uka kan gi mye bedre funksjon og selvstendighet. Forskerne etterlyser derfor sterkere satsing på forebyggende styrketrening i kommunene.
Flere eldre betaler for sosial kontakt
En artikkel hos NRK viser hvordan flere eldre betaler for privat hjelp til sosial kontakt, aktiviteter og praktisk støtte i hverdagen. Forskere advarer om at utviklingen kan føre til et økende klasseskille i eldreomsorgen, der eldre med god økonomi får bedre muligheter til å være sosiale og høyere livskvalitet enn dem som ikke har råd. Samtidig peker de på at kommunale tjenester i økende grad må prioritere medisinske og pleiefaglige oppgaver framfor sosial oppfølging.
Sommertid ved biblioteket
Tilgjengelighet og utlån
– Mangler du dette kan du finne på noe annet å gjøre
Helene Eikel mener et brennende engasjement er helt avgjørende, og at det i kombinasjon med tydelig ledelse er nøkkelen til både kvalitet i…
Fra ord til handling i aldringsfeltet
Under lanseringen Psykologitidsskriftets nye temanummer om aldring, presenterte psykolog og festivalsjef Anna Helle-Valle «Generasjon – en…
Ny nasjonal strategi: Hjernehelse skal styrkes gjennom hele livet
Regjeringen lanserte i dag Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036. Strategien skal bidra til bedre hjernehelse i befolkningen, raskere diagnose, mer…
Hva skal en gjøre når samtaleterapi og legemidler ikke er nok?
Elektrosjokk møtes fortsatt med skepsis, på tross av behandlingens imponerende virkning mot depresjon. Hvor kom ideen til å koble elektroder til…
Gi sommervikarene en trygg start
Mange sommervikarer i helse- og omsorgstjenestene møter en ny og krevende arbeidshverdag. Med gode opplæringsressurser kan virksomheter gi dem en…
–Driver dere fortsatt med de greiene der?
De fleste som får elektrosjokkbehandling, eller ECT som behandlingen også er kjent som, er over 65 år. Effekten mot alvorlig depresjon er svært…
Kari i praksis: – Imponert over aktivitetsnivået ved Risenga bo- og omsorgssenter
Aldring og helses daglige leder fortsetter sin reise i praksis. Aktivitetene på Risenga bo- og omsorgssenter tar nesten pusten fra henne. – Her…