Siste nytt
Hva skal en gjøre når samtaleterapi og legemidler ikke er nok?
Elektrosjokk møtes fortsatt med skepsis, på tross av behandlingens imponerende virkning mot depresjon. Hvor kom ideen til å koble elektroder til hodet på folk egentlig fra? Og hvordan fungerer behandlingen?
Nytt gratis e-læringskurs om psykisk helse hos eldre
Mange eldre med psykiske lidelser kan bli oversett i en travel helsetjeneste. Nå lanserer Aldring og helse et nytt e-læringskurs som skal bidra til…
Gi sommervikarene en trygg start
Mange sommervikarer i helse- og omsorgstjenestene møter en ny og krevende arbeidshverdag. Med gode opplæringsressurser kan virksomheter gi dem en…
–Driver dere fortsatt med de greiene der?
De fleste som får elektrosjokkbehandling, eller ECT som behandlingen også er kjent som, er over 65 år. Effekten mot alvorlig depresjon er svært…
Kari i praksis: – Imponert over aktivitetsnivået ved Risenga bo- og omsorgssenter
Aldring og helses daglige leder fortsetter sin reise i praksis. Aktivitetene på Risenga bo- og omsorgssenter tar nesten pusten fra henne. – Her…
Skrøpelighet og aldring belyst med tall og teater
Hvorfor får så mange piggene ut når vi snakker om skrøpelighet, selv om dette er noe mange vil oppleve i høy alder? Handler det om at vi i vår…
Aldringsfestivalen Generasjon: Løftet fram håpet
Med årets Generasjon – en aldringsfestival, har man i Bergen latt håpet prege et vell av arrangementer. I denne saken har vi samlet noen glimt fra…
Hvorfor bør seniormenn inn i frivilligheten?
Frivillig aktivitet kan gjøre godt for både fysisk og psykisk helse. Men hvordan lykkes en i å engasjere seniormennene? Aldersvennlig Norge har nylig lansert en side med artikler som gir fakta, argumenter og eksempler på hva som motiverer menn til å delta i frivillige aktiviteter. Erfaringene fra de som har lykkes i arbeidet viser at konkrete aktiviteter, lav terskel for deltagelse og personlige invitasjoner gjør det lettere for menn å delta.
Føler du deg mer glemsk? Det er ikke sikkert hukommelsen er dårligere
Mange opplever at hukommelsen blir dårligere. Men det trenger ikke å skyldes faktisk kognitiv svikt, ifølge en ny studie fra NTNU. Forskerne fant at hvordan vi vurderer egen hukommelse, henger tettere sammen med psykisk helse, stress og belastning enn med målte hukommelsesprestasjoner. Opplevelsen av å være mer glemsk er vanlig – også blant friske personer. Funnene kan være betryggende for mange. Samtidig er det viktig å følge med på vedvarende eller tydelige endringer i hukommelsen.