– En utfordring vi møter er at helsepersonell tenker de ikke er musikalske nok til å ta i bruk musikkbasert miljøbehandling, sier Inger Molvik.
Molvik er forsker og spesialrådgiver ved Aldring og helse, og redaktør for det oppdaterte heftet «Musikkbasert miljøbehandling for eldre og personer med demens».
– Når jeg holder kurs, spør jeg ofte deltakerne som har barn, om de noen gang har sunget for barna sine. Det har alle.
Inger Molvik
En del av den persontilpassede miljøbehandlingen
Hun mener det ikke nødvendigvis er det å synge som er hinderet, men at sangen føles fremmed å bruke i rollen som helsearbeider.
Hvis man fortsatt ikke er så komfortabel må å bruke sin egen stemme, trenger det ikke være noe hinder.
– Man kan for eksempel spille av musikk som personen liker, bruke rytme og bevegelse eller arbeide med lydmiljøet, forteller Molvik.
Hun forteller at det det nye heftet viser at man ikke trenger musikalske forkunnskaper.
– Det gir konkrete eksempler og verktøy for hvordan musikk og musikalske virkemidler kan brukes på en trygg, målrettet og persontilpasset måte, forklarer hun.
Musikkbasert miljøbehandling for eldre og personer med demens
Temaheftet gir grunnleggende kunnskap om hva Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er, hvordan musikk påvirker hjernen, følelsene og samspillet mellom mennesker, og hvordan lydmiljø, rytme og berøring kan støtte kommunikasjon, trygghet og mestring i hverdagen i møte med personer med demens. Det nye heftet erstatter opplæringsmateriellet ABC Musikkbasert miljøbehandling.
Forfattere er Helene Waage, Charlotte Stav og Kathrine Homdrum ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Inger Molvik fra Aldring og helse har vært redaktør.
Heftet er utarbeidet av Aldring og helse på oppdrag fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Helsedirektoratet.
Målet er å gjøre det lettere å ta i bruk disse verktøyene som en del av det profesjonelle omsorgsarbeidet. Men hvordan gjør man det?
Hva skiller musikkbasert miljøbehandling fra å bare skru på litt fin musikk?
– Det viktigste skillet er at musikk, sang og bevegelse brukes bevisst og systematisk for å møte den enkelte personens behov og utfordringer, forklarer Molvik.
Ved å kartlegge personens musikkpreferanser, altså sanger og musikk som personen liker, kan man finne fram til egnede tiltak.
– Det kan for eksempel være en bestemt sang under morgenstellet eller ved uro, eller bruk av rytme som støtte ved forflytning, sier hun.
Musikk kan også brukes spontant og skape glede, men i musikkbasert miljøbehandling er bruken målrettet og persontilpasset.
– Hvert tiltak har et definert mål, og man vurderer underveis om de virker etter hensikten, forteller Molvik.
Men selv om musikk kan gjøre mye godt, må man være oppmerksom på hvordan og når det brukes.
–Bruker man feil musikk eller for mye lyd kan det virke belastende for personen man vil hjelpe, sier hun.
Hva er nytt innen musikkbasert miljøbehandling?
Det nye heftet erstatter det gamle opplæringsmateriellet «ABC Musikkbasert miljøbehandling».
– Det gamle ABC-materiellet inneholdt mye godt fagstoff, men var utviklet for en del år siden, sier Molvik.
Siden den gang har det kommet ny kunnskap, man har fått mange års erfaring med undervisning og bruk av musikkbasert miljøbehandling i praksis.
– Derfor ønsket vi å oppdatere fagstoffet, stramme inn strukturen og gjøre innholdet mer praksisnært og tilgjengelig, sier Molvik.
Det nye heftet gir en samlet innføring i hele arbeidsprosessen, fra kunnskapsgrunnlag og kartlegging til konkrete tiltak, dokumentasjon og implementering.
Inngår i Demensomsorgens ABC
– Ved å gjøre det tidligere opplæringsmateriellet om til et kortere hefte som inngår i Demensomsorgens ABC, håper vi at flere får kjennskap til både MMB og de konkrete verktøyene, forteller Molvik.
Kunnskapen blir dermed ikke avhengig av en egen opplæring, men kan forhåpentligvis nå ut til langt flere ansatte i demensomsorgen.
– Samtidig bidrar det til å plassere musikkbasert miljøbehandling der det hører hjemme: som en del av den personsentrerte omsorgen og det miljøterapeutiske arbeidet, og ikke som en aktivitet ved siden av, sier Molvik.
