Slik lyder brevet som Siri Rostoft har fått tillatelse til å dele med leserne på Aldring og helses nettsider:
Hei alle sammen
Jeg vil gjerne dele med dere våre veldig urovekkende erfaringer fra Italia. Mortaliteten1 er veldig høy, med en medianalder på 80 år og respirasjonssvikt som setter inn veldig raskt, særlig hos skrøpelige pasienter. Dermed må vi prøve å prioritere hvem og hvordan vi skal behandle, så raskt som mulig.
Sykehuset vårt er nå helt og holdent omgjort til et senter for behandling av COVID-19 (et av de største i Italia), og vi har opprettet mer enn 100 intensivplasser. All ordinær aktivitet på geriatrisk avdeling er nå satt på vent, og vi håndterer kun alvorlig syke pasienter med COVID-19. Dette skjer både i form av akuttbehandling og behandling ved geriatrisk avdeling, som en buffer for de som blir friske. Avdelingene, som hver har 10 enkeltrom, driftes av team bestående av én infeksjonsmedisiner, geriatere samt klinikere og leger i spesialisering, som alle rapporterer direkte til intensivavdelingen.
Andre avdelinger driftes av lungeleger, med samme organisering.
Siden pasienter som tilsynelatende er stabile plutselig får respirasjonssvikt, har vi svært kort tid til å utføre palliativ behandling. Vi prøver derfor å handle så raskt som mulig (dette er dessuten hensiktsmessig utfra et palliativt perspektiv). På grunn av dette har vi store vanskeligheter også på natten, og det er ikke lenger noen ordinære vaktskift. I nåværende situasjon tvinges alle over hele sykehuset til å jobbe som om vi var på en intensivavdeling.
Dette er en helt ny erfaring, og vi har ingen litteratur å referere til, men vi oppdaterer dataene kontinuerlig. Den andre store saken dreier seg om våre andre pasienter. De er fremdeles skrøpelige, men vi har verken tid eller lokaler til å følge dem opp, så nå forsøker vi derfor å ta i bruk nye teknologiske løsninger og metoder for å nå dem hjemme.
Avsender er etter eget ønske anonymisert.
1Hyppigheten av dødsfall i befolkningen.Kilde: Store norske leksikon
