Rettigheter til pårørende - Nasjonalt senter for aldring og helse

Jurist Oda Vestby Hansen forteller hvilke rettigheter pårørende har etter helselovgivningen.

Generell informasjon og veiledning

Pårørende skal få generell informasjon og veiledning når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten, for eksempel informasjon om

hvordan de kan kontakte helse-og omsorgstjenesten og ansatte
rutiner og tilbud ved virksomheten eller enheten
rettigheter, saksbehandling og lovgivning
tilbud og tjenester til pårørende, barn og unge og hvordan man kan søke
bruker- og pårørendeorganisasjoner

Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens eller brukerens sykdom og personlige forhold, og kan ikke dele informasjon uten å få samtykke. Men helsepersonell kan alltid gi pårørende generell informasjon.

Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å lytte til deg som pårørende eller ved å gi informasjon som du allerede er kjent med. Hvis du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, gi deg generell informasjon om årsaker til tilstanden, symptomer, behandling og prognose.

Les mer om helsepersonellets taushetsplikt

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid

Alle kommuner skal ha tilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen skal tilby opplæring og veiledning, avlastning og omsorgsstønad.

Opplæring og veiledning

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan du få opplæring og veiledning, for eksempel opplæring i hva en demensdiagnose innebærer, eller hvordan du kan utføre bestemte oppgaver, som tunge løft eller skifte av stomipose.

Du kan lese mer om opplæring og veiledning på helsedirektoratet.no

Avlastningstiltak

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan du få avlastning for å lette omsorgsbyrden. Avlastning kan gis i eget hjem, på dagaktivitetstilbud eller på institusjon, og kan organiseres på ulike måter. Avlastningstiltak er gratis. Kommunen skal utforme tilbudet i samarbeid med både deg og den du har omsorg for.

Du kan lese mer om avlastningstiltak på helsenorge.no

Omsorgsstønad

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du søke om omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for deg som pårørende å opprettholde omsorgen du gir dine nærmeste.

Du kan lese mer om omsorgsstønad på helsenorge.no

Rettigheter for nærmeste pårørende

En pasient eller bruker kan ha flere pårørende, men ikke alle har samme rettigheter. Du som er nærmeste pårørende har særlige rettigheter, blant annet til informasjon, medvirkning, journalinnsyn og klage. Jo mindre pasienten eller brukeren er i stand til å ta vare på seg selv, desto flere rettigheter har nærmeste pårørende.

Hvem er nærmeste pårørende?

Pasienten eller brukeren velger selv nærmeste pårørende. Han eller hun kan ha flere og kan endre valg av nærmeste pårørende. De fleste velger ektefelle, partner eller barn som nærmeste pårørende, mens det for andre er mer naturlig å velge en venn eller en nabo. Du velger selv om du vil ta på deg rollen som nærmeste pårørende.

I kjernejournalen din på helsenorge.no kan du legge inn informasjon om hvem som ønsker som nærmeste pårørende.

Hvis pasienten eller brukeren ikke tidligere har bestemt nærmeste pårørende og er ute av stand til å velge, må helsepersonell peke ut nærmeste pårørende. Det skal være den som har mest varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, med utgangspunkt i denne rekkefølgen:

ektefelle, partner eller samboer
barn over 18 år
foreldre eller andre med foreldreansvar
søsken over 18 år
besteforeldre
andre familiemedlemmer som står personen nær
verge eller framtidsfullmektig

Ikke alle har nære pårørende. Da bør helsepersonellet snakke med pasienten eller brukeren om han eller hun har en å spørre, f.eks. en slektning, venn eller nabo. Hvis pasienten eller brukeren ikke ønsker å ha noen som nærmeste pårørende, skal helsepersonell respektere dette.

Rett til informasjon, medvirkning og journalinnsyn

Nærmeste pårørende kan ha rett til informasjon om pasienten, rett til å medvirke sammen med pasienten og rett til innsyn i pasientens journal.

Rett til informasjon

Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen pasienten får, hvis pasienten samtykker til det. Da kan ikke helsepersonellet bestemme at de ikke skal gi deg informasjonen – du har rett til, krav på, å få informasjon i slike tilfeller.

Nærmeste pårørende har også rett på informasjon hvis – som det står i loven – forholdene tilsier det. Det er når det ikke er mulig å få pasientens samtykke, for eksempel hvis pasienten er bevisstløs – da har du rett til å bli informert om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen pasienten får.

Som nærmeste pårørende har du rett på informasjon i ett tilfelle til: Det er hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse eller også ofte kalt beslutningskompetanse. Det betyr at pasienten, på grunn av for eksempel demens eller psykisk sykdom, ikke lenger kan ta avgjørelser om egen helse og forstå konsekvensene av de avgjørelsene han eller hun tar. Da har du som nærmeste pårørende rett på informasjon på vegne av pasienten.

Du kan lese mer om samtykkekompetanse her.

Retten til informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 (lovdata.no).

Rett til medvirkning

Som nærmeste pårørende har du rett til å medvirke sammen med pasienten hvis pasienten ikke er samtykkekompetent. Du har da rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til pasienten. Retten til medvirkning forutsetter at du ivaretar pasientens interesser.

Retten til medvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no).

Rett til journalinnsyn

Som nærmeste pårørende, kan du ha rett til innsyn i pasientens journal. Det har du i de samme tilfellene som du har rett til informasjon (se over): hvis pasienten samtykker til det eller hvis forholdene tilsier det (som hvis pasienten er bevisstløs og ikke kan samtykke). Du har også rett til å se pasientens journal hvis pasienten ikke er samtykkekompetent.

