Notiser

Er du pårørende til noen over 65 år, som mottar hjemmetjenester? Ønsker du å være med på å bidra til at arbeidsforholdene for helsepersonell og situasjonen for uformelle omsorgspersoner blir bedre? Forskningsprosjektet “Support4Resilience” har til hensikt å gjøre akkurat dette. Undersøkelsen tar 10-15 minutter å gjennomføre, og er i regi av Senter for omsorgsforskning. Din deltakelse er anonym. Bli med om det passer for deg.

Til tross for universell tilgang, egne nasjonale retningslinjer og rett til individuell plan er det fremdeles brister i helsetilbudet til personer med utviklingshemming. Det viser en ny forskningsartikkel av Stine Skorpen i Aldring og helse m.fl. Få har en individuell plan som fungerer, kvaliteten på tjenestene varierer og bruk av tvang øker. Tjenestene sliter med dårlig koordinering, individuell tilpasning og kompetanse. To pilotprosjekter er i gang for bedre helseoppfølging og koordinering.

Eivind Aakhus og Maria L. Barca, begge fra Aldring og helse, forsker på psykisk helse blant eldre. De forteller at forekomsten av depresjon har gått kraftig ned de siste 20 årene både blant kvinner og menn i 70-årene. Spesielt fra 1995-2018 har nedgangen vært tydelig. Den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at risikoen for depresjon synker med alderen, men etter fylte 80 år øker den betydelig. Depresjon henger ofte sammen med ensomhet, og de som har størst risiko er menn over 85 år.

4. september arrangerer Nordens velferdssenter en fysisk og digital konferanse i Sverige om demensforebygging. På konferansen skal Grete Kjelvik fra Aldring og helse presentere noen av resultatene fra en rapport om temaet. Flere får demens i Norden, og deling av kunnskap over landegrensene er viktig. – Tilgang på kunnskap om effektive metoder er avgjørende for forebygging av kroniske sykdommer i alderdommen, for eksempel demens, sier Kjelvik.

En ny studie har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Den viser at de med mentalt krevende jobber i 30- til 60-årene, har mindre risiko for å utvikle demens når de blir eldre, enn de med jobb i mindre mentalt krevende yrker. De som har rutinepregede yrker, innen for eksempel renhold, kan ha 37 % høyere risiko for å utvikle demens etter fylte 70 år, enn eksempelvis lærere. Flere av forskerne bak studien jobber i Aldring og helse. Datagrunnlaget er fra folkehelseundersøkelsen HUNT4 70+.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr 250 000 til anvendelse i forskning om demens som skal utføres i Norge. Stipendet kan brukes til et bredt utvalg av typer prosjekter som for eksempel for å bedre diagnostikk, behandling og omsorg, herunder livskvalitet til personer med demens og/eller deres pårørende. Det benyttes ikke et særskilt søknadsskjema. Fristen er 31. mai.

En ny studie av Aldring og helses Kjerstin Tevik m.fl. har identifisert 16 indikatorer for å forbedre omsorgskvaliteten i sykehjem. Forskere, helsepersonell i sykehjem og pårørende valgte ut indikatorer i en omfattende prosess. Blant indikatorene er systematisk legemiddelgjennomgang, trykksår og atferdssymptomer. De er ment å hjelpe helsepersonell til å fokusere på sentrale områder i pasientbehandlingen. Dette vil kunne løfte standarden på omsorgen, og dermed livskvaliteten for sykehjemsbeboere.

– Mange med demens vil ikkje nødvendigvis hugsa at dei allereie har teke kosttilskot tidlegare på dagen, seier lege og nevrolog Hilde Risvoll. Mellom anna kan det også bli for store mengder. Risvoll har forska på bruken av kosttilskot blant personer med demens, som forsøk på å bremsa sjukdommen. Helsepersonell bør ha kunnskap om farane Risvoll har påpeika, meiner Helsedirektoratet. I dei nasjonale faglege retningslinjene for demens avrår dei å bruke kosttilskot mot bremsing av demens.

Helsepersonell baserer i stor grad sine vurderinger av delirium hos personer med demens på sykehjem på intuisjon eller klinisk blikk. Sykepleier Emilie Eilertsen har sett på kartleggingsverktøy for delirium for sykehjemsbeboere med demens i en fagartikkel i Sykepleien. – Mine funn viser at det finnes flere verktøy for å kartlegge delirium på sykehjem, men at ingen av dem er klart egnet for pasienter med demens. Å bruke anbefalte verktøy krever erfaring og kompetanse, sier Eilertsen.