Generell informasjon og veiledning
Pårørende skal få generell informasjon og veiledning når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten, for eksempel informasjon om
- hvordan de kan kontakte helse-og omsorgstjenesten og ansatte
- rutiner og tilbud ved virksomheten eller enheten
- rettigheter, saksbehandling og lovgivning
- tilbud og tjenester til pårørende, barn og unge og hvordan man kan søke
- bruker- og pårørendeorganisasjoner
Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens eller brukerens sykdom og personlige forhold, og kan ikke dele informasjon uten å få samtykke. Men helsepersonell kan alltid gi pårørende generell informasjon.
Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å lytte til deg som pårørende eller ved å gi informasjon som du allerede er kjent med. Hvis du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, gi deg generell informasjon om årsaker til tilstanden, symptomer, behandling og prognose.
Rettigheter for nærmeste pårørende
En pasient eller bruker kan ha flere pårørende, men ikke alle har samme rettigheter. Du som er nærmeste pårørende har særlige rettigheter, blant annet til informasjon, medvirkning, journalinnsyn og klage. Jo mindre pasienten eller brukeren er i stand til å ta vare på seg selv, desto flere rettigheter har nærmeste pårørende.
Hvem er nærmeste pårørende?
Pasienten eller brukeren velger selv nærmeste pårørende. Han eller hun kan ha flere og kan endre valg av nærmeste pårørende. De fleste velger ektefelle, partner eller barn som nærmeste pårørende, mens det for andre er mer naturlig å velge en venn eller en nabo. Du velger selv om du vil ta på deg rollen som nærmeste pårørende.
Hvis pasienten eller brukeren ikke tidligere har bestemt nærmeste pårørende og er ute av stand til å velge, må helsepersonell peke ut nærmeste pårørende. Det skal være den som har mest varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, med utgangspunkt i denne rekkefølgen:
- ektefelle, partner eller samboer
- barn over 18 år
- foreldre eller andre med foreldreansvar
- søsken over 18 år
- besteforeldre
- andre familiemedlemmer som står personen nær
- verge eller framtidsfullmektig
Ikke alle har nære pårørende. Da bør helsepersonellet snakke med pasienten eller brukeren om han eller hun har en å spørre, f.eks. en slektning, venn eller nabo. Hvis pasienten eller brukeren ikke ønsker å ha noen som nærmeste pårørende, skal helsepersonell respektere dette.
Rett til informasjon, medvirkning og journalinnsyn
Nærmeste pårørende kan ha rett til informasjon om pasienten, rett til å medvirke sammen med pasienten og rett til innsyn i pasientens journal.
Rett til informasjon
Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen pasienten får, hvis pasienten samtykker til det. Da kan ikke helsepersonellet bestemme at de ikke skal gi deg informasjonen – du har rett til, krav på, å få informasjon i slike tilfeller.
Nærmeste pårørende har også rett på informasjon hvis – som det står i loven – forholdene tilsier det. Det er når det ikke er mulig å få pasientens samtykke, for eksempel hvis pasienten er bevisstløs – da har du rett til å bli informert om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen pasienten får.
Som nærmeste pårørende har du rett på informasjon i ett tilfelle til: Det er hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse eller også ofte kalt beslutningskompetanse. Det betyr at pasienten, på grunn av for eksempel demens eller psykisk sykdom, ikke lenger kan ta avgjørelser om egen helse og forstå konsekvensene av de avgjørelsene han eller hun tar. Da har du som nærmeste pårørende rett på informasjon på vegne av pasienten.
Du kan lese mer om samtykkekompetanse her.
Retten til informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 (lovdata.no).
Rett til medvirkning
Som nærmeste pårørende har du rett til å medvirke sammen med pasienten hvis pasienten ikke er samtykkekompetent. Du har da rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til pasienten. Retten til medvirkning forutsetter at du ivaretar pasientens interesser.
Retten til medvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no).
Rett til journalinnsyn
Som nærmeste pårørende, kan du ha rett til innsyn i pasientens journal. Det har du i de samme tilfellene som du har rett til informasjon (se over): hvis pasienten samtykker til det eller hvis forholdene tilsier det (som hvis pasienten er bevisstløs og ikke kan samtykke). Du har også rett til å se pasientens journal hvis pasienten ikke er samtykkekompetent.
