Bibliotekets tips til litteratur og kunnskap – Landskonferansen i alderspsykiatri 2022 - Nasjonalt senter for aldring og helse

Bibliotekets tips til litteratur og kunnskap – Landskonferansen i alderspsykiatri 2022

Biblioteket har samlet tips til artikler, bøker, rapporter og nettsider som kan leses i forkant eller underveis under Landskonferansen. Biblioteket har i stor grad lagt ut referanser til litteratur og kunnskap som er åpent tilgjengelige på denne nettsiden. Biblioteket prøver å skaffe de artiklene som ønskes, men som ikke ligger åpent ute. Ta gjerne kontakt med oss.

Aldring og helse er en nasjonal tjeneste for alle, og alle kan låne fra vår biblioteksamling. Dette gjør man enkelt via nett, over telefon eller ved å besøke biblioteket. Mer informasjon om tjenesten er på bibliotekets hjemmeside.

Vi hadde to studenter fra OsloMet, bibliotek- og informasjonsvitenskap i digital prakisis i perioden 7. mars – 8. april. Abdul Majid Mahamoud Ismail og Tonje Haugen har vært med å finne kvalitetssikrede kilder til denne digitale bibliotekutstillingen. De har skrevet to internettartikler om avansert søk og digital kildekritikk, som er lagt ut på biblioteketets hjemmeside. Kvalitetssikret kunnskap, kildekritikk og digital formidling har vært vårt fokus i praksisperioden.

Denne digitale bibliotekutstillingen oppdateres med nye kilder fram mot Landskonferansen i mai.

Psykososiale faktorer som påvirker psykisk helse hos eldre

Grønli, O.K., Bramness, J.G., Wynn, R. & Høye,A. (2022). Depressive symptoms in the general population: The 7th Tromsø Study. Journal of Affective Disorders Reports, (8).
https://doi.org/10.1016/j.jadr.2022.100322

Kost og psykisk helse hos eldre

Artikler

Akbaraly, T., Sexton, C., Zsoldos, E., Mahmood, A., Filippini, N., Kerleau, C., Verdier, J., Virtanen, M., Gabelle, A., Ebmeier, K. & Kivimaki, M. (2018). Association of Long-Term Diet Quality with Hippocampal Volume: Longitudinal Cohort Study. The American Journal of Medicine, 131(11)
DOI: 10.1016/j.amjmed.2018.07.001

Altaf, R., Gonzalez, I., Rubino, K. & Nemec, E. (2021). Folate as adjunct therapy to SSRI/SNRI for major depressive disorder: Systematic review & meta-analysis. Complementary Therapies in Medicine, 61
DOI: 10.1016/j.ctim.2021.102770

Appleton, K., Voyias, P., Sallis, H., Dawson, S., Ness, A., Churchill, R. & Perry, R. (2021). Omega‐3 fatty acids for depression in adults. Cochrane Database Syst Rev, 11(11). https://doi.org/10.1002/14651858.CD004692.pub5

Grønli, O.K., Kvamme, J.K., Jorde, R. & Wynn, R. (2014). Vitamin D deficiency is common in psychogeriatric patients, independent of diagnosis. BMC Psychiatry 14(134).
DOI: 10.1186/1471-244X-14-134

Grønning K, Espnes GA, Nguyen C, Rodrigues AMF, Gregorio MJ, Sousa R, Canhão H, André B. (2018). Psychological distress in elderly people is associated with diet, wellbeing, health status, social support and physical functioning- a HUNT3 study. BMC Geriatr., 18(1):205. https://doi.org/10.1186/s12877-018-0891-3

Jacka, F.N., O’Neil, A., Opie, R., Itsiopoulos, C., Cotton, S., Mohebbi, M., Castle, D., Dash, S., Mihalopoulos, C., Chatterton, M.L., Brazionis, L., Dean, O.M., Hodge, A.M & Berk, M. (2017). A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (the ‘SMILES’ trial). BMC Medicine (15), 23. DOI: 10.1186/s12916-017-0791-y https://bmcmedicine.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12916-017-0791-y

Jorde, R. & Kubiak, J., (2018). No improvement in depressive symptoms by vitamin D supplementation: results from a randomised controlled trial.
Journal of Nutritional Science. DOI: 10.1017/jns.2018.19
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6262688/

Masana, M., Haro, M., Mariolis, A., Piscopo, S., Valacchi, G., Bountziouka, V., Anastasiou, F., Zeimbekis, A., Tyrovola, D., Gotsis, E., Metallinos, G., Polystipioti, A., Tur, J., Matalas, A., Lionis, C., Polychronopoulos, E., Sidossis, L., Tyrovolas, S. & Panagiotakos, D. (2018). Mediterranean diet and depression among older individuals: The multinational MEDIS study. Experimental Gerontology, 110, 67-72.
DOI: 10.1016/j.exger.2018.05.012

Okereke, O., Reynolds, C., Mischoulon, D., Chang, G., Vyas, C., Cook, N., Weinberg, A., Bubes, V., Copeland, T., Friedenberg, G., Lee, M., Buring, J. & Manson, J. (2020). Effect of Long-term Vitamin D3 Supplementation vs Placebo on Risk of Depression or Clinically Relevant Depressive Symptoms and on Change in Mood Scores: A Randomized Clinical Trial. JAMA, 324(5): 471–480.
DOI: 10.1001/jama.2020.10224

Sarris, J., Murphy, J., Mischoulon, D., Papakostas, G., Fava, M., Berk, M. & Ng, C. (2016). Adjunctive Nutraceuticals for Depression: A Systematic Review and Meta-Analyses. Am J Psychiatry 173(6):575-87.
doi: 10.1176/appi.ajp.2016.15091228

Schorr, A.V., Yehuda, I. and Tamir, S. (2021) Loneliness, Malnutrition and Change in Subjective Age among Older Adults during COVID-19 Pandemic. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(1), 106
https://www.mdpi.com/1660-4601/18/1/106

Oppsummert forskning

Devik, S.A., Olsen, R.M. (2018). Underernæring og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene – En oppsummering av kunnskap [Oppsummering av kunnskap] https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2583947

Melby, L. & Ambugo, E.A. (2020). Mat og måltider. Senter for omsorgsforskning.
[Oppsummering av kunnskap]
https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2654404

Rapporter og strategier

Helsedirektoratet (2022). Mer enn mat – nasjonal ernæringsstrategi for eldre.
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/mer-enn-mat–nasjonal-ernaeringsstrategi-for-eldre

Musikkbasert miljøbehandling med eldre som har depresjon, angst eller psykose

Artikler

Bonde, L.O. (2019). Musik og sundhedsfremme i Danmark og i Norden – hvem og hvordan? Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 1(1), 21-34. https://doi.org/10.18261/issn.2535-7913-2019-01-03

Dorris, J.L., Neely, S., Terhorst, L., VonVille, H.M. and Rodakowski, J. (2021). Effects of music participation for mild cognitive impairment and dementia: A systematic review and meta-analysis.
J Am Geriatr Soc, 69(9), 2659-2667
https://doi.org/10.1111/jgs.17208

Fossøy, A.B., Grov, E.K., Sandvoll, A.M. (2018). Magiske augneblikk; erfaringar med kulturprosjekt for eldre. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(2),132-142. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-02-09

González-Ojea, M.J., Domínguez-Lloria, S., and Pino-Juste, M. (2022). Can Music Therapy Improve the Quality of Life of Institutionalized Elderly People? Healthcare (Basel), 10(2)
DOI: 10.3390/healthcare10020310

Zhao, K., Bai, Z.G., Bo, A. and Chi, I. (2016). A systematic review and meta-analysis of music therapy for the older adults with depression. Int J Geriatr Psychiatry 31(11), 1188-1198.
https://doi.org/10.1002/gps.4494

Biblioteksamlingen – Aldring og helse

Søk i biblioteksamlingen – Musikkterapi
Bl.a. bøker av A. Myskja, som holdt foredraget.

Nettsider

Aldring og helse. (u.å.). Musikkbasert miljøbehandling. Hentet 23 mars 2022 fra https://abc.aldringoghelse.no/opplaering/musikkbasert-miljoebehandling/

Haugdal, M. (2018, 22. mai). Musikkbasert miljøbehandling er en del av fremtidens eldrepolitikk. https://musikkbasertmiljobehandling.no/2018/05/musikkbasert-miljobehandling-en-del-av-fremtidens-eldrepolitikk/

Webinar/film

Aldring og helse. (2021, 7 april). PSYK-IT: Miljøbasert musikkbehandling. [Video]. Vimeo. https://vimeo.com/533900924?msclkid=87437284ab5511ecbecc5d7a0bcc9429

Alderspsykiatri og samisk kultur

Artikler

Braun, K.L., Browne, C.V., Ka’opua, L.S., Kim, B.J. & Mokuau, N. (2014). Research on indigenous elders: from positivistic to decolonizing methodologies. Gerontologist, 54(1):117-26. https://doi.org/10.1093/geront/gnt067 .

Lewis, E.T., Howard, L., Cardona, M., Radford, K., Withall, A., Howie, A., Rockwood, K. & Peters, R. (2021). Frailty in Indigenous Populations: A Scoping Review. Front Public Health. 9:785460. https://doi.org/10.3389/fpubh.2021.785460

Quigley, R., Russell, S.G., Larkins, S., Taylor, S., Sagigi, B., Strivens, E. & Redman-MacLaren M. (2022). Aging Well for Indigenous Peoples: A Scoping Review. Front Public Health. 10:780898. https://doi.org/10.3389/fpubh.2022.780898.

Fagartikler

Okstad, L., Emaus, N., Hætta, A.B.K. & Mehus, G. (2021). Samisk sykepleier­utdanning: Målet er å utdanne kulturelt trygge sykepleiere. Sykepleien, 109(82754):e-82754. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.82754 

Nettsider

Sykepleien (2020). Samisk klinikk: – Her trenger ikke pasientene drive voksenopplæring av helsepersonell. Hentet 30.03.2022 fra https://sykepleien.no/2020/11/samisk-klinikk-her-trenger-ikke-pasientene-drive-voksenopplaering-av-helsepersonell

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (2022, 7. februar). Samisk kulturforståelse i helse- og omsorgstjenestene
Samisk kulturforståelse i helse- og omsorgstjenestene (utviklingssenter.no)

Kvalitetsregisteret i alderspsykiatri – nasjonal status og nye muligheter

Nettsider

Aldring og helse (2022). KVALAP. Hentet 8. april 2022.
https://www.aldringoghelse.no/forskning/kvalap/

Avhengighet, spenning og avspenning

Eldre drikker oftere og mer

Artikler

Berg, S., Michaelsen, E., Andfossen, N.B., Lichtwarck, B, Selbæk, G., Kirkevold, Ø. (2021). Bruk av alkohol og vanedannende legemidler hos eldre norske hjemmetjenestemottakere. Tidsskrift for omsorgsforskning, 7(3), 1-12. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2021-03-03

Helvik, A.S. (2020) Eldre og deres alkoholinntak – et norsk perspektiv. Forebygging.no.
DOI: https://doi.org/10.21340/6dth-b113

Helvik, A.S. Engedal, K., Johannessen, A. (2020). Elevated alcohol consumption among geriatric psychiatric in-patients. Sage journals, 37(4), 400-410. https://doi.org/10.1177%2F1455072520936813

Johannesen, A., Engedal, K., Larsen, M., Lillehovde, E., Stelander, L.T. & Helvik, A.S. (2017). Alcohol and prescribed psychotropic drug use among patients admitted to a department of old-age psychiatry in Norway. Nordisk Alkohol Nark. 34(1):57-71. https://doi.org/10.1177/1455072516682642

Johannessen, A., Tevik, K., Engedal, K., Gade Haanes, G. & Helvik, A.S. (2021). Health Professionals’ Experiences Regarding Alcohol Consumption and Its Relation to Older Care Recipient’s Health and Well-Being. J Multidiscip Healthc. 12(14):1829-1842. https://doi.org/10.2147/JMDH.S310620  

Jørgenrud, B., Kabashi, S., Nadezhdin A., Bryun, E., Koskina, E., Tetenova, E., Lerdal, A., Norby, G., Kolgashkin, A., Petukhov, A., Perekhodov, A., Davydova, E.,
Vindenes, V., Gamboa, D., Bogstrand, S.T. (2021). The association beween the alcohol biomarker phosphatidylethanol (PEth) and self-reported alcohol consumption among russian and norwegian medical patients. Alcohol and alcoholism, 56(6), 726-736.
https://doi.org/10.1093/alcalc/agab013

Kamsvåg, B., Bergh, S., Benth, J.S., Selbæk, S., Tevik, K., Helvik, A.S. (2021). Alcohol consumption among older adults with symptoms of cognitive decline consulting specialist health care. Aging and mental health. Ahead-of print, 1-9. https://doi.org/10.1080/13607863.2021.1950618

Kamsvåg, B., Tevik, K., Benth, J.S., Wu, B., Bergh, S., Selbæk, G., Helvik, A.S. (2022). Does Elevated Alcohol Consumption Delay the Diagnostic Assessment of Cognitive Impairment among Older Adults? Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Extra, 12(1). https://doi.org/10.1159/000521924

Skumsnes Moe, J., Bolstad, I., Mørland, J.G., Bramness, J.G. (2021). GABAA subunit single nucleotide polymorphisms show sex-specific association to alcohol consumption and mental distress in a Norwegian population-based sample. Psyciatry Research, 307, 114-257.
https://doi.org/10.1016/j.psychres.2021.114257

Stelander, L.T., Høye, A., Bramness, J.G., Selbæk, G., Lunde, L.H., Wynn, R. & Grønli, O.K. (2021). The changing alcohol drinking patterns among older adults show that women are closing the gender gap in more frequent drinking: the Tromsø study, 1994-2016. Subst Abuse Treat Prev Policy.16(1):45. https://doi.org/10.1186/s13011-021-00376-9.

Stelander, L.T., Høye, A., Bramness, J.G., Wynn, R. & Grønli, O.K. (2022). Sex differences in at-risk drinking and associated factors-a cross-sectional study of 8,616 community-dwelling adults 60 years and older: the Tromsø study, 2015-16. BMC Geriatr. 22(1):170. https://doi.org/10.1186/s12877-022-02842-w

Tevik, K., Selbæk, G., Engedal, K., Seim, A., Krokstad, S. & Helvik, A.S. (2019. Factors associated with alcohol consumption and prescribed drugs with addiction potential among older women and men – the Nord-Trøndelag health study (HUNT2 and HUNT3), Norway, a population-based longitudinal study. BMC Geriatr. 19(1):113. https://doi.org/10.1186/s12877-019-1114-2 .

Tevik, K., Selbæk, G., Engedal, K., Seim, A., Krokstad, S. & Helvik, A.S. (2019). Mortality in older adults with frequent alcohol consumption and use of drugs with addiction potential – The Nord Trøndelag Health Study 2006-2008 (HUNT3), Norway, a population-based study. PLoS One.14(4):e0214813. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0214813.

