Notiser

Mer enn 1 million mennesker i Norge har problemer med hørselen, og bare få av dem som har høreapparat bruker det jevnlig. – Et godt tilpasset høreapparat kan være alt som skal til for å øke livskvaliteten betraktelig, skriver avdelingssykepleier Tor Engevik. Engevik er opptatt av forebygging. – Hørselshemming er og blir et folkehelseproblem, og i likhet med alt annet er det både bedre og rimeligere å forebygge enn å reparere. Nedsatt hørsel kan også være en risikofaktor for demens.

Juryen la vekt på at kommunen har laget en langsiktig plan for at innbyggerne kan leve gode dager i alderdommen. Premien er på 100 000 kroner, som skal brukes i reformarbeidet. Albert Verhagen, kommunalsjef for helse og velferd, og Siri Busklein, avdelingsleder i hjemmetjenesten, mottok prisen på vegne av kommunen. Det skjedde ifm. den store Leve hele livet-konferansen nylig, der 3000 var påmeldt.

Helse- og omsorgsarbeidere med minoritetsbakgrunn opplever både åpen og mindre synlig diskriminering, trakassering og rasisme på sykehjem, ifølge Tone Lindheim ved ViD vitenskapelige høgskole. Det strekker seg fra pasienter og pårørende som foretrekker pleiere med majoritetsbakgrunn, til direkte hatefulle ytringer. Mange saker rapporteres aldri. – Det er et problem at ledelsen tror at dagens systemer er tilstrekkelige for å fange opp diskrimineringen og trakasseringen ved sykehjemmene, sier hun.

Mild kognitiv svikt kan handle om utfordringer med hukommelsen, oppmerksomhet og språk. Det øker risikoen for demens. Effekten av hjernetrim hos pasienter med mild kognitiv svikt har til nå vært uklar. I en ny studie kommer det fram at deltakere som løste kryssord trimmet hjernen bedre enn dem som spilte dataspill. Hjernens funksjoner ble bedre bevart og hjernen krympet mindre. Også andre aktiviteter og trim for hjernen kan hjelpe. – Det hjelper mer, jo tidligere du begynner, sier Geir Selbæk.

Nytt digitalt foredrag om geriatri (Ger-it) tirsdag 15/11 kl. 12.00. Temaet er «Vergemål, legalfullmakt og fremtidsfullmakt fra en ikke-jurist» v/ Marte Mellingsæter. Hun er overlege ved geriatrisk avdeling på Ahus. Temaet er blant de mest leste temaene på aldringoghelse.no

– Det å glemme navn på folk, er en del av den normale aldringen, sier Geir Selbæk til forskning.no. Han har lagd seg en huskeregel der han knytter et navn han vil huske til noe han forbinder med personen. Det å ikke huske navn på folk og ting kan også være symptom på tidlig Alzheimers sykdom. Det er han og mange forskere også opptatt av.

Det er over 20 år siden det første Nordsjømøtet ble holdt på Voksenåsen i Oslo. Her møttes fagpersoner fra land i Nordsjøregionen, men senere har flere land kommet til. Etter to år med digitale sammenkomster var det i høst endelig mulig å gjennomføre den 20. fysiske samlingen, igjen tilbake i Oslo. Fra årets samling var det særlig en kanadisk holdningskampanje, en belgisk kulturell verktøykasse og et tysk nett-tv konsept, som stakk seg ekstra ut.

Tittelen er "Clearance of Amyloid and Waste Products from the Brain", og foredraget er ved postdoktor Mari Aksnes fra geriatriske avdeling ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i geriatri og nevrovitenskap. Foredraget kommer på Zoom kl. 12.00 tirsdag 1. november.

Det hender demensforsker Geir Selbæk velger å høre på kona. Det har vært bra for hørselen hans. Og kanskje hjernen. Det står å lese i et portrettintervju med forskningssjef Selbæk i Aldring og helse i nettavisen Din hørsel. Den utgis av HLF - Hørselshemmedes Landsforbund. Om noen måneder kan han røpe resultatene fra verdens største undersøkelse på hørselstap og demens.