Opplysningsplikt betyr at du som helsespersonell skal videreformidle opplysninger om pasienten til andre. Det er fordi i noen tilfeller er situasjonen så alvorlig at du må gi taushetsbelagte opplysninger videre. Hvem informasjonen skal gis til, og hvilken informasjon som skal gis, vil avhenge av situasjonen og hvilke regler som utløser opplysningsplikten i det konkrete tilfellet.
Når taushetsplikten settes til side som følge av en opplysningsplikt skal du aldri gi flere opplysninger enn det som er nødvendig. Du må dokumentere i pasientens journal hvilke opplysninger som er gitt videre og på hvilket grunnlag det er gjort.
Reglene om opplysningsplikt står i helsepersonelloven kapittel 6 (lovdata.no).
Opplysningsplikt til nødetater
Du har opplysningsplikt til politi eller brannvesen når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Helsepersonelloven § 31
Opplysningsplikten til nødetater følger av helsepersonelloven § 31 (lovdata.no):
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom
Opplysningsplikten gjelder i nødretts- og nødvergelignende situasjoner der det er nødvendig å gi opplysninger til nødetatene for å verne om liv og helse eller hindre store materielle skader. Det kan for eksempel være i krise- og katastrofesituasjoner der redningsinnsats fra politiet er nødvendig. Det kan være aktuelt ved sikring av skadested, utrykning til ulykke på trafikkert vei, for å hjelpe en person som er blitt utsatt for vold uten å vite om gjerningspersonen fortsatt utøver vold, eller ved alvorlige trusler mot andres sikkerhet som det er grunn til å ta på alvor.
Hva bør du som helsepersonell vurdere før du gir opplysninger til nødetatene?
Helsepersonell må gjøre en konkret vurdering av om handlingen kommer til å skje og alvorligheten av skadeomfanget. Her er noen eksempler på avveininger du bør gjøre før du gir pasientopplysninger til politi eller brannvesen:
- Hvor akutt er situasjonen eller hvor mye haster det? Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt?
- Hvor sannsynlig eller påregnelig er det at en handling eller situasjon vil inntreffe, og hva er det potensielle skadeomfanget?
- Er skaden allerede inntruffet – vil omfanget forverres uten varsling?
- Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen eller skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart? Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det skal være sikkert at det foreligger en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side. Samtidig stilles det større krav til vurdering og visshet før politiet varsles dersom det ikke foreligger en akutt situasjon som krever umiddelbar inngripen.
- Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Hvilke opplysninger er nødvendig å utlevere?
Du har verken rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet som hjelp i etterforskning eller oppklaring av forbrytelser. Du kan for eksempel ikke opplyse for politiet hvem som kjørte bilen ved utforkjøring der fører og/eller passasjer var påvirket av rusmidler.
Du kan lese mer om opplysningsplikten til nødetater i rundskrivet «Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet», som du finner på helsedirektoratet.no. I rundskrivet kan du lese om retten og plikten til å varsle politiet i ulike situasjoner som:
- varsling av pårørende
- krise- og katastrofesituasjoner
- voldsutøvelse
- ulykker
- trusler
- andre faresituasjoner
Opplysningsplikt til barnevernstjenesten
Som helsepersonell har du opplysningsplikt til barnevernet blant annet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er en selvstendig og individuell plikt for det enkelte helsepersonellet.
Helsepersonelloven § 33
Opplysningsplikten til barnevernstjenesten følger av helsepersonelloven § 33 (lovdata.no):
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.
Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt etter § 21 melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
- når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for videreformidling av opplysninger etter annet og tredje ledd. Denne personen skal uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om melding etter annet ledd er videreformidlet. Dersom meldingen ikke er videreformidlet, skal det begrunnes. Melder har fortsatt et ansvar for å melde, dersom melder mener at vilkårene etter annet ledd er oppfylt. Personen som har ansvaret for videreformidling av opplysningene skal også påse at barneverntjenestens tilbakemeldinger etter barnevernloven § 6-7 a , uten ugrunnet opphold videreformidles til melder.
Barnevernet har et ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. For å gjøre det, er de avhengig av at andre melder fra om barnets omsorgs- eller livssituasjon. Formålet med opplysningsplikten er å sikre at barn som trenger det, får nødvendig oppfølging, omsorg og beskyttelse fra barneverntjenesten.
