Notiser

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.

LIBRA-verktøyet (LIfestyle for BRAin health) innbefatter 12 risikofaktorer for demens det individuelt er mulig å gjøre noe med, som kolesterol, røyking og fysisk aktivitet. Forskere peker nå på tre nye faktorer, som de mener bør inkluderes i verktøyet, nemlig hørsel, sosial kontakt og søvn. – For å redusere demensrisiko og for å kunne forebygge demens mer effektivt bør denne typen demensverktøy oppdateres jevnlig, sier en av forskerne bak studien, forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

Professor Dag Årsland ved SESAM leder en betydningsfull demensstudie om bruk av kunstig intelligens (KI) ved demens. – Det handler om hvordan vi kan finne tidlige metoder for å oppdage folk, som har høy risiko for demens. Man kan da komme inn med behandling eller livsstilsendringer, som gjør at man reduserer risikoen, sier han. Mye av diagnostikken kan bli flyttet fra sykehusene til fastlegen og til hjemmet. Budsjett er på 250 millioner kroner fra EU med med 4000 deltakere fra syv land.

Sammenhengen mellom ADHD og demens kommer frem av en 17 år lang studie med over 100.000 deltagere. – Studien viser er en klar sammenheng, sier Geir Selbæk. Han mener allikevel det kan handle mer om hvordan personer med ADHD lever, enn om tilstanden ADHD. Han sikter til at personer med ADHD oftere har en livsstil som inkluderer risikofaktorer for å utvikle demens.

Aldring og helses forskningssjef Geir Selbæk tok onsdag imot Skadevernprisen fra UNI-stiftelsen. Denne prisen går til personer, organisasjoner eller institusjoner, som har gjort en fremragende innsats for å forebygge personskader eller tingskader i Norge. Aldring og helse fikk prisen for omfattende forskning på eldre og personer med demens, som bidrag til vern av mennesker, som ofte står i sårbare situasjoner.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol presenterte hele tre satsinger i ett da hun torsdag åpnet konferansen Tre meldinger – felles innsats. De mange tilhørerne ble bedre kjent med satsingene, og fikk innsikt i hvordan innsatsområdene på eldre, psykisk helse og folkehelse henger i hop. For å lykkes med målene og ambisjonene er nødvendig at mange sektorer jobber sammen: kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten og sivilsamfunn. Men også at vi jobber på tvers av sektorer og nivåer i tjenestene.

I dag forsvarer Liv Bjerknes Taranrød sin doktorgrad om erfaringene til pårørende til personer med demens, som deltar i gårdsbasert dagtilbud. Hun har blant annet funnet ut at pårørende opplever at de får støtte gjennom gårdstilbudet til deres kjære. Demensomsorgen på gården virker positivt både på omsorgsbyrden og på livskvaliteten deres. Taranrød mener disse erfaringene er mulig å overføre til andre tjenester slik at pårørende får god avlastning og støtte der også.

Verktøykasse demens er en ny inngangsportal for deg som jobber med personer med demens. Verktøykassen ligger på vår nettside, og gir en samlet oversikt over de mest relevante verktøyene for alle som jobber med demens i helse- og omsorgstjenesten. Du får en ny og samlet oversikt over nytt og eksisterende innhold, verktøy og ressurser, som vil til hjelpe deg i de ulike delene av demensarbeidet. Verktøykasse demens er laget av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet.

– Å ta ansvar for egen alderdom er et mantra i flere av stortingsmeldingene. For mange gamle går det helt fint å følge myndighetens oppfordringer. Men vi må ikke glemme dem som ikke har forutsetning for å eldes med suksess. Jeg blir oppgitt over at det er mulig å tro at sykdom og funksjonshemning er noe du kan kontrollere selv». Det handler faktisk ganske mye om flaks og gener, sa aldersforsker og professor ved UiT, Bodil Hansen Blix på konferansen Aldring i en ny tid.