Om aldring: Mat og ernæring hos eldre

Hvorfor får mange eldre mindre matlyst?

– Mange eldre opplever dårligere matlyst, som gjør at de spiser mindre enn før, forteller Bøhn i foredraget. Hun sier dette kan ha flere årsaker.

– Vi vet for eksempel at eldre med god munnhelse ofte spiser bedre enn de med dårligere munnhelse, sier hun.

Eldre kan ifølge Bøhn også få svekket lukte- og smakssans, som gjør at maten smaker mindre og dermed frister mindre.

– Noen eldre får også problemer med kroppen som gjør det vanskeligere å dra og handle mat eller å stå å tilberede mat, sier Bøhn.

I tillegg kan fordøyelsen gå tregere og sultfølelsen svekkes med alderen.

– Her kan fysisk aktivitet hjelpe, siden det bidrar til å opprettholde muskelmassen og kan også øke appetitten, sier Bøhn.

Sykdommer kan gi spesielle ernæringsutfordringer

– Personer med demens kan også ha noen særlige ernæringsutfordringer knyttet til selve sykdommen, sier Bøhn. Dette kommer i tillegg til de generelle ernæringsutfordringene selv friske eldre kan oppleve.

Hun peker på at vektnedgang kan være et tidlig tegn på demens.

– Ofte handler det om at kognitiv svikt gjør det vanskeligere å huske å spise, å uttrykke sult og tørste eller å gjennomføre måltidet på egen hånd, sier hun.

Men hun er klar på at sammenhengen mellom vekttap og demens er sammensatt, og at det er mange faktorer involvert. Blant annet sier hun det er vanlig at det med demens følger en depresjon.

– Dette kan også bidra til redusert matlyst, sier hun.

Andre faktorer inkluderer bivirkninger av legemidler, som for eksempel munntørrhet, eller vansker med å utføre praktiske handlinger.

– Da kan det være greit å hjelpe de i gang, for eksempel ved å legge bestikket i hånden deres, sier Bøhn.

Ubalanse betyr feilernæring, og det er ikke nødvendigvis lett synlig

– En person med fedme kan vært underernært eller i risiko for å bli det, og på samme måte kan en underernært person ha et for høyt inntak av enkelte mikronæringsstoffer, forklarer Bøhn.

Hun forteller at feilernæring gjerne deles i tre hovedgrupper:

• Underernæring: mangel på energi eller protein som fører til vekttap og redusert muskelmasse
• Mangel eller overskudd av enkelte mikronæringssoffer, som vitaminer, mineraler eller sporstoffer.
• Overvekt og fedme

– I praksis kan alle undergruppene av feilernæring forekomme hos samme person, forteller Bøhn.

Det betyr at man ikke lett kan se hva en persons ernæringsstatus egentlig er.

I Om aldring foredraget fokuserer hun mest på problematikken rundt underernæring. Det er et gjenkjennelig og betydelig problem blant eldre pasienter i både kommunale tjenester og på sykehus.

– Undersøkelser viser at om lag 14 prosent av personer 70 år og eldre utenfor sykehus har en form for underernæring, mens tallene hopper til 24 prosent for eldre på sykehus og 26 prosent for eldre med hjemmetjenester, forteller hun.

Hun mener tallene viser at risikoen for underernæring øker ettersom en person blir sykere eller av annen grunn trenger mer hjelp.

For å avdekke problemet er det viktig at helsepersonell har gode rutiner på plass.

Hvordan fange opp undervekt hos eldre?

– Det er viktig at helsepersonell har gode veierutiner, sier Bøhn.

Jevnlig veiing kan bidra til å fange opp et ufrivillig vekttap, som igjen kan være et tegn på underernæring.

Bøhn mener det er viktig å fange opp underernæring så tidlig som mulig ettersom konsekvensene kan være store.

– Underernæring kan føre til redusert fysisk og mental funksjon, dårligere sårheling, nedsatt immunforsvar og økt risiko for fall, trykksår og gjentatte sykehusinnleggelser, ramser Bøhn opp.

I tillegg er det forbundet med økt sykelighet og økt dødelighet.

Ekstra energi og proteiner i maten kan hjelpe

– Et av de vanligste grepene for å motvirke underernæring er å tilføre ekstra energi og proteiner i maten uten at man må øke porsjonsstørrelsen, sier Bøhn.

Det er viktig at en beriker alle måltider, til og med drikken kan berikes.

– En kan for eksempel ha litt fløte og en sukkerbit i kaffen, sier Bøhn.

Hun anbefaler energitette matvarer som margarin, majones, planteolje, nøtter og fete meieriprodukter som smør, helmelk, rømme, fløte og ost. Men også søte matvarer som tørket frukt, syltetøy og honning eller sukker.

– Det finnes flere andre gode eksempler på hvordan man kan energiberike mat i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet, sier Bøhn.

I Om aldring foredraget hennes kommer hun også med flere nyttige råd rundt ernæringsutfordringer for både friske eldre og eldre med demens. Blant annet tips for å kompensere for svekkes smakssans, hvordan en kan til rettelegge måltider spesielt for personer med demens, forskjellige måltidshjelpemidler og tips til den småspiste, for å nevne noe. Hele foredraget finner du på Om aldring sidene, eller der du hører podcast.