|
|
|
|
Prosjekttittel: Betydningen av å integrere brukernes synspunkter ved evaluering og utvikling av intervensjoner for familier som er rammet av demens.
Programtilhørighet: Delprosjekt til prosjektet Et psykososialt støtteprogram for personer med demens og deres familieomsorgsgivere ("Demens i familien II")
Bakgrunn: Basert på erfaringer fra en tidligere psykososial intervensjonsstudie (Demens i familien I), ble det utviklet et multidimensjonalt intervensjonsprogram for pårørende og hjemmeboende personer med demens. Programmet varte i 18 måneder og besto av “pårørendeskole”, individuell veiledning, og grupper for pårørende og for personer med demens.
Les mer
|
|
|
|
Prosjekt tittel: Kunnskap og tjeneste utvikling - effekten av deltagelse i et strukturert psykososialt intervensjonsprogram for pårørende og personer med demens
Programtilhørighet: Delprosjekt til prosjektet "Et psykososialt støtteprogram for personer med demens og deres familieomsorgsgivere" ( Demens i familien II)
Bakgrunn: Det er rundt 71 000 mennesker med demens i Norge. Seksti prosent av dem bor i egne hjem med hjelp fra nære pårørende.
Les mer
|
|
|
|
Prosjekttittel: Evaluering Demensomsorgens ABC
Programtilhørighet: ABC- satsingen, Demensplan 2015
Bakgrunn: Demensomsorgens og Eldreomsorgens ABC er modeller for bedriftsintern kompetanseutvikling rettet mot helsepersonell i kommunene. ABC-modellen bygger på tre hovedelementer: permer med teorihefter, undervisning innen fagtemaene og tverrfaglige, selvdrevne studiegrupper med helsepersonell. ABC-modellen har ingen krav til skriftlige innleveringer eller eksamen. Demensomsorgens ABC består av to studiepermer som gjennomgås i løpet av to år.
Les mer
|
|
|
|
Validering av måleinstrumentene Mini Mental Status Evaluering- Norsk revidert versjon (MMSE-NR), The Informant Questionnaire on Cognitive Decline in the Elderly (IQCODE), Klinisk Demens Vurdering (KDV), Global Deterioration Scale (GDS) og Cornell’s Scale for Depression in Dementia (CSDD).
Les mer
|
|
|
|
Bakgrunn og målsetting
Hovedformålet med å opprette registeret er fortløpende å kvalitetssikre og videreutvikle utredningsverktøy for bruk i hukommelsesklinikker. Dataene som samles inn skal anvendes til nåværende og framtidig forskning der hovedmålsetningen vil være å vinne ny kunnskap om diagnostikk og behandling av demens både med og uten legemidler. Disse dataene vil også kunne danne grunnlag for epidemiologisk og longitudinelle studier ved at de kobles til nasjonale registre som Folkeregisteret, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og innleggelser i sykehus. Pasientene som inkluderes skal ha samtykkekompetanses og være henvist deltagende hukommelsesklinikker med enten subjektive hukommelsesproblemer, MCI eller mild demens. Studien er vurdert av REK Sør-Øst og Datatilsynet har gitt konsesjon til 2029.
Les mer
|
|
|
|
Demensplan 2015, fortsatt satsingsområde 2011-2015
Programtilhørighet: Videreføring Demensplan 2015
Bakgrunn
Prosjektet bygger på arbeidet som er gjort i det 3-årige utviklingsprogrammet om utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetjenesten som ble avsluttet i 2010. Programmet var en del av Demensplan 2015 og ble utført på oppdrag av Helsedirektoratet.
Les mer
|
|
|
|
Som et resultat av Demensplan 2015 har det blitt etablert demensteam i nær halvparten av de norske kommunene. Disse teamene bistår fastlegene i å utrede personer med mistanke om demens og følger opp disse personene og deres pårørende videre i sykdomsforløpet.
Se også Videreføring av Demensplan 2015
Les mer
|
|
|
|
Programtilhørighet: Demensplan 2015
Bakgrunn: I Norge har mange kommuner egne demensteam. Demensteamene har i oppgave utredning, oppfølging og behandling av personer med demens. Samtidig har det vært egne psykiatriske team i kommunene, men disse har i liten grad utredet og behandlet eldre pasienter med psykiatriske lidelser. I mange kommuner har derfor eldre personer med rusmisbruk depresjon og angst falt mellom to stoler og stått uten tilbud.
Les mer
|
|
|
|
- en 18 mnd randomisert kontrollert intervensjonsstudie.
Bakgrunn: Å være familie omsorgiver til en person med demens er forbundet med stor belastning. Belastning hos pårørende er antall å gi konsekvenser for personen med demens.
Les mer
|
|
|
|
Bakgrunn
Angst, depresjon, demens og atferdsmessige endringer er utbredte symptomer blant eldre. For mennesker som berøres og primærhelsetjenesten, er det krevende å vite hvordan forholde seg, for å redusere negative konsekvenser av slike symptomer.
Internasjonalt er det lite dokumentert kunnskap om forekomst av kognitiv svikt og psykiatriske symptomer blant hjemmeboende tjenestemottakere. Prosjektet søker å frembringe gyldig kunnskap om hvor utbredt demens og nevropsykiatriske symptomer er hos eldre i en representativ populasjon eldre og dokumentere hvordan psykisk helse påvirker bruk av helsetjenester. Utvikler kognitiv svikt og nevropsykiatriske symptomer seg forskjellig mellom eldre som flytter til institusjon og de som fortsetter å bo hjemme?
