Notiser

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.

Fagskolen Aldring og helse og Fagskolen Vestfold og Telemark har fått midler fra Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, og kan nå sette i gang samarbeidet med å tilby en ny fagskolegrad i eldrehelse (60 studiepoeng). Målgruppen for utdanningen er helsefagarbeidere i samarbeidskommunene Notodden og Midt-Telemark, samt omkringliggende kommuner. De første studentene vil etter planen starte høsten 2023. Det fireårige prosjektet skal gi en fleksibel, desentralisert og modulbasert utdanning.

Pasjonsfrukt kan bidra til å bremse Alzheimers sykdom, viser norskledet forskning. – Det er mange teorier bak opprinnelsen til demens og Alzheimers, men en av de mest interessante er teorien om at cellene i kroppen vår kan bli «trette» når vi blir eldre, noe som gjør det vanskeligere for dem å jobbe effektivt, sier prosjektleder Evandro F. Fang. Pasjonsfruktekstrakt kan forbedre noen av symptomene. Mer forskning trengs for å se om ekstrakten kan brukes i en preventiv medisin mot Alzheimers.

Pårørendavtalar mellom pårørande og helse- og omsorgstenesta vil vere eit tilbod som skal gjere det enklare å vere pårørande. I den nasjonale pårørandeundersøkinga for 2021 kom det fram at pårørande ønsker betre informasjon, meir medverknad, å bli betre tatt vare på og ha meir føreseielege tenester. Verktøyet skal legge til rette for gode rutinar for samarbeidet mellom pårørande og helse- og omsorgstenesta. Helsedirektoratets frist for oppdraget er 1. juli 2023.

Regjeringen anbefaler alle fra 75 år og oppover å ta en ny oppfriskningsdose av koronavaksinen med oppstart 1. juli 2022. Sykehjemsbeboere og personer over 80 bør prioriteres først, samtidig som kommunene gis rom til å finne gode løsninger lokalt for å gi flest mulig i målgruppen et tilbud. – Overvåkingen vår viser at smitten øker, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Norske forskere har utviklet en selvtest for pasienter med KOLS, som kan sammenliknes med måleren pasienter med diabetes bruker. Men selvtesten er i dette tilfellet bare en spyttprøve, og resultatet dukker opp i en app. – Sensoren og appen kan gi grunnlag for tidligere behandling og riktig medisinering, bedre helse, økt sikkerhet og bedre livskvalitet for pasienter med KOLS. I tillegg vil det redusere antall sykehusinnleggelser, sier prosjektleder Tao Dong ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Pårørende til mennesker med demens opparbeider seg en unik kompetanse. Slike erfaringsmedarbeidere har fått en utfyllende funksjon i hukommelsesteamene og hjemmebaserte tjenester i pilotkommunene Frøya og Indre Fosen i Trøndelag. Det er, ifølge samarbeidspartner Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, første gang erfaringsmedarbeidere prøves ut i demensomsorgen. De kan blant annet følge folk opp og oppdage andre ting enn det hjemmesykepleien rekker å se, viser piloten.

Det er uklare ansvarsforhold – og det mangler struktur og organisering for behandling av eldre med akutte psykiatriske lidelser. Fire tiltak kan bidra til at pasientsikkerheten blir bedre. Det mener faglig leder Sebastian von Hofacker ved Verdighetsenteret og flere andre, deriblant fagsjef for psykisk helse i Aldring og helse, Marit Tveito, i en kronikk i Dagens medisin.

Sykepleier Daniel Prause ved Signo Conrad Svendsen senter har de siste årene forsket på hvordan eldre, som er blitt døvblinde etter fødsel, erfarer å være mottakere av omsorgstjenester. Han fant gjennom masteroppgaven at det handler mye om eksistensielle behov; å oppleve naturen, utfolde sin kreativitet og å føle tilhørighet. Han ser i doktorgraden på hvordan slike behov kommer til uttrykk, hvordan omsorgsgivere identifiserer dem og hvordan de tilpasser omsorgen til de individuelle behovene.