Helsepersonelloven finner du på lovdata.no.
Hvem må følge reglene i helsepersonelloven?
Helsepersonelloven gjelder for alle som yter helse- og omsorgstjenester, enten de jobber i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.
Loven gjelder for elever og studenter som gir helsehjelp i opplæringen sin, helsefagarbeidere, vernepleiere, sykepleiere, leger eller andre som gir helse- og omsorgstjenester. Den gjelder også for dem som ikke har formell kompetanse, når de yter helse- og omsorgstjenester.
Forsvarlig yrkesutøvelse
Helsepersonelloven sier at du som helsepersonell skal gi forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp. Det følger av helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Det betyr at hjelpen du gir, må være basert på fagkunnskap. Du må være kvalifisert for jobben du skal gjøre. Du skal ivareta pasientens og brukerens behov, og vise oppmerksomhet, respekt, vennlighet og omtanke når du møter pasienter, brukere og pårørende.
Du har selv ansvaret for din egen yrkesutøvelse og dine faglige vurderinger, og for å holde deg oppdatert på ditt fagområde. Har du ikke kompetanse til å gjøre oppgaven, må du sørge for å få bistand eller henvise pasienten eller brukeren videre til kompetent personell.
Les mer om kravet til forsvarlighet på helsedirektoratet.no
Du har selv ansvaret for din egen yrkesutøvelse og dine faglige vurderinger, og for å holde deg oppdatert på ditt fagområde
Dokumentasjonsplikt
Samtykke, samtykkekompetanse og tvang
Spørsmål og svar om helsepersonelloven
Under finner du svar på spørsmål som du som helsepersonell kan møte i praksis:
Pasientens pårørende er uenige med oss som helsepersonell hva slags helsehjelp pasienten skal få. Hva gjør jeg?
Så lenge pasienten er samtykkekompetent, er det pasienten selv som bestemmer hvilken helsehjelp han eller hun ønsker.
Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, er det helsepersonell som skal ta avgjørelsen om helsehjelp på vegne av pasienten. Nærmeste pårørende har rett til å få si sin mening om hva de tror er til det beste for pasienten, men det er helsepersonellet som tar den endelige avgjørelsen.
Hva gjør jeg hvis pasienten eller brukeren ikke ønsker at pårørende skal få informasjon?
Pasienten bestemmer selv om pårørende skal få opplysninger. Helsepersonell har taushetsplikt og kan ikke dele opplysninger uten å få samtykke fra pasienten.
Hvis pasienten ikke ønsker å dele informasjon, husk at:
- Du alltid kan lytte til pårørende, selv om du ikke kan dele informasjon.
- Du kan alltid dele generell informasjon med pårørende, uten at dette er brudd på taushetsplikten. Det kan for eksempel være informasjon om tjenestetilbudet i kommunen, hvilke rettigheter de har som pårørende og om bruker- og pårørendeorganisasjoner.
- Du kan alltid snakke med pårørende om det de allerede er kjent med. Spør derfor de pårørende hva de vet fra før. Vet de pårørende for eksempel pasientens diagnose, kan du dele generell informasjon om diagnosen (årsak, behandling, prognose mv.)
Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, har pasientens nærmeste pårørende krav på informasjon.
Pårørende ønsker ikke at jeg dokumenterer det de forteller i pasientens journal. Kan jeg la være å dokumentere?
Som helsepersonell har du dokumentasjonsplikt. Det betyr at du har plikt til å dokumentere det som er relevant og nødvendig for helsehjelpen til pasienten. Du kan ikke la være å dokumentere opplysninger fra pårørende, selv om de ber om det.
Du bør informere pårørende om at du har dokumentasjonsplikt og om at pasienten har i utgangspunktet rett til å se egen journal, inkludert opplysninger som pårørende har gitt. Hvis det er opplysninger pårørende er bekymret for at pasienten skal se, må det i stedet vurderes om disse opplysningene skal unntas fra innsynsretten til pasienten. Pasientens innsyn i opplysninger fra pårørende kan begrenses når det er «klart utilrådelig» av hensyn til pårørende. Det betyr at det er en reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pårørende. Eksempler på slike konsekvenser er represalier fra pasienten overfor pårørende, som alvorlig forfølgelse eller trakassering.
Opplysninger som pårørende gir om sin egen helsetilstand skal ikke føres inn i pasientens journal, med mindre informasjonen er relevant og nødvendig for helsehjelpen til pasienten.
Du kan lese mer i Helsedirektoratets Pårørendeveileder kapittel 3
Jeg får ikke gitt forsvarlige tjenester til pasientene mine. Hva kan jeg gjøre?
Snakk med lederen din og fortell om situasjonen.
Du må også melde avvik – ved både små og store hendelser – hvis du selv gjør feil eller oppdager feil som kolleger av deg har gjort. Du må selv vurdere når du skal melde avvik, men det kan være bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite.
Hvis du mener forhold på jobben gjør at det er fare for pasientenes sikkerhet, liv og helse, må du melde fra til statsforvalteren. Du skal melde fra til Statens helsetilsyn ved dødfall eller svært alvorlig skade.
Du kan også melde fra til Ukom – Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten – om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som du mener går utover pasientsikkerheten
Kan jeg vurdere pasientens samtykkekompetanse, eller er det bare legen som kan gjøre det?
Den med faglig ansvar for helsehjelpen til pasienten vurderer pasienten samtykkekompetanse. Ofte vil det være legen, eventuelt tannlegen, som har faglig ansvar for helsehjelpen. Men det kan også være andre, for eksempel ansvarlig sykepleier eller helsefagarbeider, i spørsmål om pleie og omsorg.
Det er viktig er at den som vurderer samtykkekompetanse, er kvalifisert til å gjøre vurderingen, eventuelt sørger for at det blir innhentet en kompetent vurdering.
E-læring om helsejuss
E-læringskurset «Helsejuss på 1, 2, 3…4» gir en innføring i grunnleggende helsejuss for deg som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Kurset gir en innføring i temaer som taushetsplikt og dokumentasjonsplikt, samtykke og tvang, og rettigheter for pasienter og pårørende.
Kurset varer ca. en time og er gratis. Du finner kurset her.
Vil du lese mer om plikter for helsepersonell?
Du kan lese mer om pliktene helsepersonell har etter helsepersonelloven og innholdet i pliktene her:
- Helsedirektoratets temaside om helsepersonelloven
- Rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no
- Rundskrivet «Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet» som du finner på helsedirektoratet.no
- Helsedirektoratets Pårørendeveileder som handler om involvering av og støtte til pårørende i helse- og omsorgstjenesten