Les mer
|
|
|
|
Bakgrunn: Agitasjon og andre nevropsykiatriske symptomer er en utfordring i omsorg for personer med demens. Det finnes lite forskning om ikke-medikamentelle behandlingsformer.
Les mer
|
|
|
|
|
|
Programtilhørighet: Demensplan 2015
Bakgrunn
Som en del av Regjeringens "Demensplan 2015" har Stortinget bevilget ekstra midler for å stimulere til etablering av tilbud til pårørende til personer med demens i kommunene. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, har på oppdrag fra Helsedirektoratet, fått ansvaret for gjennomføringen. Prosjektet er en videreføring av utviklingsprogram for å styrke tilbudet til pårørende, som ble gjennomført fra 2007 til 2010.
Les mer
|
|
|
|
Programtilhørighet : Demensplan 2015
Underprosjekter: VIPS - rammeverk for personsentrert omsorg
Marte Meo - Videobasert veiledning
Bakgrunn
Videreføring av metodene som ble prøvd ut i utviklingsprogram for miljøbehandling. Erfaringene fra utviklingsprogrammet er at metodene virker.
Les mer
|
|
|
|
PhD prosjekt
Bakgrunn
Det er uklart hva som ligger i begrepet livskvalitet og hvordan man skal måle livskvalitet. Ofte innhentes informasjon om livskvalitet hos personer med demens fra en proxyinformant, gjerne et familiemedlem eller en primærpleier i institusjon. Det er usikkert om slik proxyinformasjon faktisk måler livskvalitet, da livskvalitet er en subjektiv forståelse/tolking av eget liv.
Les mer
|
|
|
|
Demensplan 2015, fortsatt satsingsområder 2011- 2015
Programtilhørighet: Videreføring Demensplan 2015
Bakgrunn
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) hadde fra 2007 til 2010 ansvaret for gjennomføring av utviklingsprogrammet Dagaktivitetstilbud og avlastningsordninger for personer med demens. Programmet var en del av Demensplan 2015 og ble utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. I 2011 fikk NKAH ansvaret for et oppfølgingsprosjekt for å bidra til å nå målsettingen med å øke etableringen av dagaktivitetstilbud i kommunene innen 2015.
Les mer
|
|
|
|
Post Doc prosjekt
Bakgrunn
Depresjon ved Alzheimers demens (AD) har en tendens til å bli kroniske hos nesten halvparten av pasientene (30-50%) og studier viser at depresjon ved AD har flere årsaker, både psykologiske og biologiske, som for eksempel tap av funksjon eller manglende mestring, og på grunn av cerebrovaskulær sykdom
Les mer
|
|
|
|
Programtilhørighet: Videreføring av demensplan 2015
Bakgrunn:
Som et resultat av demensplan 2015 har det blitt etablert demensteam i nær halvparten av de norske kommunene. Disse teamene bistår fastlegene i å utrede personer med mistanke om demens og følger opp disse personene og deres pårørende videre i sykdomsforløpet. Det er nå ønskelig å se nærmere på demensteamenes oppgaver og ressursbruken knyttet til denne modellen for demensomsorg.
Les mer
|
|
|
|
Studien har som målsetting å få økt viten om hvordan yngre personer med demens tidligst mulig kan få stilt korrekt diagnose og å undersøke hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre livet bedre for denne pasientgruppen og deres pårørende.
Les mer
|
|
|
|
Fordi forekomst av demens er lav hos personer under
65 år, må man ofte finne samarbeidsformer på tvers
av kommune-og fylkesgrenser for å tilrettelegge
tilbud.
Les mer
|
|
|
|
Dette prosjektet er en kartlegging av demens blant personer under 65 år i Oslo, Telemark og Vestfold.
Les mer
|
|
|
|
Depresjon ved demens er lite undersøkt i norske sykehjem
Les mer
|
|
|
|
Studien er en 18-måneders kontrollert randomisert
studie med 320 pasienter og deres pårørende fra 17
kommuner. Halvparten av deltakerne skal delta i det
psykososiale programmet, mens den andre halvparten
får vanlig oppfølging i kommunen.
Les mer
|
|
|
|
2009-2012
Hovedmål
- Utvikle et godt døgntilbud for hjemmeboende personer med demens i tidlig fase av av sykdomsutviklingen og deres pårørende innen modellen Inn på tunet og evaluere døgntilbudet.
- Videreutvikle samarbeidet mellom landbruket og pleie- og omsorgssektoren
Les mer
|
|
|
|
Kompetansesenteret har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet
å bygge opp en nettbasert erfaringsbank
som skal formidle gode eksempler fra demensomsorgen.
Web-siden er åpnet 18. juni 2010: www.demensinfo.no
Bakgrunnen for siden:
Les mer
|
|
|
|
Omlag en tredel av personale i kommunale omsorgstjenester
har ikke relevant fagutdanning. I tråd med
satsingen i Kompetanseløftet 2015 ser man det som
viktig å utvikle kompetansetiltak til denne personalgruppen
for å sikre kvalifisert personale i omsorgssektoren
i årene framover.
Les mer
|
|
|
|
Første januar 2009 trådde Pasientrettighetsloven
kapittel 4A, i kraft. Denne lovendringen gir mulighet
til å gjennomføre nødvendig helsehjelp til pasienter
som motsetter seg helsehjelpen.
Les mer
|
|