Tevik, K., Bergh, S., Selbæk, G., Johannessen, A. &, Helvik, A.S. (2021). A systematic review of self-report measures used in epidemiological studies to assess alcohol consumption among older adults. PLoS One. 16(12):e0261292.  https://doi.org/10.1371/journal.pone.0261292

Nettsteder

Bye, E.K., Rossow, I.M. (2022, 4. januar). Alkoholbruk i den voksne befolkningen. Folkehelseinstituttet.
https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/

ECT-virkning og bivirkning

Artikler

Aakhus, E., Utheim, E., Vandli, R., Sandaker, J., Juell, S., Opsahl, E. (2020). Safety and Fidelity in Electroconvulsive Therapy (SAFE ECT): A Novel Virtual Reality-Based Training Program in Electroconvulsive Therapy (Phase 1). The Journal of ECT (36)3.
DOI: 10.1097/YCT.0000000000000653

Aakhus, E. (2018). En vital 80-åring! – om elektrokonvulsiv terapi. Utposten nr. 5. Utposten, 2018, nr. 5.

Lapid, M.I., Seiner, S., Heintz, H., Hermida, A.P., Nykamp, L., Sanghani, S.N., Mueller, M., Petrides, G. & Forester, B.P.(2020). Electroconvulsive Therapy Practice Changes in Older Individuals Due to COVID-19: Expert Consensus Statement. Am J Geriatr Psychiatry.28(11):1133-1145. https://doi.org/10.1016/j.jagp.2020.08.001

Ljubic, N., Ueberberg, B., Grunze, H. & Assion, H.J.(2021). Treatment of bipolar disorders in older adults: a review. Ann Gen Psychiatry. 20(1):45. https://doi.org/10.1186/s12991-021-00367-x.

Meyer, J.P., Swetter, S.K. & Kellner, C.H. (2020).Electroconvulsive Therapy in Geriatric Psychiatry: A Selective Review. Clin Geriatr Med. 36(2):265-279. https://doi.org./10.1016/j.cger.2019.11.007 .

E-læring

E-læringskurset i ECT «ECT for behandlere» (Læringsportalen (helse-sorost.no) – krever innlogging

Nettsider

Sykehuset  i Innlandet (2019). Økt kvalitet i ECT-behandling. VR-basert opplæringsprogram. Hentet 29.03.22 fra https://sykehuset-innlandet.no/nyheter/okt-kvalitet-i-ect-behandling

Rapporter

Gaustad, J.V., Kleven, L., Kornør, H., Harboe, I., Flatby, A.V., Aakhus, E., Bystad, M. & Røste, I. (2022). Transkraniell likestrømsbehandling for depresjon og afasi: fullstendig metodevurdering. Folkehelseinstituttet.
Transkraniell likestrømsbehandling for depresjon og afasi – FHI

Avspenningsøvelser til klinisk bruk

Artikler

Geneen,L.J., Moore, R.A., Clarke, C., Martin, D., Colvin, L.A. &, Smith, B.H. Physical activity and exercise for chronic pain in adults: an overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database Syst Rev. 1(1):CD011279. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011279.pub2

Larun, L., Brurberg, K.G., Odgaard-Jensen, J. &  Price JR. (2019) Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 4(4):CD003200. https://doi.org/10.1002/14651858.CD003200.pub7 .

Vambheim, S.M., Kyllo, T.M., Hegland, S. & Bystad, M. (2021). Relaxation techniques as an intervention for chronic pain: A systematic review of randomized controlled trials. Heliyon 7(8):e07837.  Https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2021.e07837 .

Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) – en egnet behandlingsform ved depresjon og demens?

Artikler

Antczak, J., Kowalska, K., Klimkowicz-Mrowiec, A., Wach, B., Kasprzyk, K., Banach, M., Rzeźnicka-Brzegowy, K., Kubica, J., & Słowik, A. (2018). Repetitive transcranial magnetic stimulation for the treatment of cognitive impairment in frontotemporal dementia: an open-label pilot study. Neuropsychiatr Dis Treat, 14, 749-755. https://doi.org/10.2147/NDT.S153213

Bystad, M., Storø, B., Gundersen, N., Wiik, I.L., Nordvang, L., Grønli, O., Rasmussen, I.D. & Aslaksen, P.M.(2020). Can accelerated transcranial direct current stimulation improve memory functions? An experimental, placebo-controlled study. Heliyon, 6(10):e05132. https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2020.e05132.

Devi, G., Voss, H. U., Levine, D., Abrassart, D., Heier, L., Halper, J., Martin, L., & Lowe, S. (2014). Open-Label, Short-Term, Repetitive Transcranial Magnetic Stimulation in Patients With Alzheimer’s Disease With Functional Imaging Correlates and Literature Review. Am J Alzheimers Dis Other Demen, 29(3), 248-255. https://doi.org/10.1177/1533317513517047

Elder, G. J., & Taylor, J.-P. (2014). Transcranial magnetic stimulation and transcranial direct current stimulation: treatments for cognitive and neuropsychiatric symptoms in the neurodegenerative dementias? Alzheimers Res Ther, 6(9), 74-74. https://doi.org/10.1186/s13195-014-0074-1

Lee, J., Choi, B. H., Oh, E., Sohn, E. H., & Lee, A. Y. (2016). Treatment of Alzheimer’s Disease with Repetitive Transcranial Magnetic Stimulation Combined with Cognitive Training: A Prospective, Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Study. J Clin Neurol, 12(1), 57-64. https://doi.org/10.3988/jcn.2016.12.1.57

Marron, E. M., Viejo-Sobera, R., Quintana, M., Redolar-Ripoll, D., Rodríguez, D., & Garolera, M. (2018). Transcranial magnetic stimulation intervention in Alzheimer’s disease: a research proposal for a randomized controlled trial. BMC Res Notes, 11(1), 648-648. https://doi.org/10.1186/s13104-018-3757-z

Noda, Y. (2020). Toward the establishment of neurophysiological indicators for neuropsychiatric disorders using transcranial magnetic stimulation-evoked potentials: A systematic review. Psychiatry Clin Neurosci,74(1):12-34. https://doi.org/10.1111/pcn.12936

Rasmussen, I.D., Boayue, N.M., Mittner, M., Bystad, M., Grønli, O.K., Vangberg, T.R., Csifcsák, G. & Aslaksen, P.M. (2021). High-Definition Transcranial Direct Current Stimulation Improves Delayed Memory in Alzheimer’s Disease Patients: A Pilot Study Using Computational Modeling to Optimize Electrode Position. J Alzheimers Dis. 83(2):753-769. https://doi.org/10.3233/JAD-210378

Rutherford, G., Lithgow, B., & Moussavi, Z. (2015). Short and Long-term Effects of rTMS Treatment on Alzheimer’s Disease at Different Stages: A Pilot Study. J Exp Neurosci, 2015(2015), 43-51. https://doi.org/10.4137/JEN.S24004

Zhao, J., Li, Z., Cong, Y., Zhang, J., Tan, M., Zhang, H., Geng, N., Li, M., Yu, W., & Shan, P. (2017). Repetitive transcranial magnetic stimulation improves cognitive function of Alzheimer’s disease patients. Oncotarget, 8(20), 33864-33871. https://doi.org/10.18632/oncotarget.13060

Fagartikler

Isachsen, H. B. (2021, 31.08). Ønsker behandlingsalternativ for pasienter med depresjon. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/08/31/vil-ha-okt-bruk-av-behandling-med-transkraniell-magnetisk-stimulering/

Rapporter

Gaustad, J.V., Kleven, L., Kornør, H., Harboe, I., Flatby, A.V., Aakhus, E., Bystad, M. & Røste, I. (2022). Transkraniell likestrømsbehandling for depresjon og afasi: fullstendig metodevurdering. Folkehelseinstituttet.
Transkraniell likestrømsbehandling for depresjon og afasi – FHI

Samhandling, språk og søskenperspektiv

Hvordan opplever pårørende til personer med frontotemporal demens samhandlingen med helsetjenesten?

Artikler

Johannessen, A., Helvik, A.S., Engedal, K. & Thorsen, K. (2017). Experiences and needs of spouses of persons with young-onset frontotemporal lobe dementia during the progression of the disease. Scand J Caring Sci.31(4):779-788. https://doi.org/10.1111/scs.12397 .

Rondestveit, J. (2019). Pårørendeinvolvering i planlegging og gjennomføring av helsehjelp til personer med frontotemporal demens. Hentet 29.03.22 fra https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/18134/article.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Nettsider

Aldring og helse (2022). Frontotemporal demens (frontallapp-demens). Hentet 29.03.22 fra https://www.aldringoghelse.no/demens/fakta-om-demens/frontotemporal-demens-frontallapp-demens/

Aldring og helse (2022). Pappa fikk demens da hun var 12 år: – Jeg kjente ingen i samme situasjon. Hentet 29.3.22 fra https://www.aldringoghelse.no/pappa-fikk-demens-da-hun-var-12-ar-jeg-kjente-ingen-i-samme-situasjon/

Kognitiv kartlegging hos minoritetsetniske personer

Artikler

Frantzen, S. & European Consortium on Cross-Cultural Neuropsychology (ECCroN). (2021), Cross-cultural neuropsychological assessment in Europe: Position statement of the European Consortium on Cross-Cultural Neuropsychology (ECCroN). Clinical NeuropsychologistHttps://doi.org/10.1080/13854046.2021.1981456.

Nielsen, T.R., Segers, K., Vanderaspoilden, V., Bekkhus-Wetterberg, P., Minthon, L., Pissiota, A., Bjørkløf, G.H., Beinhoff, U., Tsolaki, M., Gkioka, M., & Waldemar, G. (2018). Performance of middle-aged and elderly European minority and majority populations on a Cross-Cultural Neuropsychological Test Battery (CNTB). Clin Neuropsychol.32(8):1411-1430. https://doi.org/10.1080/13854046.2018.1430256

Nielsen, R.T, Segers, K., Vanderaspoilden, V., Beihoff, U., Minthon, L., Pissiota, A, Bekkhus-Wetterberg, P., Bjørkløf, G.H., Tsolaki, M., Gkjoka, M. & Waldemar, G. (2019). Validation of a brief Multicultural Cognitive Examination (MCE) for evaluation of dementia. International journal of Geriatric Psychiatry, 34(7), 982-989.  https://doi.org/10.1002/gps.5099

Nettsider

Aldring og helse (2022). Nevropsykologisk testbatteri for demensutredning av personer med minoritetsbakgrunn – CNTB. Hentet 29.03.22 fra https://www.aldringoghelse.no/nevropsykologisk-testbatteri-for-demensutredning-av-personer-med-minoritetsbakgrunn-cntb/

Aldring og helse (2022). Utredning av demens hos personer med minoritetsbakgrunn. Hentet 29.03.22 fra https://www.aldringoghelse.no/demens/minoriteter-eldre-innvandrere-og-demens/utredning-av-demens-hos-personer-med-minoritetsbakgrunn/

Farmasi – strategi som gir verdi 

Farmakogenetikk – i praksis på alderspsykiatrisk enhet

Artikler

Bousman, C.A., Oomen, A., Jessel, C.D., Tampi, R.R., Forester, B.P., Eyre, H.A., Lavretsky, H. & Müller, D.J. Perspectives on the Clinical Use of Pharmacogenetic Testing in Late-Life Mental Healthcare: A Survey of the American Association of Geriatric Psychiatry Membership. Am J Geriatr Psychiatry. S1064-7481(21)00490-5. https://doi.org/10.1016/j.jagp.2021.09.013 .

Nettsider

Oslo universitetssykehus (2022). Om farmakogenitikk. Hentet 29.03.22 fra https://anx.no/om-farmakogenetikk/

Helsebiblioteket (2022). Farmakogenetikk – noen informasjonskilder. Hentet 29.03.22 fra https://www.helsebiblioteket.no/legemidler/aktuelt/farmakogenetikk-noen-informasjonskilder

Bruk av NORGEP-NH for å optimalisere legemiddelbehandling på sykehjem

Artikler

Callegari, E., Benth, J.Š., Selbæk, G., Grønnerød, C. & Bergh, S. (2021). Do prescription rates of psychotropic drugs change over three years from nursing home admission? BMC Geriatrics, 21(1):496
doi: 10.1186/s12877-021-02437-x.

Callegari, E., Benth,  J.Š., Selbæk, G., Grønnerød, C. & Bergh, S.(2020). Does Psychotropic Drug Prescription Change in Nursing Home Patients the First 6 Months After Admission? J Am Med Dir Assoc.22(1):101-108.e1. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2020.08.034.  

Callegari, E., Benth, J.Š., Selbæk, G., Grønnerød, C. & Bergh, S.(2022) The Effect of the NorGeP-NH on Quality of Life and Drug Prescriptions in Norwegian Nursing Homes: A Randomized Controlled Trial. Pharmacy 10(1):32. https://doi.org/10.3390/pharmacy10010032.

Gisladottir, S., Sigurdardottir, A.K. & Hjaltadottir, I. (2021). Use of psychiatric medication in three Arctic nursing homes: association with dementia and psychiatric symptoms. Int J Circumpolar Health. 80(1):1920252. https://doi.org/10.1080/22423982.2021.1920252

Nyborg, G., Straand, J., Klovning, A. & Brekke, M. (2015). The Norwegian General Practice–Nursing Home criteria (NORGEP-NH) for potentially inappropriate medication use: A web-based Delphi study. Scand J Prim Health Care. 33(2):134-41. https://doi.org/10.3109/02813432.2015.1041833

Nyborg, G., Brekke, M., Straand, J., Gjelstad, S. & Romøren M. (2017). Potentially inappropriate medication use in nursing homes: an observational study using the NORGEP-NH criteria. BMC Geriatr.17(1):220. https://doi.org/10.1186/s12877-017-0608-z

Prosjekt nedtrapping av antidepressiva i sykehjem

Artikler

Fog, A.F., Mdala, I., Engedal, K. & Straand, J. (2020). Variation between nursing homes in drug use and in drug-related problems. BMC Geriatr. 20(1):336. https://doi.org/10.1186/s12877-020-01745-y.

Nettsider

Utviklingssenter og sykehjem og hjemmetjenester (2021). Antidepressiva i sykehjem – Resultater fra et nedtrappingsprosjekt ved Sør-Tromsøya sykehjem. Hentet 29.03.22 fra https://www.utviklingssenter.no/prosjekter/legemiddelbehandling/legemiddelgjennomgang/antidepressiva-i-sykehjem-resultater-fra-et-nedtrappingsprosjekt-ved-sor-tromsoya-sykehjem

Rapporter

Ta kontakt med Ellen Riksvold om du ønsker å få tilsendt rapporten: «Antidepressiva i sykehjem – Resultater fra et nedtrappingsprosjekt ved Sør- Tromsøya sykehjem».
Ellen Riksvold, farmasøyt, Avdeling for Helse og omsorg, Tromsø kommune

Kvalitet og forskning

NPI kvalitetsprosjekt i NorKog

Artikler

 Flak, M.M., Hol, H.R.,  Hernes, S.S., Chang, L., Engvig, A., Bjuland, K.J., Pripp, A., Madsen, B.O., Knapskog, A.B., Ulstein, I., Lona, T., Skranes, J. & Løhaugen, G.C.C. (2019). Adaptive Computerized Working Memory Training in Patients With Mild Cognitive Impairment. A Randomized Double-Blind Active Controlled Trial. Front Psychol. 10:807. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019 

Hvidsten, L.H.,  Engedal, K., Selbæk, G., Wyller, T.B., Saltyte,J.B., Bruvik, F. & Kersten, H. (2019). Quality of life of family carers of persons with young-onset compared to late-onset dementia. Aging & Mental Health, https://doi.org/10.1080/13607863.2019.1617245

Hvidsten, L.H., Engedal, K., Selbæk, G., Wyller, T.B., Saltyte,J.B. & Kersten, H. (2019). Quality of Life in People with Young-Onset Dementia: A Nordic Two-Year Observational Multicenter Study. Journal of Alzheimer’s Disease, 67(1), 197-210. https://doi.org/ 10.3233/JAD-180479  

Soares, J.Z.,  Pettersen, R., Saltyte, J.B., Knapskog, A.B., Selbæk, G. & Bogdanovic, N. (2019). Higher vitamin D levels are associated with better attentional functions: data from the NorCog register. Journal of nutrition, health and aging, 23, 725–731. https://doi.org/10.1007/s12603-019-1220-z

Musaeus, C.S., Engedal, K., Høgh, P., Jelic, V., Mørup, M., Naik, M., Øksengaard, A.R., Snædal, J., Wahlund, L.O., Waldemar, G.& Andersen, B.B.(2019)Oscillatory connectivity as a diagnostic marker of dementia due to Alzheimer’s disease. Clin Neurophysiol. 130(10):1889-1899. https://doi.org/10.1016/j.clinph.2019.07.016

Nettsider

Aldring og helse (2022). Forskning og kvalitetsforbedring i NorKog. Hentet 28.3.2022 fra https://www.aldringoghelse.no/forskning/norkog/forskning-2/

Bedre bruk av NPI ved utredning for kognitiv svikt, slik gjør vi det her!

Lederskapets rolle for å fremme pasientsikkerhet og forebygge vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem

Artikler

Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L., Blekken, L. & Malmedal, W. (2021). Factors associated with staff-to-resident abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study. BMC Health Service Recearch, 21(1), 244. https://doi.org/10.1186/s12913-021-06227-4

Myhre, J., Lichtwarck, B. & Bergh, S. (2018). Delt forståelse og felles forpliktelse: En kvalitativ studie av personalets erfaringer med TID-refleksjon i en alderspsykiatrisk avdeling. Tidsskriftet aldring og helse, 22(1), 38-45.

Myhre, J., Saga, S., Malmedal, W.K., Ostaszkiewicz, J., & Nakrem S. (2020). Elder abuse and neglect: an overlooked patient safety issue. A focus group study of nursing home leaders’ perceptions of elder abuse and neglect. BMC Health Services Research, 20(1):199.
DOI: 10.1186/s12913-020-5047-4

Myhre J., Saga S., Malmedal W., Ostaszkiewicz J. & Nakrem S. (2020). React and act: a qualitative study of how nursing home leaders follow up on staff-to-resident abuse. BMC Health Services Research, 20(1), 1111.
doi: 10.1186/s12913-020-05969-x.

Lichtwarck, B., Myhre, J., Goyal, A.R., Rokstad, A.M.M., Selbæk, G., Kirkevold, Ø. & Bergh, S. (2019). Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) – a qualitative study. Aging and mental health, 23(8), 966-975. https://doi.org/10.1080/13607863.2018.1464116  

Lichtwarck, B., Tverå, A.N. & Røen, I.(2015). Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) : Manual.https://tidmodell.no/wp-content/uploads/2015/11/TID-manual-2016.pdf

Ree, E., Wiig, S. (2019).  Employees’ perceptions of patient safety culture in Norwegian nursing homes and home care services. BMC Health Serv Res 19(607). https://doi.org/10.1186/s12913-019-4456-8

Seljemo, C., Viksveen, P. & Ree, E. (2020).The role of transformational leadership, job demands and job resources for patient safety culture in Norwegian nursing homes: a cross-sectional study. BMC Health Serv Res20(799). https://doi.org/10.1186/s12913-020-05671-y

Debattinnlegg

Kristiansen, K.M. (2020). Det finnes verktøy som kan bidra til å redusere vold på sykehjem. Sykepleien

Doktoravhandlinger

Myhre, J. (2021). The role of leadership in promoting safety for nursing home residents and preventing elder abuse and neglect. [Doktoravhandling]. NTNU
https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2757497


Eldre og velferdsteknologi for å fremme aktivitet og deltakelse. En kompleks intervensjon

Artikler

Belkacem, A. N., Jamil, N., Palmer, J. A., Ouhbi, S., & Chen, C. (2020). Brain Computer Interfaces for Improving the Quality of Life of Older Adults and Elderly Patients [Mini Review]. Frontiers in Neuroscience, 14. https://doi.org/10.3389/fnins.2020.00692  

Halvorsrud, L., Holthe, T., Karterud, D.,  Thorstensen, K. & Lund, A. (2021) Perspectives on assistive technology among older Norwegian adults receiving community health services. Disability and Rehabilitation. Assistive Technology. https://doi.org/10.1080/17483107.2021.1906962

Holthe, T., Halvorsrud, L., Lund, A. (2022). Digital Assistive Technology to Support Everyday Living in Community-Dwelling Older Adults with Mild Cognitive Impairment and Dementia. Clinical Interventions in Aging, 17.
https://doi.org/10.2147/CIA.S357860

Lund, A., Holthe, T, Halvorsrud, L., Karterud, D., Johannessen, A.F., Lovett, H.M., Thorstensen, E., Casagrande, F.D., Zouganeli, E., Norvoll, R. & Forsberg, E.M. (2021). Involving older adults in technology research and development discussions through dialogue cafés: Commentary. Research Involvement and Engagement, 7(26).
DOI: 10.1186/s40900-021-00274-1

