Notiser

Doktorgraden til Ben Kamsvåg ved NTNU, har Anne-sofie Helvik, som hovedveileder, og flere fra Aldring og helse er involvert. Han så på drikkevanene til eldre over 60 år, som er henvist til utredning av kognitiv svikt og demens. Studien viste at ca. 20 prosent av dem drakk 1-3 ganger ukentlig og over 10 prosent 4-7 ganger. Kamsvåg fant ikke en sammenheng mellom frekvensen og tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader. Dette kan skyldes metodebegrensninger.

Det er potensial for det, mener Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved universitetet i Oslo. – Bytter vi ut menneskelig kontakt blir det mye mer problematisk, men er det snakk om sosiale roboter kan det bli fristende, sier han. Forsøk med en sosial robotsel kalt Paro på eldrehjem for personer med demens viser at de trives med robotselen. I en annen studie sammenlignet forskere empati og kvalitet i rådene fra ChatGPT og leger, og ChatGPT kom faktisk best ut.

Et nytt spørreskjema med 26 påstander kartlegger hvordan personer med demens i tidlig fase av demenssykdom opplever å leve med demens. Det handler om livsutfoldelse, evne til å ta beslutninger, om personen har nære støttepersoner, sosial kontakt og nettverk, samt grad av mestring og selvstendighet i daglige praktiske gjøremål. Skjemaet kan besvares enten ved at helsepersonell intervjuer personen, eller ved at personen selv fyller ut skjemaet. Skjemaet er for klinisk bruk eller til forskning.

Neste Ger-IT er tirsdag 28. mai kl. 12.00 på Zoom. Det handler om diagnostikk av Alzheimers sykdom tidlig i forløpet ved hjelp av metoder, som muliggjør diagnostikk hjemmefra. Tittelen er «Tidleg og heimediagnostikk ved AD - PROTECT, PREDICTOM og HOME-AD». Foreleser er avdelingsoverlege Audun Osland Vik-Mo ved Alderpsykiatrisk i Helse Stavanger. Han er også seniorforsker ved SESAM, og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Ny forskning viser at det er viktig å fortsette å stimulere hjernen selv om man har fått en demenssykdom. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en metode spesielt utviklet for dette formålet og det viser lovende resultater: Bedre språk, jeg-styrke og livskvalitet og mindre nedstemthet. Slik omtales Kognitiv stimuleringsterapi i en artikkel i tidsskriftet Vi over 60, skrevet av Aldring og helses Rita Weum og Torhild Holthe og Kristine Gustavsen Madsø fra NKS Olaviken.

Nå kan du delta i spørreundersøkelse om holdninger til demens der svarene skal brukes til til Verdens Alzheimer-rapport 2024. Undersøkelsen tar omtrent 10-15 minutter, og er på engelsk. Du kan hoppe over spørsmål, som ikke virker relevante for norske forhold. Undersøkelsen avsluttes 31. mai, og er i regi av Alzheimer's Disease International. Lykke til!

Onsdag 15. mai kl. 12:00, så kan du lære mer om personsentrert omsorg. Det er sykepleier Irene Røen, som holder foredraget. Hun er leder ved USHT Innlandet (Hedmark) og leder ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS). Velkommen til gratis lunsjwebinar på Teams, i serien Forløp demens! Arrangører er utviklingssentrene i region øst og Aldring og helse.

Neste Ger-IT tirsdag 14. mai kl. 12.00 har tittelen «Kognitiv svikt – blandingsetiologi». Foredragsholder er overlege/Ph.d. Stina Aam ved geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital. I følge Store medisinske leksikon er etiologi læren om eller en undersøkelse av årsaken til noe, hvordan noe oppstår eller vokser frem. Etiologi brukes i mange fagfelt, men særlig i legevitenskapen om sykdommers årsaker.

Ansatte fra Aldring og helse er med i podkasten "Ikke lett å glemme" av Marianne Danielsen. Hun har vært pårørende til sin mamma, Gretha, i 14 år. Nå deler hun alt hun har erfart og opplevd. Episoden med daglig leder Kari Midtbø Kristiansen, fag- og utviklingsleder Trine N. Skjellestad og prosjektleder Celine Haaland-Johansen har tittelen "Hva gjør Nasjonalt senter for aldring og helse for oss som er pårørende til demens?" De forteller om tilbud og kurs, som alle kan benytte seg av.