Hun leder verdens demenskommisjon om risikofaktorer for demens

Som forsker er Gill Livingston opptatt av det som virker. Akkurat det gjenspeiler seg i anbefalingene fra den internasjonale Lancet-kommisjonen relatert til 12 risikofaktorer for demens.

Lancet Commision on Dementia Prevention, Intervention and Care, som er det fulle navnet, la fram sine første anbefalinger og risikofaktorer for demens 20. juli i 2017.

Kommisjonen kom med nye anbefalinger i august 2020, der de la til tre nye risikofaktorer for demens til de ni som først kom i 2017.

De tre nye modifiserbare risikofaktorer som ble lagt til var overdreven bruk av alkohol, alvorlig hodeskade og høy luftforurensning:

Ble kontaktet av The Lancet

Vi tok en prat med lederen for demenskommisjonen på telefon fra London University College, der hun er professor i alderspsykiatri.

– Jeg ble kontaktet av det medisinske tidsskriftet The Lancet, som ønsket å opprette en global kommisjon som skulle samle all eksisterende dokumentasjon om demens, samt komme opp med ny dokumentasjon som verden trenger for å kunne håndtere fremtidens demensutfordringer, sier Livingston.

– Det er noe av det jeg er mest stolt av i dette arbeidet. Å se demens i et livsløpsperspektiv gjør at vi gjennom våre egne handlinger kan gjøre noe for å forebygge sykdommen.

Gill Livingston
Risikofaktorer for demens. Grafisk element
12 risikofaktorer for demens. Hentet fra https://www.thelancet.com/infographics-do/dementia-risk

Henvendelsen fra The Lancet kom med bakgrunn i at organisasjonen Alzheimers Disease International hadde lansert World Alzheimer Report for 2015. Rapporten dette året fokuserte på den globale effekten av demens, og anslo antall personer med sykdommen, antall nye tilfeller og sosiale og økonomiske konsekvenser av demens opp mot år 2050. Lancet kommenterte utfordringer presentert i rapporten, og lanserte demenskommisjonen.

– De ville ha identifisert de viktigste og mest kritiske temaene innen demensomsorg og forskning, og ville ha anbefalinger for hva forskere, leger og politikere i verdens land skulle gjøre med utfordringene som en aldrende befolkning fører med seg.

Anbefalingene fra kommisjonen skulle være veldokumenterte, og en kampanje for gjennomføring av prioriterte tiltak skulle settes i gang. Målet er å få til effektiv og rettferdig demensomsorg, forebygge demens og redusere symptomer og belastning for personer med demens og deres familier.

Også norsk medlem

Kommisjonen består av 24 medlemmer, inkludert forskningssjef i Aldring og helse, Geir Selbæk. Livingston sier hun tok utgangspunkt i dagens ledende forskningslitteratur om demens, for å finne medlemmene.

– Så da fant jeg de forskerne som var mest fremstående på sine områder. Jeg ba også om anbefalinger om andre medlemmer fra dem jeg spurte. Jeg ville at det skulle være folk fra så mange fagområder som mulig. Alle som ble spurt syntes det var en god ide med en slik kommisjon, og ville være med.

Mann smiler foran vegg. Foto.
Norsk medlem av demenskommisjonen synes det er en god ide med en internasjonal kommisjon som skal se på risikofaktorer for demes: Geir Selbæk. Foto: Martin Lundsvoll.

I kommisjonen var det medlemmer fra fagfelt som psykiatri, nevrologi, geriatrisk medisin, gerontologi, psykologi, epidemiologi og folkehelse.

– Temaene våre har omfattet rett diagnose til rett tid, mild kognitiv svikt, medisiner, kognitiv intervensjon, håndtering av nevropsykiatriske symptomer, boforhold, pårørende, fysiske og psykiske overgrep, beslutningstaking og lindrende omsorg, for å nevne noe.

Ser demens i et livsløpsperspektiv

Kommisjonen har sett på nye strategier for å møte utfordringene ved demens. De har spesielt valgt å se demens i et livsløpsperspektiv. Det er aldri for sent, eller for tidlig, å starte med å forebygge demens, mener Livingston.

– Det er noe av det jeg er mest stolt av i dette arbeidet. Å se demens i et livsløpsperspektiv gjør at vi, gjennom våre egne handlinger, kan gjøre noe for å forhindre og forebygge sykdommen. Vi kan helt fra barnsben av, for eksempel gjennom skolesystemet, lære om risikofaktorene. En tredjedel er i risikosonen for å få demens, men med riktige handlinger kan så mange som en av fire unngå sykdommen.

Gill Livingston intervjuet under Demensdagene 2017.

Om nasjonale retningslinjer

Hun mener nasjonale retningslinjer, som vi har i Norge, kan være til stor hjelp i arbeidet med demensomsorgen.

– Selv om leger, sykepleiere og annet helsepersonell ikke nødvendigvis tenker på retningslinjene hele tiden, så vil de kunne ha stor innflytelse. Men det er viktig at man greier å bygge lokalt eierskap til retningslinjene: Folk må eie og være enige i det som står, for at det skal fungere i hverdagens omsorg. Hun underslår ikke at det vil være utfordringer i fremtiden, akkurat som det har vært en utfordring å bli enige om veien i kommisjonens arbeid når så mange personligheter og perspektiver møtes.

Her finner du Nasjonal faglig retningslinje for demens

– Jeg vil rose alle kommisjonsmedlemmene, som lyttet til hverandre og beveget hverandre i riktig retning. Jeg er så glad for at vi har kommet fram til konkrete anbefalinger, som kan brukes til fordel for personer med demens og deres pårørende, avslutter Livingston.

Du finner kommisjonens rapporter her

Les også Ny risikofaktor for demens oppdaget

Les også Personer med demens får lavere blodtrykk når sykdommen har inntruffet

Om Gill Livingston

Hun er professor i alderspsykiatri ved University College London’s Division of Psychiatry og konsulent i alderspsykiatri ved Camden & Islington NHS Foundation trust. Hun har ledet Lancet International Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care, som lanserte sin rapport 20. juli i år. Hennes forskning søker, gjennom systematiske gjennomganger og epidemiologisk og kvalitativ forskning, å belyse mekanismer bak symptomene til personer med demens og deres familier. Målet er å bruke funnene til å utvikle og teste praktiske intervensjoner som er mulig å oppskalere. Temaer i forskningen hennes er diagnose av demens til rett tid, søvnløshet ved demens, forebygging og håndtering av agitasjon og strategier for å redusere depresjon og uro for omsorgspersoner i familien (START – STrAtegies for RelaTives).