Taushetsplikt for helsepersonell

Helsepersonell har taushetsplikt og kan i utgangspunktet ikke dele det de får vite om pasienten, med andre. Men det finnes mange unntak fra taushetsplikten, som det er viktig at du kjenner til.

Jurist Oda Vestby Hansen forteller om hva taushetsplikt for helsepersonell innebærer.

Hovedregelen om taushetsplikt

Som helsepersonell har du taushetsplikt. Det betyr at du ikke har lov til å gi opplysninger om en pasient til andre, med mindre personen samtykker til det eller det er bestemt i lov at du skal eller kan. I utgangspunktet kan du ikke gi opplysninger til pasientens familie, annet helsepersonell, etater eller andre.

Taushetsplikten innebærer at du både har en plikt til å tie og en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve taushetsplikten. 

Taushetsplikten er en livslang forpliktelse som gjelder selv etter at du har sluttet i jobben og på fritiden.

Helsepersonelloven § 21

Hovedregelen om taushetsplikt står i helsepersonelloven § 21 (lovdata.no):

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

Du kan alltid lytte og gi generell informasjon

Som helsepersonell har du lyttefrihet. Taushetsplikten hindrer deg ikke i å lytte til pårørende eller andre som har informasjon.

Du kan også gi generell informasjon uten å bryte taushetsplikten, for eksempel om kommunens og spesialisthelsetjenestens ulike tjenester og tilbud, saksbehandling og rettigheter for pasienter og pårørende

Du har heller ikke taushetsplikt om det pårørende eller andre allerede er kjent med. Hvis du ikke får samtykke fra pasienten til å dele informasjon, kan du spørre de pårørende om hva de er kjent med fra før. Kjenner de til pasientens diagnose, kan du dele generelt om diagnosen.

Hvorfor er det så viktig at helsepersonell overholder taushetsplikten?

Pasienter skal være trygge på at private opplysninger om dem ikke blir delt med andre, når de får helse- og omsorgstjenester. De skal være trygge på at opplysningene bare brukes for at de skal få forsvarlig helsehjelp. Det er viktig for at folk skal kunne oppsøke og få den hjelpen de trenger.

Hva har helsepersonell taushetsplikt om?

Du har taushetsplikt om alle personlige forhold du får vite om pasienten. Det kan være informasjon om

  • pasientens helse, sykdom og behandling
  • annen personlig informasjon om pasienten, f.eks. om sosiale forhold, siviltilstand og økonomi

I utgangspunktet har du også taushetsplikt om at en pasient er innlagt på sykehus eller har oppsøkt helse- og omsorgstjenesten. Det gjelder likevel ikke alltid for nærmeste pårørende, som kan ha rett til å få informasjon, for eksempel hvis pasienten er bevisstløs etter en ulykke. Du kan lese mer om rettigheter for nærmeste pårørende her.

Bilde og video av pasienten

Du har ikke lov til å ta bilde eller video av pasienter eller sende dette til kolleger, venner eller familie. 

Du har heller ikke lov til å dele bilder eller videoer av pasientene dine på sosiale medier, for eksempel Facebook, heller ikke i interne Facebook-grupper. 

Taushetsplikten innebærer at du som helsepersonell både har en plikt til å tie og en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon.

hender på tastatur

«Snokeforbudet»

Helsepersonell har ikke lov til å lese i journalen til noen de ikke gir helsehjelp. Det kalles “snokeforbudet”. Som helsepersonell har du for eksempel ikke lov til å lese i journalen til kjæresten din, familien din, naboen din eller kjendiser, hvis du ikke gir dem helsehjelp. Du kan heller ikke lese i journalen til en tidligere pasient, hvis du ikke lenger gir helsehjelp til ham eller henne, bare for å “se hvordan det har gått”.
Les mer om «snokeforbudet» på helsedirektoratet.no

Unntak fra taushetsplikten

Det er mange unntak fra taushetsplikten. Noen ganger både kan og må du dele opplysninger om pasienten med andre. Vi deler unntakene inn i opplysningsrett og opplysningsplikt.

Opplysningsrett

Opplysningsrett betyr at du kan – men ikke må – videreformidle taushetsbelagt informasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.

Les mer om opplysningsretten
Opplysningsplikt

Opplysningsplikt betyr at du har en plikt til å gi informasjon videre. Du kan blant annet ha opplysningsplikt til politi og brannvesen og til barnevernstjenesten.

Les mer om opplysningsplikten

Spørsmål og svar om taushetsplikt

Hva kan jeg gjøre hvis pasienten ikke ønsker å dele informasjon med pårørende?

Helsepersonell kan ikke dele opplysninger uten å få samtykke fra pasienten.

Hvis pasienten ikke ønsker å dele informasjon, husk at:

  • Du alltid kan lytte til pårørende, selv om du ikke kan dele informasjon.
  • Du kan alltid dele generell informasjon med pårørende, uten at dette er brudd på taushetsplikten. Det kan for eksempel være informasjon om tjenestetilbudet i kommunen, hvilke rettigheter de har som pårørende og om bruker- og pårørendeorganisasjoner.
  • Du kan alltid snakke med pårørende om det de allerede er kjent med. Spør derfor de pårørende hva de vet fra før. Vet de pårørende for eksempel pasientens diagnose, kan du dele generell informasjon om diagnosen (årsak, behandling, prognose mv.)

Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, har pasientens nærmeste pårørende krav på informasjon. Du kan lese mer om rettigheter for nærmeste pårørende her.

Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, hvem skal få informasjon om pasienten?

Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, har pasientens nærmeste pårørende rett på informasjon om helsehjelpen og helsetilstanden til pasienten.

Nærmeste pårørende har da også rett til å medvirke sammen med pasienten og uttale seg om helsehjelpen.

Du kan lese mer om rettigheter for nærmeste pårørende her.

Vil du lese mer om taushetsplikten?

Du kan lese mer om taushetsplikten etter helsepersonelloven her: