Ny risikofaktor for demens oppdaget

Mange av oss er avhengige av briller eller linser for å fungere i hverdagen, og nå er det også oppdaget en kobling mellom nedsatt syn og demens. Men er det slik at vi kan redusere risikoen for demens ved å bruke brillene?

En ny samlestudie fra Peking University har undersøkt en mulig sammenheng mellom synsproblemer og kognitiv svikt. Studien som samlet data fra 16 enkeltstudier og til sammen 76 373 deltagere, kom frem til at risikoen for kognitiv svikt og demens øker ved dårlig syn.

Geir Selbæk, forskningsleder ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over sammenhengen.

– Vi vet fra tidligere forskning at det er en sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens, så at det samme gjelder synsproblemer virker naturlig, sier han til oss på et raskt teams-møte.

Flere teorier for sammenhengen

Det er flere hypoteser på akkurat hvorfor dette er tilfellet. Selbæk trekker frem tre.

Det første han nevner er at redusert synsinntrykk medfører at hjernen stimuleres mindre. Dette blir en parallell til trening for resten av kroppen. Bruker man ikke musklene svekkes de over tid, det samme gjelder hjernen.

– En annen teori er at hjernen må overkompensere for å tolke synsinntrykk og dermed blir det mindre kapasitet til andre viktige funksjoner, som hukommelse og orienteringsevne, legger han til.

Til sist trekker han frem en større sammenheng, nemlig de begrensningene en svikt i en eller flere av sansene våre kan føre til.

– Nedsatt syn eller hørsel kan føre til at vi blir mindre fysisk og sosialt aktive, noe som igjen kan øke risikoen for depresjon. Alt dette er risikofaktorer for demens, sier Selbæk.

Et sammensatt bilde

Det er allikevel ikke så enkelt som å si at man reduserer risikoen for demens ved bruk av briller eller høreapparat. Her er det rett og slett vanskelig å gjennomføre en kontrollert studie på grunn av tidsaspektet, tilgjengelig teknologi og etiske utfordringer. Risikofaktorer beregnes på et gruppenivå, det vil si at en enkeltpersons syns- eller hørselskorrigering ikke beviselig kan knyttes til en redusert risiko for demens. I tillegg kan det være vanskelig å bevise retningen på sammenhengen mellom sansesvikt og demens. Kommer sansesvikten først eller er den et symptom på begynnende demens?

— Demens er et sammensatt sykdomsbilde man må se på fra flere vinkler. Her ser vi nok ikke på én enkelt løsning for hele bildet, men heller en rekke løsninger på flere deler av puslespillet. Men det er lurt å korrigere en sansesvikt der man kan, enten det er syn eller hørsel, for å ha det best mulig her og nå. Da er det lettere å holde seg sosial og aktiv, og det vet vi er bra uansett, avslutter Selbæk.