Som hovedregel har du også rett til innsyn i pasientjournalen etter at pasienten er død. Det gjelder med mindre særlige grunner taler i mot det. Særlige grunner kan for eksempel være hvis pasienten tidligere har gitt uttrykk for at det er opplysninger pårørende ikke skal få innsyn i.
Retten til journalinnsyn følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (lovdata.no).
Rett til å uttale deg som helsehjelp hvis pasienten ikke er samtykkekompetent
Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, har du som nærmeste pårørende rett til å uttale deg om helsehjelpen til pasienten og hva du tror pasienten hadde ønsket, hvis pasienten selv kunne tatt et valg om helsehjelp. Gjennom din kjennskap til pasienten kan du kanskje si noe om hva pasienten hadde ønsket og fortelle om tidligere erfaringer med undersøkelser og behandling.
Det er helsepersonellet som til syvende og sist bestemmer hvilken helsehjelp pasienten skal få, men de har plikt til å rådføre seg med deg som nærmeste pårørende.
Rett til å bli involvert ved bruk av tvang
Som nærmeste pårørende har du rettigheter hvis det blir nødvendig å bruke tvang for å gi pasienten helsehjelp, det vil si å gi helsehjelp mot pasientens vilje. Det kan være snakk om å bruke tvang for å gi pasienten livsnødvendige legemidler som antibiotika, hjertemedisin og insulin, en nødvendig operasjon, stell av sår, pleie og omsorg for å hindre infeksjoner eller for å få pasienten inn på sykehjem.
Vi har flere regelverk som åpner for å bruke tvang, men reglene er strenge.
Tvungen somatisk helsehjelp
Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg somatisk (kroppslig) helsehjelp, har du som nærmeste pårørende rett til å
- bli involverert før vedtak om helsehjelp fattes
- medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen
- bli underrettet når det er fattet vedtak om bruk av tvang
- klage på vedtak om bruk av tvang
Du kan også lese mer om reglene for tvungen somatisk helsehjelp her.
Tvungent psykisk helsevern
Som nærmeste pårørende har du flere rettigheter ved bruk av tvang etter psykisk helsevernloven, blant annet til å
- få generell veiledning og informasjon om rettigheter
- uttale deg før vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes
- be om tvungen legeundersøkelse av kommunelegen
- få informasjon om vedtak som er fattet
- klage på vedtak etter psykisk helsevernloven
Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt etter kapittel 9 er aktuelt. Nærmeste pårørende og verge skal blant annet høres før vedtak fattes og har rett til å klage på vedtaket.
Les mer om rettigheter for nærmeste pårørende og verge på helsedirektoratet.no.
Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelavhengighet
Pårørende kan melde fra til kommunen om omfattende rusmiddelmisbruk. Kommunen skal da undersøke saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten samtykke. Når saken er utredet, har pårørende rett til å få en tilbakemelding.
Hvis en person med omfattende rusmiddelmisbruk må hentes i egen bolig, med bistand fra helsepersonell eller politi, skal helse- og omsorgstjenesten sørge for at pårørende blir ivaretatt. Barn som pårørende skal følges særlig opp.
Les mer om pårørendes rett til å bli involvert på helsedirektoratet.no.

Mindreårige barn som pårørende
Pårørendestøtte – demens
E-læringen Pårørendestøtte – demens er utviklet for å gi informasjon, råd og støtte til deg som er pårørende til en person med demens. Pårørendestøtte – demens finnes også som et nedlastbart dokument, og som en bok som kan kjøpes fra forlaget til Aldring og helse.
Du kan lese mer om Pårørendestøtte – demens på aldringoghelse.no.
Vil du lese mer om pårørendes rettigheter?
Du kan lese mer om rettighetene dine som pårørende her:
- Helsenorge har en egen side om pårørendes rettigheter
- Helsedirektoratets «Pårørendeveileder» beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter
- Brosjyren «Pårørendes rettigheter – en oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak» finner du på helsedirektoratet.no