Notiser

Den gamle antakelsen om at fete meieriprodukter er skadelige utfordres av ny forskning. I en ny svensk obervasjonsstudie fant man lavere risiko for demens i gruppen som spiste mer fet ost og fløte. Disse personene hadde også lavere forekomst av diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom ved studiens start. For de med risikogenet APO ε4 så man ikke redusert demensrisiko. Forskerne mener det kan tyde på at livsstilsfaktorer har størst betydning for personer uten høy genetisk risiko fra før.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) tyder på at mer enn halvparten av demenstilfellene i Norge kan forebygges. Studien gir en indikasjon på hvor potensialet kan ligge. – Vi kan særlig gjøre mye ved å være mer fysisk aktive, men også ved utfordre og trene hjernen slik at den blir bedre rustet mot demens. Å være sosialt aktiv gir også en tydelig gevinst. Myndighetene må legge til rette for sosiale møteplasser og andre forebyggende tiltak, sier forskningssjef Geir Selbæk til NRK.

Inger Molvik i Aldring og helse forsvarte tirsdag doktorgradsavhandlingen "The Incidence of Dementia and the Impact of Diagnosis As experienced by people with cognitive impairment and their family caregivers." Blant hennes funn er at det vil bli en kraftig økning i nye tilfeller av demens framover. Det vil kreve bedre planlegging og tilgang på tjenester. Hun fant også at diagnose til rett tid kan redusere stigma og forbedre omsorg, men at støtte til pårørende er essensielt uavhengig av diagnose.

Gratulerer til Ragnhild Holmberg Aunsmo ved Aldring og helse, som forsvarte sin doktorgradsavhandling i fredag! Avhandlingen omhandler depresjon, uro og ensomhet som risikofaktorer for demens. Ragnhilds prøveforelsening, som ble gjennomført tidligere på dagen, handlet om demensforebygging i kommunene. Rapportene forteller at hun høstet skryt fra både opponenter og publikummere. Du kan lese mer om Ragnhilds forskning under.

En ny nettside i regi av Helsedirektoratet skal gjøre det enklere å velge trygge og effektive løsninger for bruk av helseteknologi. Ifølge NTNU omfatter det velferdsteknologi, som GPS-sporing av personer med demens, og helseinformatikk, som eHelse og digitale pasientjournaler. – Kommuner og helsevirksomheter får et bedre grunnlag for å velge riktige løsninger fra start, mens leverandører som oppfyller kravene får et konkurransefortrinn, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Vi gratulerer Christian Myrstad i Aldring og helse med fersk doktorgrad! Tirsdag forsvarte han sin avhandling "Hearing impairment and smoking as risk factors for reduced cognitive performance and dementia. Estimates based on population data and registry linkage", etter en vellykket disputas om avhandlignen og prøveforelesning om demensforebygging. Myrstads forskning har vært spesielt viktig for å bekrefte koblingen mellom demens og hørselstap.

En smart-TV kan gjøre mye mer enn å vise nyheter, serier og sport, fordi den er koplet til internett. Da får du tilgang til apper og funksjoner som er interaktive. Smart-TV har de fleste av oss i dag, men hvordan kan eldre bruke den sosialt? – Smarte TV-er kan tilpasses til å bli viktig velferdsteknologi for eldre. Ved å utvikle brukervennlige apper til en smart TV, kan vi transformere den til velferdsteknologi for sosial kontakt, sier forsker ved OsloMet, Way Kiat Bong.

Det kan være tøft å flytte, uansett når i livet du gjør det. Men hvordan er det når du gjør det for aller siste gang, med demens og til et sykehjem? Det spørsmålet ble bl.a. stilt til Aldring og helses fagsjef for demens, Anne Marie Mork Rokstad. – Jeg tror den største utfordringen er usikkerhet og en skepsis til det ukjente. Sykehjem har også fått et negativt rykte gjennom media og andres erfaringer, sier hun. Til tross for utfordringene, fant de fleste hun har intervjuet seg til rette.

Ved Råkhaugen omsorgssenter i Molde har den såkalte TID-modellen ført til gode resultater. – Pengebruken er kraftig redusert. Vi har også ein kraftig reduksjon i avvik knytt til vald mot personalet, sier Oddbjørn Tomren, enhetsleder ved Råkhaugen til NRK. Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Personellet bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg og kommer frem til skreddersydde tiltak for pasienten.