Opplysningsplikt til barnevernet av eget tiltak
Du har opplysningsplikt til barnevernet hvis det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, og der barnets atferd gir grunn til alvorlig bekymring. Det er ikke et krav at du har sikker kunnskap, men det må være mer enn en vag mistanke. Holdepunkter kan være observasjoner knyttet til hendelser, utsagn og situasjoner som vekker bekymring enten ved foreldrefungeringen eller hos barnet.
Hovedregelen er at du skal melde fra til barnevernet umiddelbart. Du skal ikke undersøke hjemmesituasjonen nærmere før du melder fra – det er barnevernets oppgave.
Du må opplyse hvem som sender meldingen – den kan ikke sendes anonymt – og virksomhetens navn og opplysninger om telefonnummer og hvem barneverntjenesten kan henvende seg til for å flere opplysninger.
Meldingen må også inneholde opplysninger om barnets identitet og hva bekymringen går ut på. Du bør beskrive bekymringen for barnet mest mulig konkret. Meldingen bør inneholde informasjon om
- de observasjoner og utredninger som er gjort
- hvor lenge de har hatt barnet til behandling
- hvilke forhold ved barnet og/eller foreldrene som gir grunn til bekymring
- samtaler med barnet eller andre som har ført til bekymringen
- hva helsetjenesten gjort for å hjelpe barnet
Du har plikt til å dokumentere i pasientjournalen at det er gitt opplysninger til barnevernet og hvilke opplysninger som er gitt.
Hvis du er i tvil om barnets situasjon er så alvorlig at den utløser en plikt til å melde fra, kan det være nyttig å diskutere saken anonymt med andre fagpersoner eller med barneverntjenesten.
Opplysningsplikt etter pålegg fra barnevernet
Du kan også bli pålagt å gi informasjon til barneverntjenesten. Da er det barnevernet, ikke du som helsepersonell, som vurderer om vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt. Barnevernet vurderer også hvilke opplysninger som er relevante, og må konkretisere hvilke opplysninger du skal gi. De kan ikke kreve utlevert en fullstendig pasientjournal. På bakgrunn av opplysningene fra barnevernet må du ta stilling til hvilke opplysninger du skal utlevere.
Helsepersonell kan ikke bli pålagt av barnevernet å innhente nye opplysninger.
Du kan lese mer om opplysningsplikten til barnevernstjenesten i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer» som du finner på helsedirektoratet.no.
Opplysningsplikt betyr at du som helsespersonell skal videreformidle opplysninger om pasienten til andre. Det er fordi i noen tilfeller er situasjonen så alvorlig at du må gi taushetsbelagte opplysninger videre.
Opplysningsplikt om førerkort og sertifikat
Leger, psykologer og optikere har meldeplikt til offentlige myndigheter når pasienter ikke oppfyller helsekravene for å kjøre motorvogn. Det samme gjelder for luftfartøy eller tjeneste som flygeleder. Formålet er å sikre at trafikksikkerheten blir ivaretatt, både på veiene og i luftfarten.
Helsepersonelloven § 34
Opplysningsplikt om førerkort og sertifikat følger av helsepersonelloven § 34 (lovdata.no):
Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter. (første ledd)
Leger, psykologer og optikere skal gi pasienten et muntlig kjøreforbud hvis pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Pasienten skal gjøres oppmerksom på at han eller hun ikke har lov til å kjøre bil så lenge kravene ikke er oppfylt.
Hvis legen, psykologen eller optikeren vurderer at pasientens tilstand varer i mer enn seks måneder, skal de sende melding til offentlige myndigheter. Meldingen sendes til statsforvalteren når pasienten har førerkort for motorvogn, med kopi til førerkortinnhaver. Statsforvalteren vurderer om opplysningene i meldingen gir grunnlag for å sende saken videre til politiet med sikte på inndragning av førerkortet. For personer med sertifikat for luftfartøy og flygeledere, skal melding sendes direkte til Luftfartstilsynet.
Du kan lese mer om opplysningsplikten etter § 34 i rundskrivet «Helsepersonelloven med kommentarer», som du finner på helsedirektoratet.no.
Du kan også lese mer i «Førerkortveilederen», som finnes på helsedirektoratet.no.
Vil du lese mer om opplysningsplikten?
Du kan lese mer om opplysningsplikten etter helsepersonelloven her: