Notiser

Tidligere har studier ved Universitetet i Oslo funnet antydninger til at pasjonsfrukt ikke bare kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, men også kan gjøre godt for aldringen. Nå har forskere sett på hva som kan være årsaken. – Etter fire år med hardt arbeid har vi klart å finne ut av hva pasjonsfruktens hemmelighet er, forteller professor Evandro Fei Fang-Stavem ved Universitet i Oslo og forsker ved Akershus universitetssykehus.

De siste årene har stadig flere eldre menn i Norge blitt operert eller fått strålebehandling for prostatakreft. Å velge riktig behandling for eldre menn med prostatakreft kan være krevende, skriver forskning.no. – Derfor er det viktig å stille spørsmålet: Gjør vi noe godt for pasienten når vi behandler denne kreften eller ville det vært bedre å la være, sier lege og forsker Reidun Sletten. Hun har forsket på hvordan det går med menn over 70 år som har fått behandling for prostatakreft.

I en blindtest klarte to spesialtrente hunder å kjenne igjen opptil 80% av luktprøvene fra pasienter med Parkinsons sykdom, mens de overså luktprøver fra personer uten sykdommen. Forskere mener dette styrker håpet om å bruke lukt til å oppdage Parkinsons på et tidlig tidspunkt.

Bruken av vanedannende legemidler hos eldre er på vei ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet. Antallet som får slike resepter fra fastlegen har gått gradvis ned, dette er viktig fordi legemidlene kan gi alvorlige bivirkninger hos eldre. Nedgangen skyldes målrettet samarbeid mellom fastleger, kommuner og fagmiljøer om informasjon og kompetanseheving. Samtidig øker bruken av velferdsteknologi blant hjemmeboende personer med demens, som kan bidra til økt trygghet og bedre oppfølging.

Glemsel er en naturlig og nyttig del av hukommelsen. Ny forskning viser at evnen til å glemme bidrar både til god psykisk helse og bedre beslutninger, skriver forskning.no. Hjernen må sortere bort unødvendig informasjon for å unngå overbelastning, beskytte oss mot negative minner og gjøre det lettere å ta gode beslutninger. Vanlig glemsel, som det å glemme navn, er derfor helt normalt og ikke nødvendigvis et tegn på sykdom.

Leon Jarners Minnefond utlyser stipend på inntil 500.000 kroner til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens. Prosjekter som undersøker hvordan musikk og kunst kan bidra til bedre livskvalitet for personer med demens og deres pårørende, samt hvilke mekanismer som kan forklare slike effekter, blir prioritert. Søknadsfrist er 30. juni 2026. Tildeling av stipend skjer i slutten av oktober 2026, og rapport skal leveres innen utgangen av oktober 2027.

Ifølge en stor amerikansk studie er svaret: Kanskje litt. I den amerikanske COSMOS-studien testet forskere blant annet effekten av daglig tilskudd av et spesifikt multivitamin. Gruppen som fikk multivitaminet fikk tilsynelatende bremset sin biologiske aldring med rundt fire måneder. Flere forskere ikke tilknyttet studien mener resultatene er interessante, men ikke nødvendigvis en grunn til å kjøpe multivitaminer. De fleste anbefaler et bedre kosthold.

Årets vinner av Hjernerådets forskningspris er Charalampos Tzoulis. Han er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Tzoulis får prisen for sin forskning på Parkinsons sykdom og relaterte hjernesyldommer. – Jeg er dypt takknemlig og ydmyk over denne anerkjennelsen, sier han. Tzoulis kombinerer grunnforskning, biomarkørutvikling og kliniske studier for å forstå sykdommene bedre, utvikle behandling og på sikt forebygge.

Inger Molvik i Aldring og helse forsvarte tirsdag doktorgradsavhandlingen "The Incidence of Dementia and the Impact of Diagnosis As experienced by people with cognitive impairment and their family caregivers." Blant hennes funn er at det vil bli en kraftig økning i nye tilfeller av demens framover. Det vil kreve bedre planlegging og tilgang på tjenester. Hun fant også at diagnose til rett tid kan redusere stigma og forbedre omsorg, men at støtte til pårørende er essensielt uavhengig av diagnose.