Siste nytt
Hvorfor bør en bruke tid på frivillig arbeid?
– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus. Han er spesielt opptatt av de positive effektene for eldre menn, siden denne gruppen tilsynelatende er ekstra sårbar for ensomhet.
Målte bevegelsesmønsteret til 8000 eldre: Ståing og gåing tok mer plass i hverdagen enn forventet
Stillesitting utgjør den største delen av våkentiden til eldre som bor hjemme, og den øker med alderen. Men forsker og fysioterapeut Karen…
Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?
Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos…
VR-opplæring i demens: gir studenter bedre forståelse og trygghet i praksis
VR-opplæring gir studenter mulighet til å trene på realistiske situasjoner i demensomsorgen. En evaluering fra Fagskolen Aldring og helse viser…
Gratis webinar: Støtte til yngre personer med demens og deres pårørende i hverdagen
Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterer til webinar 8. oktober om hvordan tjenestene kan støtte disse familiene bedre.
Kan egg beskytte mot demens?
Egg kobles til lavere risiko for Alzheimers i en ny studie. Men hvor mye betyr det egentlig, og bør vi begynne å spise mer egg?
Vil vite mer om depresjon blant eldre i Norge
5 eksperter innen alderspsykiatri har vurdert depresjon blant 413 eldre , kun basert på data fra en spørreundersøkelse. Målet er å finne de beste…
Finnes det alternativer til medisiner mot kronisk smerte blant eldre?
Kronisk smerte er blant de vanligste lidelsene hos eldre i dag. De hyppigste årsakene er artroser, slitasjegikt i ryggen eller nakken og smerter i musklene. Kroniske smerter er ofte underbehandlet. Paracetamol er fortsatt førstevalget, og bruk av opioider og ikke-steroide betennelsesdempende midler innebærer risiko. Annen behandling, som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi, utnyttes ofte i for liten grad, til tross for dokumentert effekt, forteller en ny studie.
– Munnen må få plass i demensomsorgen
– Dårlig munnhelse kan føre til smerter, infeksjoner, dårlig ernæring og økt uro hos personer med demens. Det øker også risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Likevel havner munnstell ofte nederst på prioriteringslisten, skriver Anne-Marte Stubhaug Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (Vest). I et debattinnlegg i Sykepleien skriver hun at munnstell lett glipper, men at små grep kan gi stor gevinst for personer med demens.





