Notiser

Aldring og helses forskningssjef Geir Selbæk tok onsdag imot Skadevernprisen fra UNI-stiftelsen. Denne prisen går til personer, organisasjoner eller institusjoner, som har gjort en fremragende innsats for å forebygge personskader eller tingskader i Norge. Aldring og helse fikk prisen for omfattende forskning på eldre og personer med demens, som bidrag til vern av mennesker, som ofte står i sårbare situasjoner.

I dag forsvarer Liv Bjerknes Taranrød sin doktorgrad om erfaringene til pårørende til personer med demens, som deltar i gårdsbasert dagtilbud. Hun har blant annet funnet ut at pårørende opplever at de får støtte gjennom gårdstilbudet til deres kjære. Demensomsorgen på gården virker positivt både på omsorgsbyrden og på livskvaliteten deres. Taranrød mener disse erfaringene er mulig å overføre til andre tjenester slik at pårørende får god avlastning og støtte der også.

Fersk forskning peker mot at omsorgen du får som eldre, blant annet påvirkes av hvor du bor, utdanningen din, og om du har pårørende som følger opp. En studie som fulgte 15 eldre i Oslo avslørte klare sosiale forskjeller i helsevesenet. I følge studien kan eldre med mindre ressurser slite med å få nødvendig omsorg. De risikerer å ikke få tjenester de har rett til. Forskerne mener at staten og kommunene må ta grep for å sikre rettferdige tjenester.

Delirium, også kjent som akutt forvirring, er forbigående. Men tilstanden kan føre til alvorlige komplikasjoner og økt risiko for demens. Delirium kan komme av blant annet infeksjoner, brudd eller operasjoner. Nå har forskere oppdaget at personer med akutt forvirring har endringer i spinalvæsken som minner om det man ser hos pasienter med diabetes. Funnene tyder på at man har en redusert evne til å utnytte glukose i hjernen ved delirium.

En ny studie fra OsloMet viser at mange eldre bor i boliger som ikke er tilrettelagt for alderdom og nedsatt funksjonsevne. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste eldre ønsker å bo hjemme, også hvis det skulle oppstå et hjelpebehov. Forskningsleder Hans Christian Sandlie sier at eldre dermed står ovenfor to valg: Enten må de gjøre boligen sin aldersvennlig, eller flytte til en mer egnet bolig. Ettersom flytting innebærer store omveltninger er rådet til forskerne klart: Flytt mens du kan.

70 er det nye 60, sier vi gjerne når vi blir eldre nå til dags. Nå viser en ny studie at det også er tilfelle for hodet, og ikke bare kroppen. Forskerne har gjort en mengde tester av fysikken til folk, samt spurt dem om hva slags utdanning, helse og livsstil de har. De som var født i et senere årstall, gjorde det jevnt over bedre. Eldre holder seg klarere i hodet lenger, og den kognitive helse er bedre. – Vi gjør veldig mye rett som samfunn, sier forsker Bente Johnsen ved UNN.

Forskerne Ekaterina Zotcheva og Vegard Skirbekk fra Aldring og helse m.fl. har funnet at jobber som innebærer langvarig fysisk aktivitet kan ha skadelige effekt på hjernen. Store krav til fysisk innsats, mangel på hvile og at man blir utmattet på jobben kan føre til stor slitasje, og kan dermed øke demensrisikoen. Forskerne mener det er behov for strategier for å følge opp personer med jobbrelatert fysisk aktivitet over tid med tanke på å forebygge risikoen for å få demens.

Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs forsvarte mandag sin doktorgradsavhandling om dagtilbud for personer med demens. Dagtilbudene har en positiv innvirkning på deltakernes helse og livssituasjon. Men det trengs mer fleksible og individuelt tilpassede dagtilbud. Strandenæs foreslår å inkludere deltakerne mer i aktiviteter, tilby ulike aktiviteter som fremmer helse og stimulerer kognitiv funksjon. Sosial stimulering er også viktig, både som egen aktivitet og som del av andre aktiviteter.

I sin doktorgradsavhandling har Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs utforsket hvordan personer med demens opplever tilrettelagte dagaktivitetstilbud, innholdet i tilbudet og hvordan tilbudet påvirker deres hverdag. Hun har innhentet brukernes erfaringer, kartlagt hvorvidt dagaktivitetstilbud oppfyller sitt tiltenkte formål, og sett på hvordan tilbudet påvirker livskvaliteten. Margits prøveforelesning har fått temaet Betydningen av korsang for livskvalitet hos personer med demens.