Notiser

– Eldreomsorgen er underernært, mener Lill Sverresdatter Larsen i Norsk sykepleierforbund, Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Anita Vatland i Pårørendealliansen. De har skrevet innlegg i Sykepleien: – Flere regjeringer har unnlatt å sørge for å møte det økende behovet våre innbyggere har for kommunale helsetjenester med bedre utbygde tjenester, økt kompetanse og strukturert samarbeid og oppfølging av pårørende. Resultatet er det vi ser på TV nå, mener de.

Temaet denne gang er utviklingen i biomarkører ved demens: Advances in the development of new biomarkers for Alzheimer’s disease. Det er PhD Eva Birgitte Aamodt på klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Rikshospitalet, som holder foredraget på Zoom.

Over 100.000 nordmenn er rammet av demens, og rundt dem er det mange pårørende. Hva lurer de på? Ingebrigt Steen Jensen, som selv har demens og forsker Geir Selbæk og pårørende og prosjektleder Celine Haaland-Johansen fra Aldring og helse, svarer på innsendte spørsmål fra publikum i Ekko. Hva er typiske tegn på begynnende demenssykdom? Hva er de vanligste typene demens? Hvordan skal vi forholde oss til personer med demens?

Civitans formål er å støtte norske forskningsprosjekter knyttet til Alzheimers sykdom. Prosjektene kan ha ulike målsetninger som for eksempel årsaksmekanismer eller prosjekter knyttet til tiltak for de som er rammet av sykdommen og deres pårørende. Fondet utlyser nå stipendmidler i størrelsesorden kr 400.000. Man kan søke på hele eller deler av summen.

Denne uken sendte Hjernerådet innspill til statsbudsjettet for 2024. Blant særlig viktige saker er kravet om en forlengelse av dagens Hjernehelsestrategi, som utløper i 2024. Behovet for mer hjerneforskning er et annet tema. – Derfor er vi tydelige i vårt innspill på behovet for at det gjøres reell opptrapping av finansieringen til hjerneforskning og gis tydelig støtte til etablering av nasjonale registre, sier generalsekretær Henrik Peersen. Aldring og helse er faglig medlem i Hjernerådet.

– Et virkelig stort gjennombrudd, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse til NRK. Han er spent på om medisinen blir godkjent her i landet. Det USA-godkjente legemiddelet Leqembi inneholder virkestoffet lecanemab. Lecanemab ser ut til å ha en effekt både på sykdomsutviklingen óg på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen. Det er faren for bivirkninger, som blir et sentralt spørsmål for godkjenning i Europa og Norge.

Demens med lewylegemer er den nest vanligste formen for demens i Norge. Til en ny studie søkes personer mellom 50-85 år i en tidlig fase eller med milde symptomer på demens eller kognitiv svikt, som skyldes lewylegemesykdom. Studien foregår over hele landet. Den vil undersøke om ambroksol, som blir brukt som hostemedisin, kan ha effekt mot en sentral sykdomsmekanisme ved demens med lewylegemer. Ambroksol er vurdert som trygt å bruke.

Cellene våre fungerer dårligere når vi blir eldre. Forskere kan nå ha funnet en måte som kan hjelpe cellene til å fungere bedre når vi eldes. De tilførte krillolje til små larveliknende dyr, såkalte rundormer. Rundormene bevarte da hukommelse, funksjonen til nerver og muskler og de var mye mer aktive enn andre aldrende rundormer. Målet til forskerne er ikke at vi skal bli så mye eldre, men at vi skal ha best mulig helse. Videre forskning vil vise om krillolje også bremser aldring hos mennesker.

Det handler om Cerebral amyloid angiopati: Hva kan være nyttig for geriateren å vite? Foreleser er overlege Audhild Egeland Torp ved geriatrisk avdeling på Sykehuset i Arendal. Cerebral amyloid angiopati er mikroblødninger som skjer i hjernen. Det er en sykdom med avleiring av beta amyloid i veggen til små og mellomstore arterier i hjernen, og en viktig årsak til hjerneblødning hos eldre.