Opplysningsrett innebærer at helsepersonell kan videreformidle informasjon om pasienten. Det er altså opp til deg å avgjøre om du utleverer opplysningene eller ikke, basert på faglige og etiske hensyn. Under kan du lese om noen av situasjonene der helsepersonell har opplysningsrett, men det finnes også flere andre.
Reglene om opplysningsrett finner du i helsepersonelloven kapittel 5 (lovdata.no).
Samtykke fra pasienten
Pasienten kan samtykke til at du gir opplysninger videre. Samtykker pasienten til at ektefellen eller barna får informasjon om diagnose eller helsetilstanden, kan du gi denne informasjonen videre så langt samtykket rekker.
Pasienten må få informasjon om hvem opplysningene gis til, hvilke opplysninger som skal gis og konsekvensene av at opplysningene gis videre. Det er ditt ansvar som helsepersonell å gi tilstrekkelig informasjon slik at pasienten forstår hva samtykket innebærer. Du må dokumentere i pasientens journal hva pasienten har samtykket til.
Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, kan pasientens nærmeste pårørende samtykke til å gi opplysninger videre på pasientens vegne.
Du kan lese mer om samtykke i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no.
Opplysninger til samarbeidende personell
Helsepersonell kan gi opplysninger til samarbeidende personell når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp til pasienten. Samarbeidende personell kan være helsepersonell i andre avdelinger eller på andre sykehus, eller helsepersonell utenfor sykehuset eller i andre virksomheter, som samarbeider om helsehjelpen til pasienten. Også andre enn helsepersonell kan være samarbeidende personell hvis dere samarbeider om å gi helsehjelp til pasienten.
Unntaket gjelder kun samarbeid om helsehjelp. Det gjelder ikke samarbeid mellom helsepersonell og for eksempel NAV, skole, PP-tjenesten og barnevern. I slike tilfeller er det nødvendig med samtykke fra pasienten, eventuelt fra nærmeste pårørende hvis pasienten ikke er samtykkekompetent.
Pasienten skal så langt som mulig være kjent med at det utleveres opplysninger til samarbeidende personell. Pasienter har rett til å reservere seg mot at opplysninger deles mellom personellet.
Du kan lese mer om opplysningsretten til samarbeidende personell i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer», som du finner på helsedirektoratet.no.
For at et samtykke skal frita helsepersonellet fra taushetsplikten må pasienten være informert, det vil si at pasienten må være klar over hva han eller hun samtykker til
Opplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap
Helsepersonell kan dele opplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap.
Hensikten er å legge til rette for at helsepersonell kan lære av hverandre, snakke om pasientbehandlingen og lære av hverandres erfaringer, for eksempel på morgenmøter og i annet samsnakk som er nødvendig for å yte helsehjelp i virksomheten.
Helsefaglig arbeidsfellesskap
Hva er et helsefaglig arbeidsfellesskap?
Helsefaglige arbeidsfellesskap kan være innen samme virksomhet, som på morgenmøter eller møter i andre vaktskiftesituasjoner, men det kan også på enkelte fagområder være på tvers av virksomheter.
Et arbeidsfellesskap kan dannes på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten eller på tvers av offentlige og private virksomheter, for eksempel i ulike tverrfaglige team. Helsepersonellet må ikke samarbeide om en konkret pasient for å være del av samme arbeidsfellesskap; det er tilstrekkelig at de arbeider med samme grupper eller typer pasienter eller helsefaglige oppgaver. Hvilke arbeidsfellesskap som inngår kan variere over tid.
Formålet med å dele opplysningene i fellesskapet må være å støtte helsepersonell i å treffe beslutninger om helsehjelp til en pasient, å sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller å gjennomføre helsehjelp i virksomheten. Opplysningene skal, så langt det er mulig, gis anonymt.
Bestemmelsen gir ikke adgang til å gjøre oppslag i journal.
Opplysninger som allerede er kjent
Helsepersonell kan dele opplysninger om pasienten som allerede er kjent.
Hvis pasienten for eksempel ikke samtykker til å dele informasjon med pårørende, kan helsepersonell spørre de pårørende hva de er kjent med fra før. Kjenner de for eksempel til pasientens diagnose, kan helsepersonell gi generell informasjon om diagnosen (årsaker, behandling, prognose mv.).
Anonyme opplysninger
Helsepersonell kan gi opplysninger videre når opplysningene er anonyme. Du må sørge for tilstrekkelig anonymisering før du gir opplysninger videre, slik at enkeltpersoner ikke gjenkjennes eller identifiseres.
Det er et strengt krav om at identifikasjon ikke skal være mulig, verken direkte eller indirekte. Det avgjørende er om opplysningene (kommunenavn, kjønn, alder, diagnose etc.) til sammen er tilstrekkelig for å kunne identifisere enkeltpersoner. Opplysninger regnes som anonyme når de kan knyttes til fire-fem personer eller flere.
Opplysninger om mishandling av dyr
Helsepersonell kan gi opplysninger videre til Mattilsynet eller politiet når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig svikt.
Det kreves ikke at helsepersonellet har sikker kunnskap, men de må ha en berettiget mistanke.
Tungtveiende private og offentlige interesser
Helsepersonell har opplysningsrett når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4 (lovdata.no) . Dette er en slags «sekkebestemmelse» som gir helsepersonell adgang til å gi opplysninger videre i nødrettslignende tilfeller.
Loven sier ikke noe konkret om hvilke situasjoner du har opplysningsrett. Du må selv gjøre en konkret vurdering. Men dette er et strengt unntak som kun kan brukes i alvorlige situasjoner. Hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet må veie vesentlig tyngre enn hensynene bak taushetsplikten.
Bestemmelsen åpner for at du kan gi opplysninger videre til nødetater, men også til andre, som pårørende, helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skole og barnehage.
Forskjellen mellom § 23 nr. 4 og opplysningsplikten til nødetater
Hvor går grensen mellom opplysningsrett og opplysningsplikt?
Opplysningsretten etter § 23 nr. 4 sammenfaller til en viss grad med opplysningsplikten du har til politi og brannvesen etter helsepersonelloven § 31 (lovdata.no). Helsepersonell har etter § 31 en plikt til å varsle politi og brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Opplysningsretten etter § 23 nr. 4 er ikke begrenset til nødetater, men åpner for at opplysninger også kan gis til andre.
I tillegg vil opplysningsretten etter § 23. nr. 4 inntre før opplysningsplikten i § 31. Det betyr at situasjoner der du har en anelse, men ikke er sikker, på at pasienten har utført eller i ferd med å utføre en ulovlig handling og vurderer at handlingen er til fare for personer eller omgivelsene, kan du ha opplysningsrett – men ikke nødvendigvis en opplysningsplikt.
Vil du lese mer om unntaket i § 23 nr. 4?
Du kan lese mer om § 23 nr. 4 i kommentarene til bestemmelsen i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no.
Vil du lese mer om opplysningsretten?
Du kan lese mer om opplysningsretten etter helsepersonelloven her: