Det er vist en sammenheng mellom uhensiktsmessig legemiddelbruk og økt risiko for utvikling av demens. Vi ønsket å se nærmere på denne sammenhengen hos pasienter som utredes og følges opp for hukommelsessvikt ved norske hukommelsesklinikker.
Prosjektets målsetting
Økt kunnskap om uhensiktsmessig legemiddelbruk og risiko for irreversible kognitive legemiddelbivirkninger hos personer med
kognitiv svikt.
Metode
Ved å bruke pasientdata fra andre prosjekter i Aldring og Helse som har inkludert pasienter i tidlig fase av demenssykdom; Progression in Alzheimer’s disease and Resource use (PADR-study) og Young Onset Dementia (YOD-study), ønsket vi å sammenlikne bruken av uhensiktsmessige legemidler (definert ved Beers criteria) hos yngre og eldre pasienter som utredes for demens ved norske hukommelsesklinikker. Vi vil også undersøke sammenhengen mellom uhensiktsmessig legemiddelbruk og
progresjon av demenssykdommen. Da prosjektet startet ble protonpumpehemmere (PPI), antikolinerge legemidler og benzodiazepiner vurdert som uhensiktsmessige legemidler til personer med kognitiv svikt. PPI ble siden fjernet fra Beers criteria.
Egnede statistiske metoder ble brukt til å beskrive materialet og undersøke sammenhenger.
Gjennomføring
Data ble samlet inn fra åtte hukommelsesklinikker i Norge og analysert retrospektivt. Alle data er hentet fra pasientenes journal på baseline og oppfølging etter 18-24 måneder. Vi har undersøkt bruk av legemidler som potensielt kan forverre kognitiv svikt hos 494 pasienter. Vi fant en mye lavere bruk av uhensiktsmessige legemidler blant pasientene enn antatt, særlig etter at PPI ikke lenger ble forbundet med økt risiko. Materialet ble dermed for lite til å kunne påvise noen sammenheng mellom legemiddelbruk og forverring av kognitiv svikt ved demens. Endringer i Beers criteria, få brukere av uhensiktsmessige legemidler samt manglende opplysninger om sykelighet har gjort at vi ikke har fått publisert resultatene våre slik som planlagt. Styrken for at bruk av antipsykotika til personer med demens er uhensiktsmessig er styrket siden oppstart av prosjektet og vi har derfor gått videre med analyser knyttet til bruk av psykofarmaka i et annet datamateriale. Samarbeidet med søkerorganisasjonen har vært godt under hele prosjektperioden. Brukermedvirkning var ikke aktuelt i dette prosjektet, men resultatene har vært formidlet til berørte og allmennheten gjennom konferanser og media.