Som hovedregel har du også rett til innsyn i pasientjournalen etter at pasienten er død. Det gjelder med mindre særlige grunner taler i mot det. Særlige grunner kan for eksempel være hvis pasienten tidligere har gitt uttrykk for at det er opplysninger pårørende ikke skal få innsyn i.

Retten til journalinnsyn følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (lovdata.no).

Rett til å uttale deg som helsehjelp hvis pasienten ikke er samtykkekompetent

Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, har du som nærmeste pårørende rett til å uttale deg om helsehjelpen til pasienten og hva du tror pasienten hadde ønsket, hvis pasienten selv kunne tatt et valg om helsehjelp. Gjennom din kjennskap til pasienten kan du kanskje si noe om hva pasienten hadde ønsket og fortelle om tidligere erfaringer med undersøkelser og behandling.

Det er helsepersonellet som til syvende og sist bestemmer hvilken helsehjelp pasienten skal få, men de har plikt til å rådføre seg med deg som nærmeste pårørende.

Rett til å bli involvert ved bruk av tvang

Som nærmeste pårørende har du rettigheter hvis det blir nødvendig å bruke tvang for å gi pasienten helsehjelp, det vil si å gi helsehjelp mot pasientens vilje. Det kan være snakk om å bruke tvang for å gi pasienten livsnødvendige legemidler som antibiotika, hjertemedisin og insulin, en nødvendig operasjon, stell av sår, pleie og omsorg for å hindre infeksjoner eller for å få pasienten inn på sykehjem.

Vi har flere regelverk som åpner for å bruke tvang, men reglene er strenge.

Tvungen somatisk helsehjelp

Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg somatisk (kroppslig) helsehjelp, har du som nærmeste pårørende rett til å

bli involverert før vedtak om helsehjelp fattes
medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen
bli underrettet når det er fattet vedtak om bruk av tvang
klage på vedtak om bruk av tvang

Les mer om rettigheter for nærmeste pårørende ved bruk av tvang for å gi somatisk helsehjelp på helsedirektoratet.no.

Du kan også lese mer om reglene for tvungen somatisk helsehjelp her.

Tvungent psykisk helsevern

Som nærmeste pårørende har du flere rettigheter ved bruk av tvang etter psykisk helsevernloven, blant annet til å

få generell veiledning og informasjon om rettigheter
uttale deg før vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes
be om tvungen legeundersøkelse av kommunelegen
få informasjon om vedtak som er fattet
klage på vedtak etter psykisk helsevernloven

Les mer om rettigheter for nærmeste pårørende ved bruk av tvang i psykisk helsevern på helsedirektoratet.no.

Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt etter kapittel 9 er aktuelt. Nærmeste pårørende og verge skal blant annet høres før vedtak fattes og har rett til å klage på vedtaket.

Les mer om rettigheter for nærmeste pårørende og verge på helsedirektoratet.no.

Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelavhengighet

Pårørende kan melde fra til kommunen om omfattende rusmiddelmisbruk. Kommunen skal da undersøke saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten samtykke. Når saken er utredet, har pårørende rett til å få en tilbakemelding.

Hvis en person med omfattende rusmiddelmisbruk må hentes i egen bolig, med bistand fra helsepersonell eller politi, skal helse- og omsorgstjenesten sørge for at pårørende blir ivaretatt. Barn som pårørende skal følges særlig opp.

Les mer om pårørendes rett til å bli involvert på helsedirektoratet.no.

Rett til å klage

Hvis du som pårørende mener dine rettigheter som pårørende ikke er oppfylt, kan du klage. Du kan også klage på vegne av pasienten eller brukeren, hvis du har fått en fullmakt. Helse- og omsorgstjenesten har plikt til å informere pårørende om klagemuligheter, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage og eventuelt bistå pårørende med å skrive klagen.

Rett til å klage på egne vegne

Du kan klage hvis du mener du som nærmeste pårørende ikke har fått oppfylt rettighetene dine, for eksempel til informasjon, medvirkning eller journalinnsyn.

Les mer om hvordan du skriver en klage på helsenorge.no

Rett til å klage på vegne av pasienten eller brukeren

Hvis du har en skriftlig fullmakt, kan du klage på vegne av pasienten eller brukeren. Du kan for eksempel klage på at pasienten eller brukeren ikke har fått oppfylt retten til nødvendig helse- og omsorgstjenester eller til medvirkning, informasjon og journalinnsyn.

Les mer om klage på vegne av pasienten eller brukeren på helsedirektoratet.no

Rett til å be om vurdering av pliktbrudd

Hvis du er nærmeste pårørende til pasient eller bruker uten samtykkekompetanse, kan du be statsforvalteren opprette en tilsynssak hvis du mener helse- og omsorgstjenesten har brutt pliktene sine eller det har skjedd en svikt i helsehjelpen.

Les mer om hvordan du ber om tilsynssak på helsenorge.no

Mindreårige barn som pårørende

Mindreårige barn kan være pårørende til en alvorlig syk forelder eller søsken. Helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige barn som er pårørende og skal bidra til at barnet får informasjon og nødvendig oppfølging som følge av å være pårørende. Dette gjelder både når forelderen til barnet er pasient med alvorlige helseproblem, og når søsken til barnet er pasient med alvorlige helseproblem.

Les mer om helsepersonellets plikt til å ivareta mindeårige barn som pårørende på helsedirektoratet.no

Pårørendestøtte – demens

E-læringen Pårørendestøtte – demens er utviklet for å gi informasjon, råd og støtte til deg som er pårørende til en person med demens. Pårørendestøtte – demens finnes også som et nedlastbart dokument, og som en bok som kan kjøpes fra forlaget til Aldring og helse.

Du kan lese mer om Pårørendestøtte – demens på aldringoghelse.no.

Vil du lese mer om pårørendes rettigheter?

Du kan lese mer om rettighetene dine som pårørende her: