Notiser

Eldre med demens på sykehjem er blant de skrøpeligste gruppene i befolkningen. Å forstå mobiliteten til eldre med demens er nøkkelen, for å kunne tilby gode og tilpassede helse- og omsorgstjenester. Karen Sverdrup undersøkte utviklingen i fysisk funksjon hos eldre med begynnende kognitiv svikt. Hun så på fysisk funksjon med tanke på ulike typer demens, og hun så på utviklingen i fysisk funksjon og området eldre med demens beveger seg i over tid.

Personer med utviklingshemning opp til 43 år, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle alle typer kreft når de ble sammenlignet med en tilsvarende gruppe i befolkningen. I tillegg hadde de større risiko for å få krefttyper som kreft i spiserøret, magesekken og i tarmene. Personer med utviklingshemning, også eldre, må følges opp tettere. – Vi må tidlig kunne få identifisert kreft hos personer med utviklingshemning, og så komme raskt i gang med behandling, sier Stine Skorpen i Aldring og helse.

Verktøyet er ment som en hjelp til å oppdage tegn på ubehag hos personer, som har begrenset evne til å kommunisere verbalt. Vurderingsverktøyet er ment som en hjelp til deg og den personen du har omsorg for. De ulike årsakene til ubehag kan være av emosjonell, fysisk eller psykisk art.

MoCA er en kognitiv screeningtest som hjelper helsepersonell å oppdage mild kognitiv svikt og demens. – Ved å korrigere for kjønn, alder og utdanningsnivå når MoCA-testen brukes under demensutredning, får man et riktigere bilde av personens kognitive nivå, sier professor Knut Engedal. Derfor har han og kollegene laget en kalkulator. De har har sett på data fra 4780 kognitivt friske, eldre (70+) deltakere fra HUNT, og utviklet normer for MoCA. De fant at friske eldre skårer mellom 22 og 27.

Norske og internasjonale forskere har funnet en ny metode som gir håp om behandling av Alzheimers. – Vi tror vi skal være i stand til å redusere eller stoppe sykdommens utvikling hos pasienten. Dette kan vi gjøre ved å øke cellens evne til å rense seg selv, sier Evandro F. Fang. Han leder en internasjonal forskningsgruppe ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Gruppa brukte kunstig intelligens. Det reduserte tiden det tok med tre år.

Det er nå stort press på helsetjenestene i en del kommuner som følge av høyt sykefravær. Helsedirektoratet har derfor oppdatert sine anbefalinger for prioriteringer i helsetjenesten i sin koronaveileder.

Selv om det er trender også innen hvordan eldre skal bo og hvordan de skal ha det, så lytter politikerne mye til fagfolkene. Det sier daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Nasjonalt senter for Aldring og helse. Nye og sosiale boformer er på frammarsj både ute og hjemme. – Disse bofellesskapene er vinn-vinn og gir glede, helse og økonomisk gevinst for alle parter. Hvis sykehjemsavdelingen er nær, blir heller ikke overgangen så stor, og det blir lettere å være pårørende, sier hun.

Eldre har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. I en ny undersøkelse kommer det fram at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Forskerne fra Aldring og helse og HUNT forskningssenter mener at slik kontakt bør styrkes. Søkelyset må også settes på de av de eldre som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

To nye behandlingsmetoder har revolusjonert akuttmedisinen på området. – Ved et hjerneslag så dør antakelig nesten to millioner hjerneceller i minuttet. Men kommer du raskt til sykehuset og får den beste behandlingen, så er prognosene gode, forteller nevrolog og forsker Melinda Berg Roaldsen. Hun har doktorgrad i hjerneslag ved UiT, Norges arktiske universitet.