Notiser

Linda Gjøra m.fl. fra Aldring og helse har sett på forekomsten av demens og mild kognitiv svikt i Trøndelag. De fant at vekting for frafall og bostatus påvirket forekomsttallene når de sammenlignet Trondheim med det gamle fylket Nord-Trøndelag. Forekomsten av demens ble nærmest identisk, på litt i overkant av 16 prosent. For mild kognitiv svikt var de justerte forekomsttallene på nærmere 36 prosent. Å vekte har stor betydning for å få representative tall i forekomstundersøkelser.

Den svenske forskeren Elias Ingebrand ga ti personer med demens et nettbrett, som de skulle bruke for første gang. Den eneste føringen var at de skulle bruke nettbrettet som de selv ønsket. Forskeren ble ganske så overrasket. Det viste seg at nettbrettet var populært, og at deltakerne var fokuserte og rettet oppmerksomheten mot det. De lærte seg gradvis å bruke nettbrettet på egen hånd, og gjennom samarbeid og av å lære av hverandre. Dette bør gjenspeiles i demensomsorgen, mener forskeren.

Forskerne Ekaterina Zotcheva m.fl. fra Aldring og helse har undersøkt hvordan alder ved pensjonering henger sammen med demens og mild kognitiv svikt, både for vanlige alderspensjonister òg for uførepensjonister, som gikk av før ordinær pensjonering. De fant at uførepensjonister hadde større risiko for å få demens enn dem som gikk av med vanlig pensjon. Denne gruppen uførepensjonister bør overvåkes tettere, og forebyggende tiltak bør vurderes for å minimere demensrisikoen, mener forskerne.

Overgangsperioden var svært belastende for pårørende til personer med demens da demenssymptomene forverret seg. Pårørende optimaliserte hverdagen til sine med demens, på bekostning av egen velvære. De fleste pårørende opplevde støtte fra gårdsbaserte tjenester, helsetjenester og uformelle nettverk. God kvalitet på tjenesten, tett dialog, informasjon, støtte mellom de ulike delene i overgangsprosessen og en egen kontaktperson er viktig, viser en ny studie av Aldring og helses Liv Taranrød m.fl.

Nylig kom en av de første studiene, som systematisk undersøker hvordan internettbruk påvirker risikoen for demens. – Der fant forskerne en viss beskyttende effekt, som kan passe med teorien om at vi bygger opp kognitiv reserve, en økt motstandskraft mot demenssykdommer, når vi aktiviserer hjernen. Samtidig bør vi tolke resultatene fra denne studien med forsiktighet. Studien har i liten grad korrigert for andre faktorer, som kan påvirke risikoen for demens, sier Geir Selbæk i Aldring og helse.

Tidligere i år gjennomførte leger en transplantasjon av stamceller i hjernen på en Parkinsons-pasient i Sverige. Det er første gang dette testes i pasienter. Ved Parkinsons sykdom blir celler, som produserer dopamin, ødelagt. Stamcellene skal produsere dopamin. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene, og forårsaker derfor endringer i bevegelsene. Det kan handler om skjelvinger, stive muskler, sakte bevegelser og/eller dårlig balanse. Alder øker sjansene for å utvikle Parkinsons.

Mange kommuner er godt i gang med å følge opp demensplaner lokalt: 87 prosent av kommunene har tjenester for personer med demens og deres pårørende med i sine planer, melder Helsedirektoratet med bakgrunn i en nasjonal kartlegging. Kartleggingen ble gjennomført med bistand fra Nasjonalt senter for aldring og helse. Dette er den åttende i rekken. Mange flere vil få demens i framtiden, og kommunene må planlegge tjenester og dimensjonere dem til personer med demens og deres pårørende.

Siden 1960 har Nasjonalforeningen for folkehelsen delt ut over 1,2 milliarder til hjerte- og karforskning, og 242 millioner til demensforskning. Nå kan du søke om midler til demensforskning og forskning innen hjerte- og hjerneslagsforskning. Midlene kommer fra Nasjonalforeningens mange givere. Du kan søke om følgende: - Midler til postdoktor med mulighet til å søke om ekstra driftsmidler innen demensforskning - Midler til postdoktor, stipendiat og drift innen hjerte- og hjerneslagsforskning

I følge Demenskartet vil det skje nær en dobling av personer med demens i 2040. Det er fordi vi blir stadig flere eldre. Nå viser nye studier en trend der risikoen for demens for hver og en av oss går nedover. Hvis trenden fortsetter, så kan det bli langt færre mennesker i vestlige land som utvikler demens de neste årene, sammenliknet med tidligere. Hvorfor det? Forskerne peker på ett utviklingstrekk; at folk har utdanning. Å bruke hjernen mye, særlig når du er ung, beskytter deg mot demens.