Miranda-Duro, M.d.C.,  Nieto-Riveiro, L., Concheiro-Moscoso, P., Groba, B., Pousada, T., Canosa, N. & Pereira, J. (2021). Occupational Therapy and the Use of Technology on Older Adult Fall Prevention: A Scoping Review. Int. J. Environ. Res. Public Health18(702). https://doi.org/10.3390/ijerph18020702  

Pirzada, P., Wilde, A., Doherty, G.H. & Harris-Birtill, D.(2022) Ethics and acceptance of smart homes for older adults. Informatics for Health and Social Care, 47(1), 10-37. https://doi.org/10.1080/17538157.2021.1923500  

Puaschitz, N.G., Jacobsen, F.F., Mannseth, J., Angeles, R.C., Berge, L.I., Gedde, M.H.,  & Husebo, B.S. (2021). Factors associated with access to assistive technology and telecare in home-dwelling people with dementia: baseline data from the LIVE@Home.Path trial. BMC Medical Informatics and Decision Making, 21, (264).
DOI: 10.1186/s12911-021-01627-2

Fagartikler

Holthe, T., Lund, A. (2019). Prosessevaluering av en kompleks intervensjon: implementering av sensorteknologi i en omsorgsbolig. Ergoterapeuten, 62(6), 46-52.

Doktoravhandlinger

Holthe, T. (2020). Older adults and assistive technology to facilitate occupation and participation:a complex intervention. [Doktoravhandling]. OsloMet.

Dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens. Tjenesten, deltagerne og deres erfaringer

Artikler

Ibsen, T.L., Kirkevold, Ø., Patil, G.G. & Eriksen, S. (2020). Dropout from farm-based day care for people with dementia in Norway: a follow-up study. BMC Geriatrics 20 (1), 428.
DOI: 10.1186/s12877-020-01826-y

Ibsen, T.L., Eriksen, S. & Patil, G.G. (2018). Farm-based day care in Norway – a complementary service for people with dementia. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 11: 349–358.
DOI: 10.2147/JMDH.S167135

Ibsen, T.L. & Eriksen, S. (2021). The experience of attending a farm-based day care service from the perspective of people with dementia: A qualitative study. Dementia 20(4):1356-1374.
DOI: 10.1177/1471301220940107

Ibsen, T.L., Kirkevold, Ø., Patil, G.G. & Eriksen, S. (2020). People with dementia attending farm-based day care in Norway – Individual and farm characteristics associated with participants’ quality of life. Health and Social Care in the Community 28(3):1038-1048.
DOI: 10.1111/hsc.12937

Doktoravhandlinger

Ibsen, T.L. (2021). Farm-based day care for people with dementia: The service, the participants and their experiences. [Doktoravhandling]. UiO.

Nettsider

Demensomsorg på gård. Et forskningsprosjekt om dagsaktivitetstilbud på gård til personer med demens. Hentet 8. april 2022.
https://demensomsorgpagard.no/?doing_wp_cron=1649415053.7309010028839111328125

Motivasjon i pårørenderollen – når foreldre med demens bor hjemme

Artikler

Dombestein, H., Norheim, A. & Husebø, A.M. L. (2020). Understanding informal caregivers’ motivation from the perspective of self-determination theory: an integrative review. Scandinavian Journal of Caring Science. https://doi.org/10.1111/scs.12735

Dombestein, H., Norheim, A.& Aase, K.(2020). Caring for home-dwelling parents with dementia: A qualitative study of adult-child caregivers’ motivation. Nurs Open. 7(6):1954-1965. https://doi.org/10.1002/nop2.587.

Dombestein, H., Norheim, A. & Aase, K. (2022).How to stay motivated: A focus group study of Norwegian caregivers’ experiences with community healthcare services to their parents with dementia. Health Soc Care Community 30(1):235-243. https://doi.org/10.1111/hsc.13396

Tretteteig, S., Vatne, S. &  Rokstad, AMM. (2017). Meaning in family caregiving for people with dementia: a narrative study about relationships, values, and motivation, and how day care influences these factors. J Multidiscip Healthc 10:445-455. https://doi.org/10.2147/JMDH.S151507

Zwingmann, I., Dreier-Wolfgramm, A., Esser, A., Wucherer, D., Thyrian, J.R., Eichler, T., Kaczynski, A., Monsees, J., Keller, A., Hertel, J., Kilimann, I., Teipel, S., Michalowsky, B.& Hoffmann, W. (2020). Why do family dementia caregivers reject caregiver support services? Analyzing types of rejection and associated health-impairments in a cluster-randomized controlled intervention trial. BMC Health Serv Res.20(1):121. https://doi.org/10.1186/s12913-020-4970-8  

Doktoravhandlinger

Dombestein, H. (2021). Adult-Child Caregivers’ Motivations when Caring for Home-Dwelling Parents with Dementia. [Doktoravhandling]. UiS.
https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2761324

Nettsider

Universitetet i Stavanger (2022). Nettverk for pårørendeforskning. Hentet 28.3.22 fra https://www.uis.no/nb/forskning/nettverk-for-parorendeforskning