Notiser

Trine Holt Edwin fra Aldring og helse har sett på hvor raskt demens utvikler seg, og hva som er årsaken til dette, i sin doktorgradsavhandling Trajectories and risk factors of dementia progression. Hun har studert 673 pasienter etter demensdiagnosen. Det var pasienter med Alzheimers sykdom, Lewy-legeme demens, frontallappsdemens og andre former for demens. Pasientene er en del av det store NorKog-registeret tilknyttet Aldring og helse.

Sykehuset Innlandet, NTNU og Aldring og Helse har kartlagt nesten 1000 nyinnlagte med demens på 68 sykehjem i landet. – Vi fant at 36 prosent av de sykehjemsbeboerne som ble undersøkt hadde smerter av betydning for hverdagen, sier Anne-Sofie Helvik til NRK. Hun er, i tillegg til å være professor ved NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, også ansatt i Aldring og helse.

Forskningsmagasinet Apollon stiller i dette intervjuet med forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse spørsmålet: Korona eller demens? – Svaret er klart: når 2,5 ganger så mange kommer til å trenge helse- og omsorgstjenester på grunn av demens, blir dette vår største utfordring, svarer Selbæk.

Forskere har undersøkt hvordan alderisme under koronapandemien påvirker hvordan eldre oppfatter sin egen aldring.

Aldring og helse drifter KVALAP, et register for personer som utredes og behandles ved alderspsykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Høsten 2019 ble det sendt søknad om å bli nasjonalt kvalitetsregister. Slike registre skal bidra til å forbedre helsetjenesten. Tanken er at KVALAP skal bidra til bedre utredning og behandling innenfor alderspsykiatrien. Det er VG som omtaler saken, og ifølge avisen så er prosessen nå på oppløpssiden. Helsedirektoratet tar den endelige beslutningen.

Hjernerådet har laget en podkast som heter Hjernepodden. Her forteller eksperter om hva søvn, mat, trening og hjernetrim kan gjøre med hjernehelsen din. Hjernrådet er en paraplyorganisasjon for brukerorganisasjoner og fagmiljø innen forskning, forebygging, behandling og mestring. Aldring og helse er med i Hjernerådet.

Forskere ved universitet i Ottawa publiserte nylig kalkulatoren. Den er laget for voksne over 55 år som ikke har en demensdiagnose. Ved hjelp av et kort spørreskjema, beregner kalkulatoren sannsynligheten for at man diagnostiseres med demens de neste fem årene, og hvilke livsstilsendringer som kan redusere risikoen for å få demens noe. – Det trengs en gjennomgang av bakgrunnsmaterialet for å finne ut om dette kan bli en ressurs i Norge, kommenterer Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Ikke spesielt avanserte MR-bilder kan hjelpe oss å finne ut hvilke pasienter som er i faresonen for kognitiv svikt og demens etter hjerneslag. Inntil nå har dette vært nærmest umulig.

– Selv ved en beskjeden økning i depresjonssymptomer, øker risikoen for død betydelig, sier overlege og alderspsykiater Tom Borza ved ved Sykehuset Innlandet. Men heldigvis finnes det også lyspunkter i forskernes materiale.