Det er dermed behov for kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene kan møte en stadig eldre innvandrerbefolkning.
– Mange av de tyrkiske innvandrerne ønsket at barna skulle ivareta dem dersom helsen sviktet, og foretrakk dette framfor sykehjem. De ønsket i mindre grad at pleie og omsorg skulle utføres av eller overlates til det offentlige, sier Anne-Sofie Helvik i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Hun har bidratt til to nye studier om tyrkiske innvandrere i Norge.
Forventningsgap mellom generasjonene
– Norskfødte med innvandrerforeldre ønsker fortsatt å ta ansvar for foreldrene sine, men ser samtidig behovet for offentlige tjenester. Det skaper et gap mellom foreldrenes forventninger og det barna opplever som realistisk i dagens Norge, sier Helvik.
Forskerne intervjuet 17 tyrkiske innvandrere over 60 år og 18 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18 til 36 år. De eldre deltakerne hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i 27 år. Funnene sier noe om deltakernes erfaringer og forventninger, og kan ikke uten videre generaliseres til alle tyrkiske innvandrere i Norge.
– I begge studiene ønsket alle deltakerne at intervjuene skulle foregå på tyrkisk og gjennomføres av en person med tyrkisk kulturbakgrunn. Kultursensitivitet i forskning er viktig. Det er interessant at dette ønsket også gjaldt norskfødte med innvandrerforeldre. Det kan tyde på at de har en sterk tyrkisk kulturtilhørighet, sier Helvik.
Økende omsorgsbehov – uavhengig av kulturbakgrunn
Andelen eldre i befolkningen i Norge øker, og det offentlige vil kunne få vansker med å gi omsorgstjenester til et stadig høyere antall eldre med omfattende omsorgsbehov. Dette gjelder uansett kulturbakgrunn.
– Blant innvandrere ble hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i liten grad sett på som et akseptabelt alternativ, sier Helvik.
Andre studier fra USA og Europa finner at eldre immigranter fra land som Iran, Irak, Vietnam og Bosnia-Herzegovina ofte forventer at familiemedlemmer tar pleie- og omsorgsansvaret når helsen svekkes og sykdom oppstår.
I motsetning til foreldregenerasjonen sier flere av de norskfødte med innvandrerforeldre at de ikke forventer den samme familieomsorgen når de selv blir gamle.
– Endringene i forventningene viser at det er et dynamisk samspill mellom kulturen foreldrene har med seg og det norske samfunnets forventninger, verdier og normer, sier Helvik.
Vanskelig å innfri foreldrenes forventninger
Norskfødte med innvandrerforeldres ønske om å hjelpe foreldrene med pleie og omsorg bygger både på kulturelle verdier og på kjærlighet, respekt og en opplevelse av ansvar.
Samtidig opplever de at ønsker og forventningene fra foreldrene, storfamilien og det tyrkiske lokalmiljøet kan være krevende å forene med livet i Norge.
I tyrkiske familier har det tradisjonelt vært vanlig at foreldrene flytter inn hos ett av barna slik at flere generasjoner bor sammen. Barna tar ansvar for omsorgen og utfører praktisk pleie etter behov.
– Norskfødte med innvandrerforeldre ønsker å ta dette ansvaret, selv om det i Norge kan være krevende å få det til å fungere, sier Helvik.
Det handler om praktiske, økonomiske og følelsesmessige utfordringer.
– Det er praktiske utfordringer med for eksempel boligens størrelse og utforming. Videre er det også økonomiske utfordringer ved redusert yrkesdeltakelse for å ivareta foreldrenes behov. Emosjonelle utfordringer på grunn av endringer i samspillet i familien og norskfødtes deltakelse i samfunnet ble sett på som mulige barrierer for å gjennomføre familiepleie fullt ut, sier Helvik.
– Selv om det for de norskfødte med innvandrerforeldre vil kunne være aktuelt med støtte fra offentlige kommunale helsetjenester, eventuelt betalt privat omsorg, så vil de ikke gi fra seg hele ansvaret for pleien.
Se familiens ansvar og det offentliges ansvar i sammenheng
Hun mener studiene kan bidra til en bedre forståelse av hvordan kulturell bakgrunn og samfunnet en lever i påvirker synet på pleie og omsorgstjenester.
– Å ha en balansert tilnærming som innlemmer både familieansvar og offentlig omsorg vil kunne bidra til god livskvalitet for eldre innvandrere og deres yngre familiemedlemmer, sier hun.
Referanser
Büşra Nur Temür, Nilgün Aksoy, Lillian Karlsen, Anne-Sofie Helvik (2026): Family care reflections and expectations among 2nd generation Turkish immigrants in Norway: A qualitative study, Social Science & Medicine, Volume 393, 2026, 119046, ISSN 0277-9536, https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2026.119046
Şahin, S., Temür, B.N., Öncel, S., Aksoy, N. and Helvik, A.-S. (2025): The Experiences of Healthcare Services and Ageing Among Older Turkish Immigrants: A Qualitative Study. J Adv Nurs, 81: 6625-6634. https://doi.org/10.1111/jan.16763
